Mange minoritetsspråklige foreldre syns det vanskelig å følge opp barnas skolegang på grunn av manglende norskkunnskaper. På Strømmen videregående skole har de tatt grep for å bedre situasjonen.
Strømmen er en av sju skoler som har deltatt i et prosjekt i regi av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). De valgte å gripe fatt i lærere i faget utdanningsvalg og foreldre med svake norskkunnskaper. Ved hjelp av kursing og tilrettelegging på flere språk, lærte både foreldre og lærere mer om strukturen i videregående opplæring.
Et eksempel på samarbeid mellom foreldre, elev og kontaktlærer er også skildret i filmen.
NAFO-prosjektet som Strømmen videregående skole deltok i, varte i to år og startet i 2009. De sju prosjektskolene hadde alle mange minoritetsspråklige elever, og de prøvde ut ulike former for foreldresamarbeid.
Hvorfor er foreldresamarbeid så viktig?
I prosjektrapporten fra NAFO blir forskningen til Hattie blir trukket fram flere ganger. Han hevder at skole/hjem-samarbeid er viktigere for elevenes læringsutbytte enn sosioøkonomisk status.
Stikk i strid med eldre forskning sier altså Hattie (2009) at det ikke nødvendigvis er barn av foreldre med høyt utdanningsnivå som vil gjøre det best på skolen. Ifølge Hattie er det avgjørende at de foresatte har:
- forventning til sine barns skoleprestasjoner
- interesse for sine barns skolearbeid hjemme og på skolen
- samtaler med sine barn om skoleframgang
Engasjerte foreldre gir barn og unge de beste forutsetningene for å lykkes i livet – uavhengig av utdanningsnivå.
Hva kan skolen gjøre?
Foreldre med dårlige norskkunnskaper får ikke den informasjonen de trenger for å følge opp barna sine. I NAFO-prosjektet utviklet skolene en rekke tiltak for å bedre samarbeidet med minoritetsspråklige foreldre. De viktigste tiltakene var:
- Bruk av tolk på foreldresamlinger
- Bruk av tolk i samtaler med foreldre og elev
- Møte med foreldre før skolestart
- Informasjon til foreldrenes om deres påvirkningskraft i tråd med nyere forskning
- Oversettelse av viktige dokumenter
- Invitasjoner gjennom epost og telefon
Gjennom disse tiltakene opprettet skolene dialog og samarbeid med de minoritetsspråklige foreldrene. Et sentralt mål i prosjektet var å utjevne sosiale forskjeller. Gjennom å fortelle om viktigheten av å ha forventninger og vise interesse for barnas skoleprestasjoner, ønsket de å oppmuntre til større engasjement.
Hjem/skole-prosjektet skulle også forhindre at foresatte følte seg fremmedgjorte overfor skolen. Skolen og foreldrene samarbeidet om å ha de samme forventninger til elevenes skoleprestasjoner. På den måten er det enklere å unngå̊ at elevene lever i to ulike verdener.
Hva er utbyttet?
Erfaringene fra prosjektet var jevnt over positive. Skolene som satset spesielt på lesing rapporterte om økte leseferdigheter og leselyst. De minoritetsspråklige foreldrene leste mer sammen med sine barn enn tidligere, både hjemme, i aktiviteter på skolene og bibliotekene.
Skolene rapporterte at bibliotekssamarbeidene førte til at flere minoritetsfamilier oppsøker og benytter seg av dem som følge av prosjektet.
Prosjektet førte også til at enkelte skoler ble bevisste på at minoritetsspråklige foreldre har behov for ulik informasjon. Som en konsekvens av dette innførte de egne foreldremøter for denne gruppen.
Tilbakemeldingene fra foreldrene var også positive. Mange uttrykte at de fikk bedre innblikk i barnas skolehverdag og i utdanningssystemet. De opplevde at de ble viktige støttespillere i barnas læringsarbeid. I tillegg har prosjektet ført til at foreldrene har blitt bedre kjent seg imellom og etablert nye nettverk.
Litteratur:
John Hattie har forsket på blant annet hvordan foreldres engasjement påvirker barnas prestasjoner. Les forlagets omtale av den aktuelle publikasjonen: Hattie, John 2009: “Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analysis relating to achievement”. Routledge.
Skriv ut
