Karriereveiledning for nyankomne flyktninger

Article tema
Karriereveiledning for nyankomne flyktninger

Karriereveiledning anbefales for nyankomne flyktninger og er et viktig integreringstiltak.

Hvorfor skal nyankomne flyktninger få tilbud om karriereveiledning mens de bor i mottak eller når de nettopp er bosatt i en kommune? Bør de ikke lande, finne seg til rette og lære seg norsk før de begynner å tenke på videre utdanning eller jobb?

Forsøk med karriereveiledning til denne målgruppa viser at tidlig karriereveiledning har positiv effekt. Flyktninger som har bodd kort tid på mottak er faktisk de som har størst utbytte av dette tiltaket. Det kom frem i Opinions evaluering av tilbudet i 2016.

Forsøk med karriereveiledning

Åtte karrieresentre har prøvd ut karriereveiledning med tolk for nyankomne flyktninger på asylmottak siden 2016. Flyktningkrisen i 2015 avdekket et stort behov for utvikling av nye tjenester og tiltak for nyankomne flyktninger.

Både private, frivillige og offentlige aktører brettet opp ermene og satte i gang med en rekke aktiviteter for å inkludere flyktningene i det norske samfunnet.   

Formålet med å gi nyankomne flyktninger et tidlig tilbud om karriereveiledning er at den enkelte skal bli bedre rustet til å ta informerte valg, slik at de kan komme raskere i arbeid og forsørge seg selv og sin familie.

Ambisjonen er også at utprøvingen skal bidra til at målgruppen raskere kommer i gang med individuelt tilpasset kvalifiseringsløp i introduksjonsprogrammet.

Kompetansekartlegging

Kompetanse Norge fikk i 2016 i oppdrag å utvikle ett digitalt verktøy der flyktningene selv kunne registrere hvilken utdanning og kompetanse de hadde, mens de bodde på asylmottak og ventet på å bli bosatt i en kommune.  

IMDi overtok ansvaret for kartleggingsverktøyet kalt Kompass i 2017. I perioden fra juli 2017 til januar 2019 har om lag 1300 personer, eller om lag36 prosent av alle mottaksbeboere, registrert sin kompetanse i Kompass.

Verktøyet har vært tilgjengelig på alle ordinære asylmottak siden juni 2018. Målet med Kompass er å gi kommuner og andre integreringsaktører et bedre grunnlag for å utforme tilbud og tjenester til den enkelte flyktning, for eksempel videre kvalifisering.

Dette vil gi den enkelte flyktning bedre tilpassede tjenester slik at de kan komme raskere over i utdanning og arbeid.   

Integreringsmottak

I 2016 startet også utprøvingen av integreringsmottak. Det har blitt prøvd ut ulike modeller i Oslo, Bodø, Steinkjer, Larvik og Kristiansand.

Asylmottak, vertskommune, karrieresentre og Nav har samarbeidet tett om å tilby flyktningene et fulltidsprogram med blant annet norskopplæring, samfunnskunnskap, kompetansekartlegging og karriereveiledning.  

I «Evaluering av integreringsmottak» trekker Rambøll spesielt frem karriereveiledning som et viktig tilbud ved integreringsmottakene. Rambøll anbefaler at det bygges videre på dette tiltaket.

Ifølge rapporten fører karriereveiledningen til at beboerne er mer bosettingsklare, og kommer raskere i gang med godkjenning av utdanning og med yrkes- og utdanningsrettede aktiviteter i introduksjonsprogrammet.

Rambøll mener at karriereveiledning er viktig fordi «den gir kunnskap om hva det vil si å leve og arbeide i Norge, og fordi den stimulerer til refleksjon om egne ønsker, behov og muligheter. Gjennom yrkes- og karriereveiledningen er det lagt vekt på å skape forståelse for hvordan det norske velferdssamfunnet fungerer og hvorfor det er høye forventninger til å delta i det norske arbeidsmarkedet.»  

Erfaringer med karriereveiledning for flyktninger  

En av karriereveilederne som har bidratt med å veilede nyankomne flyktninger ved integreringsmottaket i Larvik er Sonja Susnic. Karrieresenteret i Vestfold samarbeidet tett med blant annet Nav-veiledere i prosjektet og har utviklet et eget hefte om hvordan de organiserte veiledningen. 

Bilde
Sonja Susnic
Bildetekst
Sonja Susnic

På grunn av få asylankomster ble integreringsmottaket i Larvik nedlagt høsten 2019.

Prosjektperioden var både lærerik og utviklende samtidig som den var krevende og utfordrende, ifølge Susnic. «Vi har gått gjennom ulike faser. Oppstarten var den tyngste da lite var klart og vi måtte starte med veiledning individuelt og i gruppe uten at støttesystemer og rutiner var på plass. Vi skulle «bygge båten mens vi rodde» og det var slik det var.»  

Godt samarbeid

Sonja Susnic trekker frem godt samarbeid mellom karrieresenteret, Nav, kommune og mottak som en suksessfaktor i forsøket.

«Det å jobbe i et godt fungerende tverrfaglig team var til stor støtte og gjorde prosessen enklere enn om samarbeidet ikke hadde fungert. Alle parter i prosjektet var positive til å jobbe sammen og til å gi det lille ekstra.»

Rambøll trekker i rapporten frem at utprøvingen med integreringsmottak var preget av innovasjon og stor vilje til å prøve ut nye arbeids- og samarbeidsformer. Utprøvingene har også medført at deltakerne har opparbeidet seg en sterkere tverrsektoriell kompetanse og forståelse for integreringsfeltet.

Dette kan Susnic bekrefte. «Å utvikle noe nytt var det som har vært artigst med prosjektet og å få delta på kompetansehevning og lære av andre i prosjektet. Vi har måttet ta ting på sparket, takle endringer og tilpasse vårt opplegg underveis når uforutsette hendelser har inntruffet.»  

Tilpasning av karriereveiledningen  

Karrieresenteret har både gjennomført individuelle veiledninger og gruppeveiledninger, og har hatt mange ulike gruppesammensetninger.

«Vi har både hatt grupper der deltakerne snakket fire ulike språk og mer homogene grupper der alle snakket samme språk. Størrelsen på gruppene har også variert mye fra fem til 25 deltakere.

I tillegg har utdanningsnivået variert i gruppene. Vi har hatt grupper med stor variasjon i utdanningsnivåer og mer homogene grupper. I en gruppe var nesten alle deltakerne høyt utdannende.»

Susnic forteller at de har tilpasset innholdet og formen til de ulike gruppene med temaer som NOKUT, Samordna opptak, kompletterende utdanning og lignende.  

Slik har Karrieresenteret i Vestfold tilpasset karriereveiledningen til ulike personer og grupper:  

Aktiviteter som var gjennomførbare

I grupper med mange språk og flere tolker hadde de klare regler for hvordan kommunikasjonen skulle foregå. Tolkene var flinke til å si ifra når kommunikasjonen ikke fungerte. Med store grupper eller grupper sammensatt av deltakere med mange språk erfarte de at aktivitetene tok mye lenger tid enn de hadde tenkt seg.  

Visuelle virkemidler

I grupper med mange deltakere med lav utdanningsbakgrunn valgte de å ha mye gruppearbeid med tavle og bilder. Karriereveilederne brukte tavla til å tegne og visualisere mens de pratet og forklarte. I tillegg benyttet de Jobpics-kortene og RIASEC-systemet oversatt til flere språk for å visualisere.  

Aktiviteter som gir læring

Karriereveilederne varbevisst på valg av metode og egen språkbruk for å tilpasse veiledningen til deltakere med ulik utdannelsesbakgrunn. Ulike læringsstiler gir forskjellig læringseffekt.

Mange husker opplevelser bedre enn fakta, særlig om det er knyttet følelser til opplevelsene. Derfor valgte de å ha varierte aktiviteter som gir læring på ulike måter i karriereveiledningen.

Karriereveiledning i bosettingskommuner

Mens antall asylsøkere har blitt færre de siste årene har antall flyktninger som kommer til Norge som overføringsflyktninger økt.

I 2019 har fire karrieresentre i Viken, Troms og Finnmark og Innlandet i samarbeid med 13 bosettingskommuner prøvd ut kompetansekartlegging og karriereveiledning for overføringsflyktninger og familiegjenforente flyktninger.

Disse gruppene blir vanligvis direkte bosatt i en kommune uten å være innom et asylmottak.  

Karrieresenterne har prøvd ut karriereveiledning med utgangspunkt i ulike metoder og verktøy og med ulikt omfang.

Mens karrieresenterne i Viken først og fremst har gjennomført individuelle samtaler, har karrieresenteret i Troms og Finnmark tilbudt gruppeveiledninger over elleve moduler. Karrieresenteret i Innlandet har vekslet mellom individuelle veiledninger, gruppeveiledninger og trekantsamtaler.    

Samtlige av karrieresentrene rapporterer om positive erfaringer og tilbakemeldinger fra deltakerne i utprøvingene. Karriere Troms har hatt god erfaring med kurset «Klart jeg kan», som har fungert svært godt for flyktninger med lite eller ingen utdanning og lite jobberfaring.

«Klart jeg kan» er et kurs i flere moduler som Karriere Troms har tilpasset minoritetsspråklige. Kurset er fundert på en tro på at alle mennesker har noe å bidra med. Modulene har spesielt fokus på det å ta gode valg, utvikle selvbevissthet og mestre overganger.

Tidlig tilbud om karriereveiledning  

Erfaring viser at god kartlegging av flyktningers kompetanse og målrettet karriereveiledning er et viktig element for å etablere et effektivt og godt opplæringsarbeid for nyankomne flyktninger. 

I Fafo-rapporten «Kompetansekartlegging og karriereveiledning av nyankomne flyktninger», som evaluerer utprøvingen, anbefaler Fafo at karriereveiledning til flyktningene bør tilbys som en prosess, med tidlig oppstart (ved/før bosetting), og jevnlig oppfølging.

Karrieresentre og kommuner bør derfor samarbeide om å gi et oppfølgingstilbud til flyktninger i introduksjonsprogrammet.

I rapporten påpeker Fafo at god informasjon om flyktningers kompetanse og karrieremuligheter også må følges opp med ressurser til gode opplæringstiltak, for å bedre overgangen til arbeid og videre utdanning.

Bilde
Sonja Susnic med deltakere

Tre hovedvirkninger av integreringsmottak:

  1. Beboerne er mer bosettingsklare fordi en i større grad har lagt vekt på deres forutsetninger, behov og muligheter i valg av bosettingskommune. 

  1. Beboerne kommer raskere i gang med yrkes- og utdanningsrettede aktiviteter fordi de har påbegynt dette arbeidet i integreringsmottakene gjennom (obligatorisk) yrkes- og karriereveiledning som inngår i fulltidsprogrammet. 

  1. Beboerne kommer raskere i gang med godkjenning av utdanning fordi dette inngår som tema i yrkes- og karriereveiledningen i fulltidsprogrammet. 

    (Evaluering av integreringsmottak, Rambøll, 2017.)

Sonja Susnics tips til karriereveiledere som skal veilede nyankomne flyktninger:

God kartlegging av kompetanse 
Sett av god tid i første individuelle samtale for en grundig kompetansekartlegging.

Dette er viktig for veien videre for den enkelte.

Det er særlig viktig å kartlegge utdanningsnivå og ferdigheter i engelsk. 

Det er mange utdanninger og skoler som krever tilstrekkelige engelskkunnskaper ved opptak.

Se Samordna opptak.

Kartlegge med livslinje
Det kan være nyttig å bruke "livslinje" for å kartlegge den enkeltes bakgrunn.

Denne metoden gir en bedre flyt og åpenhet i samtalen, framfor å sitte å intervjue med et skjema foran seg.  

Visualisere 
Det er lurt å bruke bilder og visualisere med tegning når man prater. 

Ta pauser 
Begrens informasjonen, for det blir fort for mye. Ta ofte pauser, oftere enn vanlig.

Humor 
Bruk humor og vær positiv!  

Karrierelæring 
Bruk oppgaver som bygger på teori innen karriereveiledning og ha en rød tråd slik at du vet hvorfor du gjør de valgte aktivitetene.

Aktivitetene skal gi læring og bidra til at den enkelte kan ta gode valg og mestre utfordringene i overgangen til det norske samfunnet.