Som rådgiver og karriereveileder ved voksenopplæringen, er dette essensen i historiene til mange av deltakerne. Deltakerne går i norskopplæring hos oss som en del av sitt introduksjonsprogram. Målet i et introduksjonsprogram er å lære seg norsk og komme raskt ut i arbeid eller utdanning.
Noen deltakere har vært i Norge i bare noen måneder, mens andre har vært her i noen år. Noen har flere år med høyere utdanning fra hjemlandet, andre har ikke fullført grunnskole. Felles for de fleste er at de ønsker hjelp og veiledning til å legge en god plan for å nå sine mål for arbeid og inkludering i Norge.
Å ta gode og informerte valg er ikke alltid enkelt. Særlig ikke hvis konteksten du skal ta dette valget i er relativt ny for deg, og annerledes enn den du er vant til. Norsk arbeidsliv er veldig annerledes enn for eksempel arbeidslivet i Eritrea eller Afghanistan.
Helhetlig og systematisk
Det er mye god veiledning som gjøres på voksenopplæringssentrene og i introduksjonsprogram rundt omkring. Samtidig er ikke veiledningen så helhetlig og systematisk som den kunne ha vært, sett i et karriereveiledningsfaglig perspektiv.
Den er ikke systematisk i den forstand at veiledningen foregår i mange forskjellige settinger, av mange ulike personer. Det gjøres av programrådgiver i introduksjonsprogrammet, av rådgivere på skolen og av lærere, men ikke nødvendigvis med likt fokus og forståelse.
Veiledningen er ikke helhetlig på den måten at vi gjerne snakker om yrkesmål og utdanningssystemer, men ofte ikke om å utvikle forståelsen av seg selv for å håndtere egne karrierevalg.
Startboks for introdeltakere
I 2017 startet Oslo voksenopplæring Helsfyr sammen med Felles Introduksjonsprogram i Groruddalen (FIG) opp et karriereveiledningsprosjekt for deltakere i norskopplæringen som også har introduksjonsprogram.
Bakgrunnen var at partene som samarbeider om oppfølging av deltakerne så et behov for mer helhetlig karriereveiledning og samarbeid om og med deltakerne.
Prosjektet har blitt videreutviklet gjennom prosjektperioden, og heter nå Startboks: modell for karriereundervisning. Prosjektet er en del av Delprogram sysselsetting i Groruddalssatsingen, i samarbeidet med FIG, Oslo Voksenopplæring Servicesenter og nå introduksjonsprogrammet i NAV Grorud.
Tilpasset minoritetsspråklige
I 2017 var prosjektet i Tromsø på let etter gode verktøy for karriereveiledning. Der fikk vi en innføring i hvordan Tromsø jobber med sine introduksjonsdeltakere. Et av tiltakene de bruker er Klart jeg kan-kurset som Karriere Troms har tilpasset og skreddersydd spesielt til bruk for minoritetsspråklige.
Kurset bygger på en bred forståelse av karriereveiledning der det er rom for, og fokus på, utvikling av ferdigheter og kompetanse for å håndtere egen yrkesdeltakelse og karriere. På kurset får deltakerne snakke, reflektere og øve seg gjennom moduler som bidrar til økt bevissthet rundt egen kompetanse og egne ressurser.
Modulene i kurset omhandler temaer som valg og endring, selvtillit og selvfølelse, identitet og roller, og yrke og utdanning. Et mål er at deltakerne gjennomfører kurset på et tidlig tidspunkt i introduksjonsprogrammet.
Formålet er at det skal gi deltakerne et godt utgangspunkt for så tidlig som mulig å ta gode valg for seg selv og sin deltakelse i norsk arbeidsliv. Det brukes derfor morsmålsassistent i Klart jeg kan-kurset.
Deltakerne skal sitte igjen med bedre kompetanse og bevissthet om seg selv når det gjelder arbeid og kvalifisering, i tillegg til en ressurs-CV som beskriver deres ressurser og egenskaper som ikke bare er betinget av tidligere arbeidserfaring.
En styrket samhandling
Etter studieturen til Tromsø bestemte vi oss for å forsøke "Klart jeg kan" som et ledd i en mer helhetlig karriereveiledning i prosjektet. Vi valgte bevisst å ha en lærer og en karriereveileder/rådgiver fra voksenopplæringen, og en programrådgiver fra Felles introduksjonsprogram i Groruddalen sammen som kursveiledere.
Dette ga oss mulighet til å spille på hverandres kompetanse i de ulike modulene, styrke samhandling på tvers og gi et tydeligere signal til deltakerne om at voksenopplæringen og bydelene samarbeidet om gjennomføringen av deres norskopplæring og introduksjonsprogram.
Ikke minst ville det være en fordel med tanke på erfaringer vi gjorde oss underveis, sett fra forskjellige ståsteder.
Bedre selvtillit
I 2018 har vi gjennomført tre kursrunder med "Klart jeg kan". I de to siste kursrundene la vi til et tilbud om ekstra veiledning om utdanning og yrkesmuligheter individuelt og i mindre grupper, i tillegg til selve kurset.
Som seg hør og bør når man forsøker noe nytt, så har vi hatt både utfordringer og oppturer. Utfordringene har stort sett vært knyttet til logistikk og hvordan vi best mulig kan få til en god praktisk gjennomføring av kursrundene.
Oppturene har uten tvil knyttet seg til tilbakemeldingene fra deltakerne selv. I gruppene har vi hatt både livlige og heftige diskusjoner, viktige refleksjoner og kulturelle oppklaringer.
Det har vært noe alvor, et par tårer, og ikke minst mye latter. Vi har lært og drøftet begreper både på norsk og på deltakernes morsmål som er viktige når man snakker om kompetanse, egenskaper, ressurser og arbeidsliv.
Tilbakemeldingene fra alle tre kursrundene viser at deltakerne gjennomgående oppgir at de har bedre selvtillit, og opplever styrket motivasjon til å lære norsk og å legge en plan for framtidig arbeidstilknytning i Norge.
En av deltakerne sa det slik: «Nå er jeg ikke lenger redd». Felles for alle er at de har blitt mer bevisst sine egne ressurser og hvordan disse kan brukes for å nå framtidige mål. Flere deltakere mente at dette er et kurs som alle burde få tilbud om.
Hvorfor er "Klart jeg kan" nyttig?
Klart jeg kan-kurset er blant annet fundert på et positivt menneskesyn og løsningsfokusert tilnærming (LØFT). I det ligger det en tro på at alle mennesker har noe å bidra med, og at alle har en karriere. Det handler om at dersom vi snakker om det positive hvert enkelt menneske har med seg, får vi også mer av nettopp dette.
Det handler ikke bare om hvor mye skolegang deltakerne har fra hjemlandet, men også om hvordan alle har ressurser som er nyttige i arbeidslivet. Deltakerne må bare få tak på hva disse ressursene er, og hvordan de kan brukes og utvikles.
Sist, men ikke minst, handler det om at deltakerne sitter igjen med en tro på at de kan bidra, og at de er i stand til å sette en plan for sin framtid i Norge ut i livet.
Fokuset i "Klart jeg kan" er at deltakerne skal komme inn i en prosess der de blir bevisst sine muligheter i et nytt samfunn, sett i lys av hvilke ressurser og ønsker de har med seg, og dermed kunne vurdere ulike muligheter og ta valg for egen framtid.
"Klart jeg kan" kan også ses i sammenheng med læring av karrierekompetanse, eller det engelske begrepet Career Management Skills (CMS). European Lifelong Guidance Policy Network (ELGPN) definerer Career Management Skills slik:
CMS refererer til en rekke kompetanser som setter mennesker i stand til å kunne planlegge, utvikle og styre sin egen karriere på en strukturert måte.
Dette inkluderer ferdigheter i å kunne samle, analysere og anvende informasjon både om utdanning, arbeid og seg selv, ferdigheter i å håndtere overgangsfaser i livet og ferdigheter i å ta valg. (European Lifelong Guidance Policy Network, 2008).
Karrierekompetanse
Erik Hagaseth Haug (2016) skriver at en forståelse av CMS kan være «allmenne kompetanser som understøtter individets forståelse av seg selv og sin utvikling av utdannings- og yrkesvalg i samspill med samfunnet vi lever i».
Videre trekker han fram at ELGPN sin definisjon av karrierekompetanser ligger nært opp til Bill Laws og Anthony Watts’ DOTS-modell. Her er det snakk om fire konkrete kompetanseområder man kan lære og utvikle karrierekompetanse gjennom:
- Decision learning - å kunne ta gode valg (kunnskap om ulike måter valg kan tas på, egne bevisste eller ubevisste valgstrategier, bevissthet om hensiktsmessigheten i ulike valg)
- Opportunity awareness - kunnskap om muligheter (hva innebærer ulike muligheter og hvordan kan man gripe disse)
- Transition learning - å mestre overganger (håndtere overganger mellom utdanning og arbeidsliv, fra arbeidsledighet til arbeid, fra en jobb til en annen)
- Self awareness - selvbevissthet (å kunne identifisere egne interesser, behov og kompetanse)
Innsyn gir utsyn
Klart jeg kan-kurset har temamoduler med fokus på disse fire områdene, og kanskje spesielt fokus på det å ta gode valg, utvikle selvbevissthet og mestre overganger.
Kurset innebærer med andre ord noe mer enn informasjon og veiledning om utdanningssystem og arbeidsmarked – det er noe som bedre kan ruste den enkelte til å håndtere informasjon, og nyttiggjøre seg den på en måte som gjør at han eller hun kan nå sine mål.
Tanken er at kunnskap om seg selv, og ferdigheter i å håndtere denne, vil gi deltakerne bedre mulighet til å navigere seg i opplæring, utdanning og arbeidsliv. Innsyn gir utsyn, og kanskje er det dette deltakerne har opplevd som nyttig i møtet med ukjent terreng etter kræsjlanding i et helt nytt land.
Referanser
Erik Hagaseth Haug (2016). Karrierekompetanse (CMS): en introduksjon.
Hentet på: https://veilederforum.no/content/karrierekompetanse-cms-en-introduksjon
European Lifelong Guidance Policy Network (ELGPN) (2008). Lifelong Guidance Policy Development:
Glossary. Hentet på: http://www.elgpn.eu/publications/browse-by-language/english/elgpn-tools-no.-2-llg-glossary/
Skriv ut
