Nav hjelpemiddelsentral Øst-Viken og Østfold fylkeskommune har et løpende samarbeid for å sikre karriereveiledning for barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Bakgrunnen for dette er en beslutning i Opplæringskomiteen i Østfold fylkeskommune i forbindelse med en høringsrunde av en offentlig utredning av karriereveiledning; NOU: 2016:7 Karriereveiledning for individ og samfunn.
Nav hjelpemiddelsentral er en ressursenhet i Nav med kompetanse på hjelpemidler og tilrettelegging av det fysiske miljøet i arbeid og utdanning. De har kompetanse på områdene syn, hørsel, kognisjon, bevegelse, IKT/kommunikasjon og tegnspråktolk. De samarbeider direkte blant annet med Nav-veiledere, ansatte i tiltak, utdanningsinstitusjonene, Fylkeskommunen, kommunehelsetjenesten og arbeidsgiver/arbeidstaker/studenter.
Denne artikkelen gir tips om hvordan alle som jobber med karriereveiledning, kan jobbe med en inkluderende praksis. Artikkelen bygger blant annet på boka «Career Development and Inclusive practice».
Kriterier for god karriereveiledning
Noe av det vi har gjort sammen, er å arrangere workshops, holde innlegg om temaet på fagdager, og at en rådgiver fra Nav hjelpemiddelsentral deltar på nettverksmøter sammen med karriereveiledere. Vi har også laget heftet Helhetlig karriereveiledning for alle. Formålet med heftet er å presentere noen eksempler og tips som kan benyttes i karriereveiledning for personer med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom. Heftet ligger tilgjengelig på Kvalitetslaboratoriet Karriereveiledning for personer med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom | Kvalitet i karriereveiledning.
Vi leter hele tiden etter ny kunnskap. Vi har kontaktet karriereveiledere på skoler og søkt etter faglitteratur. Vi har drøftet flere ulike idéer. Noen av disse har blitt forkastet, og noen har vi realisert. Under arbeidet ble vi kjent med Gatsbys åtte kriterier for god karriereveiledning, som beskriver god karriereveiledning i skoler. Under piloteringen av kriteriene i England ble det konkludert med at de samme kriteriene skal gjelde for alle, men de kan bli gjennomført på ulike måter. Alle aktiviteter skal ta utgangpunkt i hva som er til den unges beste. Et av kriteriene er «Ivareta hver enkelt elevs behov», og et annet er at «Hver elev bør få mulighet for en personlig veiledning med en kvalifisert karriereveileder.» De åtte kriteriene bygger på forutsetningen om at de skal gjelde for alle, samtidig som de tar hensyn til den enkeltes behov.
Relevant fagbok i arbeidet
I løpet avsamarbeidet vårt har vi kommet over en bok skrevet av Jules Benton og Chris Target, og som er svært relevant for arbeidet vårt. Bokas tittel er “Career development and Inclusive Practice, Strategies for Inclusive Practice in Career Counseling”. Flere av tipsene som blir gitt i denne artikkelen, er hentet derfra. Boka har som mål å utforske hvordan karriereveiledning kan tilpasses på en vellykket måte for å møte ulike behov – sett fra veiledernes perspektiv. En del av boka gjelder forhold særegent for England, Nord-Irland, Skottland og Wales, men ellers er innholdet relevant for norske lesere. Vi har tidligere ikke kommet over litteratur tilsvarende denne boka, og vi anser den som et verdifullt faglig tilskudd.
Tilrettelegging i karriereveiledning
For at alleveisøkerne skal kunne nyttiggjøre seg den karriereveiledningen de får, er det viktig at veilederne kjenner til ulike muligheter for tilrettelegging. Et viktig poeng er at en veileder ikke kan benytte samme tilnærming til alle veisøkere. Det er viktig å spørre om behov fremfor å anta, samtidig som man bør være forberedt på ulike scenarioer. Å stille åpne spørsmål i en veiledningssituasjon er viktig fordi det gir veisøkeren mulighet til å reflektere, utdype egne tanker og uttrykke seg med egne ord.
Kommunikasjon er en kompleks prosess som involverer flere deler av hjernen samtidig. Sykdom eller skade i hjernen kan føre til utfordringer med oppmerksomhet, konsentrasjon, hukommelse og bearbeiding av informasjon. Dette er utfordringer som kan gjøre det mer krevende å motta og forstå informasjon i en veiledningssituasjon.
For enkelte kan det være nyttig med sensoriske hjelpemidler som bidrar til fokus og konsentrasjon. Eksempler på dette er fidget-leker (håndleker opprinnelig designet som hjelpemiddel for personer med ADHD, angst eller konsentrasjonsvansker), stressballer, leire eller tegnesaker. Noen kan også ha bedre utbytte av samtaler som foregår mens man går en tur. Veisøkere med kognitive utfordringer, som ADHD eller autismespekterdiagnoser, kan ha særlig nytte av slike tiltak. Det kan også være hensiktsmessig å sende informasjon på forhånd, og utarbeide et tydelig referat i etterkant av samtalen. Enkelte kan dessuten oppleve småprat som utfordrende, noe som gjør det viktig å ha gjennomtenkte strategier for å skape en trygg og forutsigbar kommunikasjon.
Nedsatt syn
Synet gir oss store mengder informasjon om omgivelsene våre, men denne informasjonen må tolkes av hjernen. Ulike tilstander kan påvirke synsfunksjonen i ulik grad. Selv om det finnes hjelpemidler som opplesning av tekst og skjermlesere, er det viktig å være oppmerksom på at personer som er blinde eller har sterkt nedsatt syn, også går glipp av mye ikke-verbal informasjon. Ansiktsuttrykk, kroppsspråk og oversikt over hvem som er til stede i rommet, er viktige deler av kommunikasjonen. Derfor er det avgjørende å skape trygghet gjennom å beskrive omgivelsene, presentere personer som er til stede, og bruke et klart og presist språk gjennom hele samtalen. Ved behov for hjelpemidler eller tilrettelegging kan Nav hjelpemiddelsentral kontaktes for råd og veiledning.
Nedsatt hørsel
Hørselstap kan ha mange ulike årsaker, men uavhengig av årsak er tilrettelegging viktig. Ikke alle med hørselsnedsettelse bruker høreapparat, og ikke alle leser på lepper. For dem som benytter høreapparat, er det viktig å være klar over at apparatet ikke gjenoppretter normal hørsel fullt ut. I mange situasjoner kan det derfor være behov for tekniske hjelpemidler som forsterker lyd eller reduserer støy.
I samtaler mellom to personer fungerer høreapparat ofte godt, mens det ved møter med flere deltakere kan være nødvendig å bruke mikrofonsystem. Nav hjelpemiddelsentral kan gi råd om aktuelle løsninger og hjelpemidler.
Den enkelte karriereveileder kan også gjøre mye for å legge til rette for god kommunikasjon. Gode lysforhold er viktig, særlig dersom personen leser på lepper. Ansiktet bør være godt belyst og vendt mot den man snakker med. En bør unngå å skjule munnen med hendene, og sørge for å redusere bakgrunnsstøy så langt det er mulig. Det er som regel ikke nødvendig å heve stemmen; veilederen bør heller bruke tekniske hjelpemidler eller tolk ved behov. Samtidig er det viktig å være bevisst eget kroppsspråk og øyekontakt.
Tolketjenester
Noen veisøkere har behov for tolk for å få fullt utbytte av veiledningen. Tolketjenesten er tilgjengelig for døve, døvblinde og hørselshemmede, og kan tilbys både som fremmøtetolk og skjermtolking.
Uten tolk kan viktig informasjon gå tapt for begge parter. En kvalifisert tegnspråktolk bidrar til at kommunikasjonen blir så tydelig og presis som mulig. Nav Tolkebestilling kan kontaktes også når oppdraget blir finansiert av andre offentlige instanser. Nav dekker blant annet tolking i arbeid, høyere utdanning, helsetjenester og dagligliv, mens kommuner og fylkeskommuner har ansvar for tolking i barnehage, grunnskole og videregående opplæring.
Bevegelsesutfordringer og fysisk tilgjengelighet
Dersom en person har utfordringer knyttet til bevegelse eller mobilitet, er det viktig å planlegge den fysiske gjennomføringen av aktiviteter og samtaler. Lokalet må være tilgjengelig for personer som bruker rullestol eller andre hjelpemidler. Det kan innebære å flytte møbler, velge et annet rom eller undersøke tilgjengeligheten på forhånd.
Dette er også viktig ved besøk på skoler, arbeidsplasser eller andre arenaer utenfor egne lokaler. God planlegging bidrar til at alle kan delta på like vilkår, og føle seg inkludert gjennom hele prosessen.
Universell utforming
Universell utforming handler om å skape løsninger som kan brukes av flest mulig, uten behov for spesialtilpasning. I dag tilbyr mange digitale verktøy med innebygde funksjoner som diktering, opplesning av tekst, teksting og skrivestøtte.
For karriereveiledere er det viktig å kjenne til hvilke muligheter som finnes. Dette gjør det lettere å gi relevant informasjon, tilpasse veiledningen til den enkeltes behov, og sikre at budskapet blir forstått og tilgjengelig for alle.
Muligheter og ressurser
For å kunne ta informerte valg kan noen veisøkere ha behov for å utforske alternativer som viser seg å ikke være realistiske. Karriere handler ikke bare om lønnet arbeid. Det å lære ferdigheter, utvikle selvinnsikt og ta valg er verdifullt uansett. Ingen bør ekskluderes fra karriereveiledning basert på antakelser om deres fremtidige arbeidsevne. Et positivt fokus på muligheter og ressurser kan være spesielt viktig for dem som ofte møter barrierer og begrensninger.
Karriereveiledning for alle
Ifølge Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning er målet med karriereveiledning at mennesker blir bedre i stand til å håndtere overganger, og til å ta meningsfulle valg knyttet til utdanning, læring og arbeid gjennom livet. Det må tas hensyn til den enkeltes situasjon, ønsker og muligheter, og det må gis støtte til handling, valg og samfunnsdeltakelse.
Gatsbys åtte kriterier for god karriereveiledning i skoler, og boka «Career Development and Inclusive practice», hevder det samme; aktiviteter og tiltak bør gjennomføres på ulike måter, og være tilpasset den enkeltes behov. Veisøkere er forskjellige, og alle har sin egen karrierevei. Karriereveiledningen som blir tilbudt, må tilpasses den enkeltes behov, den lokale sammenhengen og de mulighetene som finnes.
Referanser
Benton, Jules, Targett, Chris, Career Development and Inclusive Practice, Strategies for Inclusive Practice in Career Counseling, Trotman, Bath 2024
Skriv ut
