– Fortell om utdanning uten fagbrev!

– Vi må ta på alvor at det er forskjell på folk, sier forsker Eifred Markussen ved NIFU, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Han har i mange år forsket på frafall i skolen, og mener tilpasset opplæring er nøkkelen til høyere gjennomføring. Når myndighetene anslår at én av fem ikke har forutsetninger for å fullføre videregående opplæring på fem år, trengs alternativ utdanning.

– Gi disse elevene et tilbud som de kan mestre, sier han.

Markussen mener mulighetene til utdanning på et lavere nivå brukes altfor lite i dag. Lærekandidatordningen og forsøksordningen med praksisbrev gir praktisk yrkesopplæring uten fagbrev. Yrkesopplæringen starter allerede det første året på videregående, og etter to til fire år med praksis i bedrift og teoretisk opplæring ved siden av, får eleven et kompetansebevis.

– Her kan elevene strekke seg mot et mål som er innenfor rekkevidde. Kompetansebeviset viser hva du kan i et yrkesfag, og det ligger nærmere i tid og er mindre omfattende enn et fagbrev. Ordningene er viktige fordi de kan gi elever som står i fare for å falle fra muligheten til å fullføre en opplæring, sier Markussen.

Lite kjent

Det er et problem at få vet hva lærekandidatordningen og ordningen med praksisbrev innebærer. Selv rådgivere i skolen har varierende kunnskap, mener Markussen.

– Lærekandidatordningen har vært en godt bevart hemmelighet helt siden den kom i 2001, sier NIFU-forskeren.

Allerede med Reform 94 ble det innført formell kompetanse på et lavere nivå enn yrkeskompetanse og studiekompetanse. I dag heter det grunnkompetanse. Likevel anbefaler rådgivere sjelden dette til elevene, ifølge Markussen.

– Jeg har møtt rådgivere i ungdomsskolen som er engstelige for å gi feil råd, sier han.

– Men om de tror elevene ikke har forutsetninger for å klare fagbrev, bør de heller råde dem til å begynne på lærekandidat- eller praksisbrevordningen. Rådgiverne bør være konfronterende og tydelige og gi realistiske råd. Det er mange ungdommer som velger feil fordi de ikke får god nok veiledning.

Markussen understreker at grunnkompetansen ikke er noen endestasjon.

– Man kan bygge videre på den og ta fagbrev seinere. Evalueringen av ordningen viser også at motivasjonen for å gå videre til fagbrev kan bli høyere ved å ta praksisbrev. Når man mestrer, vil man mer.

- Trenger holdningsendring

Én av seks slutter i løpet av videregående. Andre stryker i en rekke fag, og får ufullstendig vitnemål. Fem år etter at de gikk ut av ungdomsskolen har bare 70 prosent fullført videregående opplæring. Andelen har ligget stabil i mange år.

– Mange som faller fra har hatt lave karakterer helt siden ungdomsskolen, og en følelse av ikke å få til noe på skolen, sier Eifred Markussen.

Han understreker at det er et mål at flest mulig skal ta fagbrev, men at alternativet til kompetansebevis ofte er en avbrutt utdanning.

– Det er viktig ikke å sammenligne kompetansebevis og fagbrev. For dem som ikke klarer fagbrev, er alternativet ofte et vitnemål fullt av nuller og huller. Med et kompetansebevis har du dokumentert hva du kan.

Markussen opplever at lærekandidat- og praksisbrevordningene har et dårlig rykte hos en del arbeidsgivere, foreldre og rådgivere.

– De er skeptiske til hva de fører til. Det trengs en holdningsendring, vi må få aksept for at det kan være greit å ta yrkesopplæring på et lavere nivå enn fagbrev.

Får de jobb?

Det er ikke forsket på hvordan yrkeslivet blir for dem som tar ordningene. Evalueringen av praksisbrevordningen viser at den i stadig større grad blir sett på som et skritt på veien mot fagbrev, framfor en selvstendig utdanning.

– Vil man få jobb med kompetansebevis i et arbeidsmarked som stiller stadig høyere krav til utdanning?

– Selvsagt vil de med fagbrev stille sterkere i konkurranse med dem med lavere utdanning. Men mange jobber allerede i dag uten fagbrev, og mange vil gjøre det i framtida, sier Markussen.

Han viser til at Statistisk sentralbyrå har beregnet at 16 prosent av de sysselsatte i 2030 vil ha grunnskole, Vg 1 eller ukjent utdanning. I 2010 var denne andelen 22 prosent.

– Hvorfor bør unge ta kompetansebevis, når de får jobb uten?

– Jo mer kompetanse du får og kan dokumentere, desto bedre. Denne typen utdanning kan bety større sannsynlighet for å få både jobb og læreplass enn en avbrutt utdanning. Med et kompetansebevis kan de unge vise hva de kan, og ikke hva de ikke kan. Arbeidsgivere vil se at de klarer å komme på jobb og å lære gjennom praksis i arbeidslivet.

Praksisbrev har foreløpig vært en forsøksordning i noen fylker. Markussen håper den blir et permanent tilbud i alle fylker, slik Stoltenberg-regjeringen foreslo i stortingsmeldingen «På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen».

– Men tilbudet må synliggjøres og bli søkbart, og rådgiverne i ungdomsskolen må ha kjennskap til tilbudet, sier Markussen.