Ordningene er særlig rettet mot dem som ønsker en praktisk opplæring, og vil arbeide mot et nærmere mål enn fagbrev. Eleven får opplæring i bedrift allerede fra det første året i videregående opplæring, og kan dermed begynne en praktisk rettet utdanning rett etter ungdomsskolen.
Disse ordningene dokumenterer ferdigheter i et yrke på et lavere nivå enn fag- og svennebrev. De gir grunnkompetanse, ikke yrkeskompetanse. Men det er mulig å bygge videre på utdanningene, for senere å oppnå fagbrev. En av forskjellene på lærekandidatordningen og ordningen med praksisbrev er hva slags vurdering kandidaten får:
- praksisbrevkandidaten får vurdering etter fastsatte mål, og ordinær vurdering i fellesfagene norsk, matematikk og samfunnsfag
- lærekandidaten blir vurdert etter en individuell plan
Undersøk med inntakskontoret eller fagopplæringskontoret i ditt fylke hvilke ordninger som er tilgjengelige i hvilke fag. «Fagopplæringsboka» er ei nyttig bok som gir oversikt over mulighetene innen yrkesfaglig opplæring. Boka finnes bare i trykt utgave.
Lærekandidat
Den som fullfører lærekandidatordningen oppnår et kompetansebevis som dokumentasjon på kompetansen. Læretiden varierer fra 1-4 år, og det lages en individuell plan for opplæringen etter elevens forutsetninger.
Lærekandidaten prøves etter målene i den individuelle planen. Prøven skal gjennomføres i den bedriften der lærekandidaten har hatt hoveddelen av opplæringen.
Se Buskerud fylkeskommunes håndbok for lærekandidatordningen (PDF).
Praksisbrev
Ordningen med praksisbrev var opprinnelig en forsøksordning fra 2008 til 2011, men tilbudet fortsetter i noen fylker. Kandidaten skal få yrkesrettet opplæring og vurdering etter læreplanmål som er valgt ut for ordningen. Det er ordinær vurdering i fellesfagene norsk, matematikk og samfunnsfag (Vg1 over to år).
Etter to års opplæring i bedrift, kan man avlegge en praksisbrevprøve. Ved bestått prøve får praksisbrevkandidaten et kompetansebevis som dokumentasjon på kompetansen.
Det er foreløpig uklart hva som skjer med praksisbrevordningen. I stortingsmeldingen «På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen» er det foreslått å gjøre det obligatorisk for fylkeskommunene å tilby praksisbrev. Forsøket pågår inntil videre. Siste frist for avleggelse av praksisbrevprøve for elevene er satt til 1. august 2016.
I en spørreundersøkelse gjort av NIFU på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet våren 2013, oppgir fem fylkeskommuner at de har deltatt i forsøket med praksisbrev: Rogaland, Vestfold, Akershus, Hedmark og Oppland.
Forskningsinstituttet NIFU evaluerte forsøksordningen med praksisbrev i de tre pilotfylkene Akershus, Rogaland og Vestfold. De fant at mange brukte ordningen som et skritt på veien mot fagbrev, altså som en mer praksisnær første del av yrkesopplæringen. Forskerne intervjuet elevene før og etter at de begynte i praksisbrevordningen:
«Over 40 prosent av kandidatene i vår survey i 2008 svarte at fullt fagbrev var for vanskelig for dem. De fleste av de som svarte slik er nå lærlinger eller de uttrykker at de har fagbrev som mål. Forsøket må slik sett anses å ha gitt dem større tro på seg selv og økte ambisjoner. »
Tatt i betraktning at praksisbrevkandidatene ofte er ungdom som står i fare for å falle ut av videregående opplæring, konkluderer NIFU blant annet med at gjennomføringen er overraskende god.
Les om en elev sine erfaringer med å ta praksisbrev i salg
Vekslingsmodellen
Utdanningsdirektoratet prøvde også ut en vekslingsordning for skoleåret 2013/14. Denne ordningen innebærte at man begynte i praksis første året på videregående skole. Eleven tegnet lærekontrakt allerede etter et halvt år, og tok teorien som moduler i løpet av læretida.
Seks fylkeskommuner deltok i prøveordningen, innenfor helse- og oppvekstfagene. Målet var å gi elevene en mer fleksibel veksling mellom skole og praksis.
Mange modeller
Det vanligste løpet for yrkesutdanning i videregående skole er å sikte mot å oppnå yrkeskompetanse med eller uten fag-/svennebrev.
Hovedmodellen er to år i videregående skole og to år som lærling. Men det er mange ulike modeller, avhengig av fag. Det finnes særløp og avviksfag. I yrkesfag som ikke er lærefag, oppnår man yrkeskompetanse uten fagbrev. Da avsluttes utdanningen med Vg3 på skole.
For elever som ikke får læreplass, finnes alternativt Vg3. Elevene får ett års opplæring i skole i stedet for to år i bedrift. Fra skoleåret 2013/14 prøver Utdanningsdirektoratet ut et forsterket Vg3 i fem fylker.
Elevene gjennomfører et alternativt tilbud i skolens regi, og de skal kunne ta fagbrev. Fylkeskommunene skal gi elevene minst et halvt år ekstra tid til å ta utdanningen, i samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Forsøket blir evaluert av Fafo.
Voksne med mye erfaring kan gå opp til fagprøven som privatist. De kan få fritak fra kravet om beståtte fellesfag, og ta fag- eller svenneprøven på bakgrunn av dokumentert arbeidserfaring. Disse kalles praksiskandidater, og må ikke forveksles med praksisbrevkandidater.
I en rapport om fag- og yrkesopplæring bestilt av Utdanningsdirektoratet finner du flere eksempler på alternativer til hovedmodellen med to år i skole og to år i bedrift:
«Det kan være elever som tar hele sin opplæring i bedrift, ofte kalt 0+4-ordning. Andre kan ha ett år på skole, men tre år i bedrift. Ofte kalt 1+3-ordning. Det finnes ulike ordninger for å sikre at lærlingene får dekket de krav som ligger i læreplanen. Noen steder er det tillempet som den klassiske lærlingordningen med teori på skolen en gang i uka. Andre steder er det en slags vekslingsordninger med perioder på skolen, eller en form for intensivkurs. Eksamen i de enkelte emnene kan tas som privatist eller i koordinering med de aktuelle skolene.»
I rapporten står det også om overgangen til arbeidslivet for dem med yrkesutdanning. I kapittel fire kan du blant annet lese om hvor stor andel som kommer i jobb etter å ha tatt fagbrev som lærlinger, praksiskandidater og elever (alternativt Vg3).
Tallene viser at det er praksiskandidatene som har høyest sannsynlighet for å være i jobb (96 prosent) året etter at de har tatt fagbrev. Blant lærlingene var 87 prosent i jobb, mens for elevene gjaldt det 82 prosent. 15 prosent av dem som tok fagbrev som elever var utenfor arbeidsstyrken, altså verken arbeidsledige eller i jobb.
Se hele rapporten «Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen» fra Udir
Skriv ut
