I 2021 trådte den nye integreringsloven i kraft. Ifølge loven har flyktninger og innvandrere som kvalifiserer for introduksjonsprogrammet, med unntak av ukrainere, en rett og en plikt til å gjennomføre karriereveiledning. Kommunen har ansvar for introduksjonsprogrammet og fylkeskommunen for karriereveiledningen.
Dette innebærer en god del samkjøring.
– Det var ganske nytt for oss å samarbeide med Veiledningssentret rundt denne oppgaven som våre rådgivere i stor grad hadde gjort selv, forteller Gunn-Heidi Talberg, avdelingsleder ved Flyktningkontoret i Bærum kommune. Hun er Flyktningkontorets koordinator for samarbeidet mellom kommunen og fylkeskommunen. Det er hun som sørger for å finne gode rutiner og samarbeidsformer, også når ting ikke fungerer helt optimalt.
Begynte samarbeidet tidlig
Allerede i 2019, i forkant av at Integreringsloven trådte i kraft, startet kommunen og veiledningssenteret forberedelsene med et samarbeidsprosjekt.
– Vi begynte med noen møter for å organisere arbeidet og finne rutiner. Da satt vi oss ned for å finne ut av hvor vi skulle være, hvem som skulle gjøre hva, suksesskriterier for å få det til og hvordan informasjonsflyten skulle være, forteller Talberg.
– Vi brukte ganske mye tid på forarbeidet og prøvde å gjøre rutinene enkle, legger Clare Seville til. Hun er karriererådgiver i karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Asker og Bærum.
Sammen har de gjennomført flere workshops med karriereveiledere fra Veiledningssenteret og rådgivere fra Flyktningkontoret. Tidvis har også Nav og voksenopplæringen deltatt.
– Workshopene har vært kjempefine for å samkjøre oss med hvilke kulturer vi kommer fra, så man ikke sitter på hver sin tue, men føler at dette er et arbeid vi gjør sammen, forteller Talberg.
I workshopene har de diskutert forskjellige caser med både suksesshistorier og mer utfordrende situasjoner. De har snakket om karrierelæring, informasjonsutveksling, hvilke virkemidler som brukes og hvordan de jobber på ulike måter.
– Vi har ikke samarbeidet med kommunen tidligere, så det har vært mye læring for oss, påpeker Seville, og legger til: – Jeg vil si det er et vellykket samarbeid som har gått ganske smooth.
Geografisk nærhet og tydelig ansvarsfordeling
En viktig del av samarbeidets suksess, som begge påpeker, er at både Flyktningkontoret og Veiledningssenteret ligger geografisk sett nært.
– Vi ble raskt enige om at veiledningen skal foregå der flyktningene er, og det tar meg fem minutter å gå, sier Seville.
Med kort avstand og tydelig ansvarfordeling med én kontaktperson fra hver enhet, forteller de at kommunikasjonen mellom Flyktningkontoret og Veiledningssenteret har gått fint.
– Jeg vet det er et problem i andre kommuner, at det ikke er én i kommunen som holder i samarbeidet. Det er spredd på mange, og da kan det bli fort bli litt kaotisk.
– Vi har hatt utrolig stor nytte og glede av å ha én person å forholde oss til i kommunen. Det er noe jeg virkelig vil anbefale, påpeker hun.
På tross av utfordringer rundt kartleggings- og kommunikasjonsverktøy, har de funnet rutiner på å kommunisere og overføre informasjon og notater.
– Vi har vært veldig praktiske i tilnærmingen. Det viktigste har jo vært å få gjennomført, sier Talberg.
Flyktningrådgiver til stede
En del av samarbeidet går ut på at flyktningrådgiveren er til stede under karriereveiledningssamtalen. Seville forteller at veiledningssenteret aldri har vært i tvil om at de har ønsket dette, og begge er enige om at det har vært svært nyttig.
Talberg påpeker at tilstedeværelsen er viktig for kontinuiteten i arbeidet.
– Vi trenger å være den røde tråden fra det som blir snakket om i karriereveiledningen og inn i introduksjonsprogrammet. Vi jobber med helt nyankomne flyktninger, og målene utvikler seg over tid. Hvis vi ikke har begynnelsen på dette, klarer vi heller ikke å ta det videre, sier Talberg og legger til:
– Det har vært viktig for oss å være litt flue på veggen, men og å bidra med informasjon om systemet rundt og hvilken sammenheng flyktningene står i. Men det er karriereveilederen sin samtale. I begynnelsen var vi sikkert litt ivrige, men så fant vi ut av det.
Og Seville tilføyer:
– Jeg opplever at det har vært veldig gjensidig læring.
Tidlig karriereveiledning og behov for mer veiledning
En av programrådgiverne som er til stede under karriereveiledningen, er Hans Henrik Thaulow. Han er én av ti som jobber på Flyktningkontoret i Bærum, og forteller at han tidligere sendte flyktningene til karriereveiledning mot slutten av andre året. Nå får de veiledning allerede før introkurset starter.
– Det er mye informasjon i begynnelsen, men samtalene starter en tankeprosess som deltageren kan følge opp.
– Flyktningene får en forståelse av det norske systemet veldig tidlig. De kan lære det teoretisk på et samfunnsfagskurs, men nå skjer det i praksis. De er ikke bare på Flyktningkontoret i to år, men ser andre elementer, forteller han.
Samtidig påpeker både Flyktningkontoret og Veiledningssenteret at tidlig veiledning kan være en utfordring. Flyktningene har ikke landet helt enda.
– Det er fint med informasjon, men den må komme på et senere tidspunkt også. Da er det fint at flyktningrådgiver er til stede og kan gjenta, og at veiledningssenteret er åpent for flere samtaler senere, avslutter avdelingslederen ved Flyktningkontoret.
Skriv ut
