Samarbeid mot utenforskap

– I salen sitter det 95 ungdommer som plutselig skjønner at, jøss, det er bruk for meg også.

Aamund Nysæther, seniorrådgiver hos Nav Trøndelag, forteller om kick-off-møtet til Trøndelagsmodellen, et informasjonsmøte der ulike bransjer og bedrifter presenteres for ungdom som av ulike grunner ikke er i jobb og lever i utenforskap.

Både store og små bedrifter, fra Aker Solutions til lokale mekaniske verksteder deltar. Målet er å få jobbsøkere inn i et fagbrevløp, og samtidig sikre rekrutering til bransjer som trenger arbeidskraft.

Jobbsøkerne velger selv om de vil delta videre og hvilke bransjer de vil søke på. Deretter følger en intervjuprosess, og bedriftene velger hvilke kandidater som får gå i lære hos dem og ta fagbrev gjennom et komprimert lærlingeløp.

Prosjektet startet med en pilot på Innherred der over 30 personer ble kvalifisert til fagbrev innen sveis. Dette var så vellykket at modellen ble utvidet til hele Trøndelag.

– Med pilotprosjektet tok det ikke mer enn en snau måned fra kick-off, til over 7 ungdommer var ute i lære, forteller Brit Flatås, karriereveileder ved Karrieresenteret Trøndelag. Hun er én av mange pådrivere som har vært med helt fra start.

Samme agenda

Trøndelagsmodellen er en del av en offentlig-offentlig avtale, inngått mellom Nav-direktøren i Trøndelag og direktør for Trøndelag fylkeskommune. Nav stiller med kandidater og bedrifter, Karrieresenteret kartlegger kandidatene, og Fylkeskommunen står for opplæring og utdanningsløp.

– Både Karrieresenteret, Nav og Fylkeskommunen har samme agenda. Hvis vi jobber sammen får vi til så mye mer enn hvis vi jobber enkeltvis, sier Nysæther. Han har jobbet som Nav-veileder i 12 år og håper han med dette prosjektet kan være med på å endre arbeidsmarkedet.

Vanligvis tar Nav kontakt med en og en bedrift, og mange ulike aktører må inn for å kartlegge før et lærlingeløp blir lagt.

– Istedenfor å gjøre det så omfattende, inviterer vi en stor gruppe med jobbsøkere, Nav-brukere og ungdommer i voksenopplæring eller med brutte lærekontrakter, forteller Nysæther.

– Det er litt motløst når du må bruke veldig mye ressurser på å hjelpe ett menneske ut, men når du kan samle sammen 300 til 400 kandidater, så får du hjulpet så mange flere på en gang, sier han, og fortsetter:

– Hvis vi klarer å fortsette sånn kan vi få færre folk i utenforskap, og vi får gjort et mye større stykke arbeid.

Dekker behov hos bedriftene

Kjente selskaper som Aker Solutions, Norske Skog og Tine har deltatt, men også lokale bedrifter som Lafopa og Røra mekaniske verksted. Ifølge Nysæther har det ikke vært vanskelig å komme i kontakt med og samarbeide med bedriftene.

– De har et kjempebehov for arbeidskraft. Det er en myte at det er så få læreplasser og vanskelig å få tak i bedrifter, påpeker Nysæther.

Flatås fra Karrieresenteret Trøndelag forteller at de vanligvis jobber tett på næringslivet i hverdagen:

 – Kommunikasjonsveiene har vært veldig korte, nettopp fordi vi fra før er vant med å ha dialog med arbeids- og næringsliv. De som er utenfor arbeidslivet prøver vi å matche der det mangler folk og brenner litt, det er litt vinn-vinn.

Får selv velge

Etter informasjonsmøtet der bransjen og bedriftene presenteres, får jobbsøkerne prioritere tre bedrifter de ønsker å jobbe for. Om deltagerne bestemmer seg for å ikke bli med videre i prosjektet, får dette ingen konsekvenser for ytelser. Både Nysæther og Flatås mener dette er «den nye» måten å jobbe på.

– Med Trøndelagsmodellen får de et reelt valg, sånn karrieremessig, de blir ikke bare plassert, sier Flatås, som mener det er viktig å ha muligheten til å ta valg, selv om personen lever i utenforskap.

De som velger å ikke bli med videre, får tilbud om mer veiledning hos Karrieresenteret.

Av 550 jobbsøkere som ble invitert til det første kick-off møtet, var det 95 som takket ja. Deretter ble 30 kandidater plukket ut. Nysæther forteller at de som faktisk velger å bli med videre etter kick-off, de blir.

– I Nav-sammenheng er det unikt lite frafall i prosjektet. Kandidatene trives og forlater ikke prosjektet.

Kommet for å bli

Flatås håper at det offentlige og private kan nærme seg hverandre med Trøndelagsmodellen. Hun påpeker at kommunikasjonsveien kanskje er kortere i distrikter enn i store byer, men piloten som foregikk på Innherred, viser at et tettere offentlig og privat samarbeid er mulig.  

– Vi er forskjellige i by og land. Trøndelag er svært, fra Nordlandsporten til Oppdalsregionen. Det sier noe om avstand og at vi er fryktelig mangfoldige, så da må vi gjøre noen tilpasninger, forteller Flatås. Likevel er hun sikker på at Trøndelagsmodellen har kommet for å bli.

En rekke kick-off-møter står for tur i 2022, og da vil enda flere ungdommer få mulighet til å prøve seg i bransjer som restaurant og matfag eller mekaniske fag, bygg og anlegg.

– Er det noe som virkelig griper dypt inn i utenforskapet, så er det denne måten å jobbe på.