Takk og lov for stresset. Stresset gjør at jeg jobber hardere, mer konsentrert og yter maksimalt når det gjelder. Stresset får blodet til å pumpe raskere, gir kroppen energi.
Dessverre virker det også motsatt. Det gjør at jeg ligger våken om natten og kverner på umulige problemstillinger – problemstillinger som i nattens mulm og mørke virker uoverstigelige. Stresset som gjør at alle oppgaver plutselig virker like viktige – hva i all verden skal jeg ta fatt på først?
Elever melder til Ungdata 2016 at de stresser med mye. Skolepress. Egne høye forventninger til seg selv. I tillegg nevner de press fra sosiale medier. Hva gjør jeg når jeg ser at det tipper over i negativt stress? Og hvordan kan jeg som rådgiver hjelpe ungdommene med å senke skuldrene og takle det negative stresset?
De flinke jentene
På min skole er ikke de typiske «slutterne» skoleleie gutter med lave basisferdigheter, men derimot flinke jenter med jevnt over gode karakterer og høye forventinger til seg selv. Kanskje er hjemmesituasjonen vanskelig, de sliter psykisk, og karakterene synker under det nivået de er vant til. Stresset gjør at de føler seg mislykkede, og den eneste løsningen de ser for seg er at de trenger en pause fra alt for å hente seg inn igjen.
Når jeg så kommer på banen, er det gjerne fordi de allerede har bestemt seg for å slutte. Når de først har nådd det punktet, er det vanskelig å snu. På skolen må vi derfor være flinkere til å fange opp disse stress-signalene på et tidlig tidspunkt.
«Hanne» er en typisk «flink pike». Hun kommer når hun skal, gjør alt hun får beskjed om – og litt til. Hun jobber hardt, og oppnår da også gode resultater.
Hun ser for seg en fremtid som sosionom; hun alltid har fått høre at hun er pålitelig og omsorgsfull. Det gikk strålende på Vg1, og like godt på Vg2. Karakterene var gode og tilbakemeldingene var også svært positive.
På Vg3 får hun seg derimot en smell, noe som henger sammen med at hun har store utfordringer på hjemmebane. De «normale» psykiske utfordringene en tenåring kan streve med blir da større og går over i angstsymptomer og en mild depresjon. Hun kommer til meg og gir beskjed om at hun vil skrives ut av skolen. Hun trenger en pause. Det totale presset blir for stort og stresset har tatt overhånd.
Er det for sent å snu henne, for sent å gi henne en følelse av mestring?
Rådgiver må tidlig på banen
En definisjon av veiledning er at det er «en rasjonell og pedagogisk istandsettingsprosess som har til hensikt at fokuspersonens mestringskompetanse styrkes gjennom en dialog basert på kunnskap og humanistiske verdier» (Tveiten, 2013).
Definisjonen viser viktigheten av å ta seg tid. Mestringskompetanse er ikke noe som blir bygget over natten når den først er rasert. Ergo må rådgivere tidligere på banen for å få i gang dialogen som på sikt forhåpentligvis øker elevenes selvverd og gjennom det gjøre dem mindre stressede.
Anders Lovén poengterer viktigheten av at veileder besitter en ryggsekk av teorier, verktøy og metoder slik at man kan velge hva som er mest hensiktsmessig å benytte i møte med den enkelte elev. Det er skrevet mye klokt om veiledningstilnærminger og jeg vil nå skissere to mulige veier for to ulike stressproblematikker.
Gelatts Positive Uncertainty
Noen elever er svært stresset fordi de ikke har en klar plan for fremtiden. De føler at de bør vite helt sikkert hva de skal utdanne seg til og hvordan fremtiden skal være. I de tilfellene kan Gelatts «Positive Uncertainty»-teori være god å ha i bakhodet.
Poenget her blir å hjelpe elevene med å se at usikkerhet ikke nødvendigvis er av det onde. Alt kan ikke planlegges, og det er en fin ting, for det hender jo rett som det er at uplanlagte hendelser får positive konsekvenser. Ved å hjelpe elevene med å se tilbake på uplanlagte hendelser som førte til noe godt, kan elevene gradvis puste litt lettere ut og se at tilfeldigheter også har en verdi.
Veilederen hjelper elevene til en sentral beslutningsferdighet, nemlig å kunne ombestemme seg, ha et åpent sinn og ikke minst gripe mulighetene. For ifølge Gelatt skal man ikke innta en laissez-faire-holdning, men en aktiv holdning hvor man undersøker, tester ut og tar omveier.
Peavys sosiodynamiske veiledning
Dersom årsaken til stresset er elevens livssituasjon, tenker jeg at Peavys sosiodynamiske tilnærming kan bidra positivt. En elev som for eksempel stresser på grunn av vanskelig hjemmesituasjon kan fort føle seg fastlåst i situasjonen.
Det å tegne et leveromskart hjelper eleven til å få oversikt. Når vi deretter jobber med mulige fremtider, bli det også lettere å lage konkrete måter å nå fremtidene på. Det kan senke elevenes stress. Eleven får i tillegg ta i bruk en evne som ikke alltid blir like godt ivaretatt i skolen – nemlig kreativiteten. Det kan være godt for mange elever å få uttrykke seg på en ikke-presterende og fri måte.
Tilnærmingen gjør også at man får naturlige pauser, noe som kan virke avslappende i situasjonen. Å sitte ansikt til ansikt med en veileder kan for noen elever virke truende, men når man sitter med penn og papir har man en god grunn til å se bort og ikke snakke hele tiden.
Kom seg gjennom
Så hvordan gikk det med «Hanne», vår stressede «flinke pike»? I hennes tilfelle kom jeg inn for sent. Hun hadde hatt en lengre personlig prosess som førte til at hun søkte permisjon resten av skoleåret.
Da hun kom tilbake etter permisjonen grep jeg derfor fatt i henne med én gang. Vi tok noen samtaler hvor vi fokuserte på hennes nåværende situasjon, og hvordan hun så for seg fremtiden.
Deretter brukte vi tid på å finne ut av hva som trengs for å komme inn på sosionomstudiet. Trenger hun toppkarakterer i alle fag? Selv om det fort blir tydelig at hun ikke gjør det, er dette et vanskelig punkt. Karakterene er tett knyttet til identiteten hennes, og det å akseptere lavere karakterer er ikke lett.
Jeg brukte Peavys leveromskart aktivt, og dette hjalp henne til å se nye løsninger og at det er flere veier til mål. Vi trente også på positiv usikkerhet, blant annet ved å ta fatt i store og små hendelser underveis i året hvor vi så på hva som faktisk ble utfallet kontra hva som var forventet utfall. Da fikk hun etter hvert en følelse av at ting hun gruet seg til ofte viste seg å gå bra, til tross for at utfallet ikke nødvendigvis var akkurat det hun hadde håpet på i utgangspunktet.
Ved tett oppfølging gjennom skoleåret kom hun seg gjennom, ikke med toppkarakterer, men med litt lavere skuldre og med håp for fremtiden.
Møtes med varme og åpenhet
Som veileder skal vi heie på elevers ambisjoner, innsatsvilje og energi, men vi må tidlig se når det utvikler seg til å bli negativt stress. Peavys og Gelatts tilnærminger er kun to av mange som kan bidra til å redusere stress hos ungdom.
Felles for all stressreduserende veiledning må være at elevene møter en varm, åpen og nysgjerrig veileder som har tid til å bli kjent med veisøker og har nok teori i «ryggsekken» til å velge metode ut fra det individet hun møter.
Det skal ikke bare være koseprat, men en hjelp for eleven til å tilegne seg karrierekompetanse – blant annet kunne ta selvstendige valg i ulike situasjoner. Ved å hjelpe elevenes selvinnsikt og forståelse av at det ikke kun er én riktig vei, kan forhåpentligvis mye av det negative stresset elever opplever reduseres.
«Hanne» er anonymisert.
Teksten er redigert og bearbeidet av gjesteredaktør for Etikkstafetten: høgskolelektor Torild Schulstok.
Referanser
Bakken, A. Ungdata 2016. Nasjonal rapport. NOVA rapport 8/16.
Gelatt, H.B. (1989). Positive Uncertainty: A New Decision-Making Framework for Counseling, i Journal of Counseling Psychology, Vol 36 No2, 254-256, funnet i kompendiet Karriereveiledning i individperspektiv. Høgskulen på Vestlandet (2017).
Lovén, A. (2011). Trenger vi teorier i veiledning. Universitetsforlaget. I kompendiet Karriereveiledning i individperspektiv. Høgskulen på Vestlandet (2017).
Peavy, R. Vance (2012). At skabe mening: Den sociodynamiske samtale. Danmark: Rosendahls-Schultz Distribution.
Schön, D. (1983). The Reflective Practitioner: How Professionals Think in Action. New York: Basic Books.
Tveiten, Sidsel (2013). Veiledning - mer enn ord… Bergen: Fagbokforlaget.
Skriv ut
