Tiltaksbransjen tar oppdrag fra NAV. De som jobber hos tiltaksarrangørene, har tittel som karriereveileder, jobbkonsulent, jobbspesialist, veileder med mer. Tiltaksarrangørene vil, uavhengig av tittel på de ansatte, identifiseres som karriereveiledningstjenester. Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning skal ha relevans for tiltaksarrangører. Hva skjer når praksisfeltet møter rammeverket?
Rammeverkets relevans for praktiker
En av hensikten med rammeverket er å fremme god praksis slik at både samfunnet og enkeltpersoner får nytte av karriereveiledningen. Det er den enkelte karriereveiledningstjenesten som har ansvaret for å utføre karriereveiledning av høy kvalitet. Samtidig gir rammeverket karriereveilederen frihet til å velge metoder, men disse metodene må være forankret i faglig kunnskap. Er veiledernes bevissthet og forståelse av teorigrunnlaget bak metoder og verktøy som brukes, tilstrekkelig? Kan områdene Karrierekompetanse og Etikk i rammeverket skape et bedre grunnlag for valg av verktøy og metoder, i møtet med den enkelte veisøker?
Målet for karriereveiledningen i tiltaksbransjen er at den fører veisøker nærmere inntektsgivende arbeid, men også at den enkelte utvikler karrierekompetanse og blir sterkere i håndtering av eget arbeidsliv. Dette samsvarer godt med Erik Haugs syn på hva karrierlæring kan være: å lære veisøker å svømme, gi en kompetanse i å håndtere egen situasjon her og nå, men også videre i livet. Dette er også godt omtalt under rammeverkets område Karrierekompetanse. Implementeringen vi viser til videre, vil handle om dette området spesielt.
Implementeringsoppsettet
Våren 2023 ble områdene Karrierekompetanse og Etikk i rammeverket innført hos fire tiltaksarrangører på en strukturert måte. Dette ble gjort gjennom et 12-ukers kursformat. Kurset besto av korte og informative videosnutter som forklarte begrepene i rammeverket, supplert med en arbeidsbok som inneholdt både teoretiske og praktiske oppgaver.
I tillegg til kursdelen ble det arrangert to felles workshops i løpet av implementeringsperioden. Dette oppsettet ga veilederne en praktisk tilnærming til rammeverket, samtidig som det skapte en arena for diskusjon og erfaringsutveksling. Gjennom kombinasjonen av videoer, arbeidsbok og fellessamlinger fikk veilederne en grundig forståelse av delene i rammeverket og hvordan det kunne implementeres praktisk i deres arbeid med veisøkere.
Begrepsavklaring som øyeåpner
Karrierekompetanse fikk, sammen med Etikk, spesiell oppmerksomhet under de praktiske samlingene. Praktikerne ble introdusert for de ulike digitale ressursene som er tilgjengelige hos HK-dir, og ble oppfordret til å vurdere hvordan disse ressursene kunne integreres i deres egen faglige praksis. Det ble også en diskusjon rundt begrepsbruken i rammeverket, med spesiell interesse for karrierelæring og definisjonen av karrierekompetanse. Flere veiledere påpekte at definisjonen i rammeverket skiller seg fra det mange veiledere tidligere har forstått karrierekompetanse som.
Etter diskusjonen ble det bred enighet om at karrierekompetanse ikke bare handler om karriereferdigheter, men om en dypere forståelse av hvordan man kan håndtere livsoverganger innenfor liv, læring og arbeid. Dette var en øyeåpner. Forståelsen av at karrierekompetanse dreier seg om å utvikle en ny form for robusthet for å møte ulike livsscenarier, mer lik livsmestring, inspirerte veilederne til å revurdere hvordan de bruker tiden med veisøkerne. Flere innså at mens interessekartlegging og øvelser i jobbsøkerferdigheter er viktige, utgjør de ikke hele spekteret av karrierekompetanse slik rammeverket definerer det. Denne felles forståelsen av begrepet endret holdningen til veilederoppdraget i tiltaksbransjen, og skapte et nytt grunnlag for hva det egentlig betyr å støtte enkeltpersoner på deres karrierereise.
Karrierelæring i kontekst
Modellen Karrierelæring i kontekst ble, sammen med Karriereknappene, positivt mottatt som en respektfull tilnærming for å møte veisøkeres unike kontekst og læringsbehov. Gjennom praktiske øvelser og diskusjoner ble gruppens egne caser presentert og analysert ved hjelp av Karriereknappene. Veilederne stilte spørsmål som: Hvilken karriereknapp er relevant i denne situasjonen? Hva bør vi bekrefte, og hva bør vi utfordre?
Felles for mange av de diskuterte casene var at veisøkeren ser seg selv som en passiv aktør i veiledningen, og at de forventer at NAV og tiltaksleverandør skal fikse noe for dem, ikke at de skal være aktive i egen prosess. Veisøkere i tiltak kan også ha et relativt låst tankesett når det kommer til å se egne muligheter og begrensinger. Som gruppe bestemte veilederne seg for å legge mer vekt på lytting og mindre vekt på teknisk kartlegging når de møter veisøker første gang. Forventningen til at dette vil åpne for en annen holdning hos tiltaksdeltaker, var høy.
Lytte først
Ved å bruke karriereknappene kunne veilederne skape et åpent og støttende miljø for veisøkerne. Dette miljøet tillot veisøkerne å utforske ulike muligheter og reflektere over egne verdier og ønsker for fremtiden, til tross for følelsen av passivitet i situasjonen. Veilederne viste stor interesse for hvordan samtalestarterne kunne bidra til å starte meningsfulle samtaler og fremme refleksjon hos veisøkerne, spesielt når de føler seg passivisert og usikre på veien videre.
Den generelle innsikten under utforsking av modellen Karrierelæring i kontekst var at man kan kartlegge mye uten å bli for teknisk i det første møtet. En annen innsikt var at man kan være litt for rask til å foreslå karrierelæringsaktiviteter. Selv om intensjonen er god, kan konsekvensen bli uønsket. En av veilederne beskriver det slik:
«Vi må ta et steg tilbake, virkelig lytte ut veisøkers kontekst. Hvilke områder for utforsking og læring skaper hindringer for denne veisøkeren? Hvor bør vi begynne? Her må vi jobbe sammen som veiledere, og i samme retning som veisøker.»
Den didaktiske tilnærmingen var et godt supplement til å utforme karrierelæringsaktiviteter og justere disse etter deltakers forutsetninger og rammer. Hvis veisøker holdes tilbake av redsel for endring, vil det ikke hjelpe situasjonen å kastes ut i handlinger som vil endre status quo. Å gå rett på handlingsaktiviteter kan i dette tilfellet virke mot sin hensikt, og oppleves truende. Veisøker vil ha bedre utbytte av å først bli bevisst egen motstand og erfare at tilpasning er nyttig – før endringer utfordres. Disse nyansene ble tydeligere jo mer veilederne fikk diskutere erfaringer sammen. På denne måten gav Karriereknappene et nytt filter for å vurdere valg av hvilke aktiviteter som passer veisøker i de ulike situasjonene.
Veilederne utforsket modellen i egen praksis, og kunne rapportere at det skjedde store endringer i dynamikken med veisøker. Ved å ta utgangspunkt i knappen «Meg og kontekst» fikk veisøker fortelle sin situasjon på en ikke-dømmende måte, og veilederen fikk god innsikt i hva som var rammer for utforsking og mulige begrensninger, uten å spørre deltaker direkte. Veisøker kunne uttrykke ting som: Kan jeg svare ærlig? Det har jeg aldri tatt stilling til, eller: Det har ingen spurt meg om før.
Bevissthet rundt veisøkers kontekst og valg av metode
For å vurdere effekten av veiledernes prosess gjennomførte vi selvreflekterende spørreskjemaer før, under, og etter de 12 ukene med implementering. Resultatene viste at veilederne utviklet en mer kritisk tilnærming til sin rolle, og ble mer bevisste på sitt ansvar for å initiere relevante karrierelæringsaktiviteter og skreddersydde løp for deltakerne. Flere uttrykte en ny bevissthet og respekt for veisøkers kontekst, spesielt som «deltaker i et NAV-tiltak». Dette inkluderte refleksjon over valgene deltakerne selv hadde tatt, og behovet for å forstå konteksten grundig før tiltaket startet.
Gjennom de 12 ukene ble det tydelig for veilederne at de måtte ta seg tid til å forstå veisøkers kontekst før de kunne velge veien videre. Aktiv lytting og helhetlig forståelse av veisøkeren ble sett på som en forutsetning for videre kvalitet i veiledningsløpet. Med trygghet i valg av metoder og verktøy kunne veilederne møte veisøkerne med aktiviteter og samtaler som styrket deres individuelle karrierekompetanse.
Oppdagelser
Veilederne som deltok, hadde ulik formell kompetanse og fartstid som veiledere innenfor tiltaksbransjen. Gjennom gruppediskusjoner fremkom det at dimensjonene i Karriereknappene ga mest mening når veilederne hadde erfaring fra praksis, og hadde vært gjennom ulike situasjoner med deltakerne. Praktisk erfaring ga kontekst for å utforske mulighetene som ligger i karrierelæring. Gjennom å analysere tidligere prosesser fikk erfaringen en ny ramme å tolkes innenfor. Dette tyder på at implementering av Karriereknappene er en aktiv øvelse som må utvikles over tid og integreres kontinuerlig i praksisfeltet. Kollegarefleksjon over caser vil være et godt virkemiddel som ivaretar dette.
Andre oppdagelser inkluderte at rammene for å utforske dimensjonene sammen med veisøker frigjorde veilederne fra å følge fastlagte mønstre. Flere ble inspirert til å legge vante verktøy til side, og heller gå tilbake til grunnleggende spørsmål:
Hva er situasjonen du står i nå? Hva er viktig for deg? Hva blir en god reise for å øke din karrierekompetanse? Har du behov for å lære noe nytt, eller trenger du å bli bevisst og trygg på kompetanse du allerede besitter?
Dimensjonsstrukturen i Karriereknappene setter trygge rammer for hvilke behov vi avdekker, og må vurdere opp mot valg av aktiviteter. Dette tok bort resultatpresset, og fokuserte mer på kvaliteten i veiledningsprosessen.
Utfordringer i praksis
Det at veileder jobber på oppdrag for NAV, er en utfordring. Bestillingen som foreligger, har et resultatmål i vente. Det er også stramme tidsrammer som resultatmålet skal oppnås innenfor. Mange veiledere opplever at bestilling skaper et etisk dilemma, og at de blir usikre på hvem de skal være lojale mot: veisøker eller NAV-veileders bestilling? En mulig løsning ligger i å drøfte forholdene rundt veisøker i et oppstartsmøte, trekantmøte, men det er ikke alle som operer med dette, jamfør rapporten Evaluering av tiltaket AFT 2023.
Og rammene: Er målet for karriereveiledningstjenesten karrierekompetanse hos veisøker, eller et sluttresultat i NAVs register? Hvor tett og samarbeidende kan tonen bli mellom tiltaksveileder og NAV-veileder?
En annen utfordring er at flere av veilederne som jobber i tiltak, mangler formell veilederkompetanse. Det kan være enkelt å ty til verktøy, noe håndfast som du er sertifisert i, før du har vurdert relevansen av verktøyet for den enkelte. Det må utvikles en felles forståelse for at verktøykassa må brukes med omhu, og at hvert verktøy er ment til sitt bruk. Her har den faglige ledelsen et stort ansvar for å foreta vurderingene av utvalg i tilgjengelige verktøy, og når og hvordan disse skal benyttes i det spesifikke tiltaket.
Videre arbeid
Sammenligningen på tvers av virksomheter viste positive resultater av implementeringen. Veiledningstjenestenes ledere rapporterte om et kvalitetsløft ved å styrke veiledernes bevissthet og forståelse for egen rolle. Engasjementet økte betraktelig når lederne også deltok i fellessamlinger med veilederne.
Resultatene kan med fordel leses og overføres til andre veiledningstjenester. Vi må se oss selv som veiledere i en større kontekst. Første steg er at hver karriereveiledningstjeneste får et internt språk som inkluderer rammeverkets begreper. Et neste steg er å implementere begrepsbruken på tvers av ulike tjenester. Først når vi snakker det samme språket, kan vi kjenne oss trygge på at vi utfører karriereveiledning av kvalitet, til beste for individ og samfunn.
Litteratur:
Haug, E.H. 2018. Karrierekompetanse, karrierelæring og karriereundervisning - Hva, hvorfor, hvordan og for hvem? Fagbokforlaget
Carling, Ingunn Schumacher.2023. Kan karrierekompetanse måles? Veilederforum.no
Karrierefestivalen 2023: Når læringsutbytte teller, ved Sølve AS og VICA Kompetanse
Berg, H. m.fl. Rapport 6.10.2023: Hvor godt virker arbeidsforberedende trening?
Skriv ut
