Når politikk og karriereveiledningsteori møtes

Article tema
Når politikk og karriereveiledningsteori møtes

Det foregår maktkamper om hva karriereveiledning skal være. De kan være sunne, og drive veiledningsfeltet fremover.

Vi kan betrakte utviklingen innenfor karriereveiledning som et møte mellom ulike diskurser. Dersom én posisjon eller ett perspektiv blir regnet som den eneste riktige måten å forstå karriereveiledning på, vil veiledningen da utvikles?

Eller er det nettopp når ulike posisjoner, perspektiv og forståelser støter sammen at vi kan få til en utvikling? Denne artikkelen handler om det som skjer når to karriereveiledningsdiskurser møtes.

Endringer i karriereveiledningen

Karriereveiledningen har gjennomgått store endringer de siste årene, i politikk, fag og praksis. I vår samtid oppfattes ikke karriereveiledning som avgrenset til valg av utdanning eller yrke.

Den gjelder heller ikke bare overgangen fra utdanning til arbeid. Dette illustrerer Savickas tydelig når han beskriver de ti viktigste ideene som har forandret karriereveiledningsfeltet. Disse ideene har en tydelig forankring i psykologiske forståelsesrammer, og vi kan se at de er utviklet innenfor ulike sosiokulturelle kontekster i tidsrommet 1913-2013.

Les om de ti ideene som forandret karriereveiledningsfeltet på National Career Development Associations nettsider.

Et diskursanalytisk utgangspunkt

Samfunnsmessige forhold og endringer påvirker altså karriereveiledningsdiskurser, og slik blir nye karriereveiledningsteorier og -praksiser til i et samspill mellom ulike sosiokulturelle kontekster og diskurser.

I tillegg vil ulike aktører se karriereveiledning og karriereveiledningens betydning fra sine posisjoner. For eksempel vil praktikere innenfor norsk grunnopplæring fremheve karriereveiledning med et pedagogisk perspektiv, eller med utgangspunkt i læringsteorier.

NHO vil fokusere på næringslivets behov, og dermed ivre for at ungdom velger yrker det er behov for i dag og i fremtiden. Karrieresentre, som tilbyr karriereveiledning, henter i stor grad inspirasjon og kompetanse fra ulike psykologiske teorier og forståelser.

Om vi følger en diskursanalytisk tilnærming til utviklingen av karriereveiledningsfeltet, kan vi med Dorthe Staunæs si at det utspiller seg «maktballader». Det innebærer at ulike aktører søker å påvirke karriereveiledningsfeltet med utgangspunkt i sine oppfatninger og argumenter.

Det livslange perspektivet

Karriereveiledning knyttes fortsatt til ulike livsfaser og overganger, men samtidens introduksjon av livslang læring og livslang veiledning har ført til at karriereveiledning nå omhandler hele livsløpet. Det profesjonelle og det private livet forventes å bli holdt sammen.

Det er ikke lenger bare et spørsmål om hvordan individet skal tilpasse seg et arbeid, men også hvordan et arbeid kan bli en del av individets liv. EU sier i denne sammenheng at karriereveiledning skal bidra til bedre balanse mellom det profesjonelle og det private livet.

Karriereveiledningen innebærer i stadig større grad det Norman Amundson beskriver som bredde-, dybde- og lengdedimensjoner.

Dette kan bety at valg av utdanning og yrke nå oppfattes som det jeg i min doktoravhandling har beskrevet som livsorientering. Den enkelte må spørre seg: Hvordan ønsker jeg at livet eller karrieren min skal være, og hvordan skal jeg orientere meg gjennom livsløpet?

Les doktoravhandlingen til Roger Kjærgård.

To maktposisjoner

Jeg vil vise hvordan samtidens karriereveiledning kan fremstå når to ulike aktørposisjoner skaper en maktballade. Det første ståstedet er hentet fra en karriereteoretisk posisjon som hevder at livet og karrierer er sosialt konstruerte, og der det opereres med en paradigmeforståelse som Savickas beskriver som life designing.

Det andre er hentet fra en politisk posisjon, der en økonomisk argumentasjon er fremtredende. Paradigmeforståelsen kan forstås som kunnskapsøkonomisk.

Life designing

Den kjente karriereteoretikeren Savickas gjør bruk av begreper som career design og life design når han skriver «Life Design: A paradigm for Career Intervention in the 21st Century». Med life design introduserer han et nytt paradigme innenfor karrierefeltet.

Dette kan forstås som at karriere nå oppfattes som et livslangt forløp, der livets bredde- og dybdedimensjoner må regnes med, og der individet oppmuntres til å innta en skapende rolle i eget liv.

Ved å bruke slike metaforer vil Savickas understreke at begreper som karrierevalg og yrkesveiledning ikke lenger er tilstrekkelige i den postmoderne verden. Fokus er ikke lenger på hvilken karriere jeg skal velge, men på hva jeg vil og hvordan jeg ønsker å skape eller konstruere mitt liv.

Ifølge Savickas vil begreper som livsløp og «konstruksjon av liv og karriere» gi både innhold og relevans til en tenkning som innebærer et livslangt perspektiv og et helhetlig syn.

 I denne sammenheng peker både Guichard og Savickas på at karriereplanlegging nå omhandler menings-, identitets- og rolleaspekter ved individets karrierekonstruksjon. Det enkelte individ inviteres til å forme sitt liv, og derigjennom sin egen karriere.

Denne tenkningen utfordrer både den som ønsker veiledning og den som veileder. Et sentralt element innenfor denne typen veiledningspraksis er ifølge Savickas å oppmuntre individets narrative kompetanse, for å forstå egne livstema og muligheter.

Et livsdesignparadigme innebærer også å stimulere individets evne til fleksibilitet og meningsskapende handling. Planlegging, forutsigbarhet og stabilitet, som var kjennetegn ved tidligere karriereforståelse, erstattes innenfor dette paradigmet med et innhold som skal bidra til individers håndtering av uforutsigbarhet og raske skiftninger ved hjelp av fortellende aktiviteter.

En politisk-økonomisk posisjon

Når vi snakker om et politisk syn på karriere og et kunnskapsøkonomisk paradigme, er det nærliggende å trekke frem OECD og EU. Dette er to overnasjonale sammenslutninger som har stor innflytelse på nasjonal utforming av utdannings- arbeidsmarkeds- og veiledningspolitikk.

Det er spesielt interessant å fokusere på OECD og EU fordi de er politisk-økonomiske sammenslutninger. Ved å undersøke deres diskurser, kan vi oppdage hvilket syn de har på karriereveiledning.

Både OECD og EU kan sies å ha økonomiske motiver for sitt engasjement. De peker på sammenhengen mellom økonomisk vekst og konkurranseevne innenfor utdanning og arbeid, og veiledningens betydning for dette.

EU skriver i sin resolusjon av 2004, «Strengthening Policies, Systems and Practices in the field of Guidance throughout life in Europe», at veiledning er en nøkkelkomponent i EUs mål om at Europa skal bli verdens mest dynamiske, kunnskapsbaserte samfunn.

OECD understreker på sin side ferdighetenes betydning i sin «Skills strategy», og skriver at «ferdigheter er det 21. århundrets globale valuta». Her ser vi tydelig at både OECD og EU oppfatter befolkningen som økonomiske subjekter.

Les OECDs strategi om ferdigheter på deres nettsider

OECD og EU bidrar sterkt til å sette dagsorden på en rekke livsområder, og vektlegger befolkningens kunnskaper, ferdigheter og kompetanser. Ferdigheter blir i et politisk-økonomisk perspektiv vår kapital og valuta, som både EU og OECD vil at vi skal konkurrere med i et globalt marked.

I boken «Better skills, better jobs, better lives» tilbyr OECD en strategi for hvordan nasjoner kan utvikle de rette ferdighetene hos befolkningen. Ferdighetene skal gi folk bedre jobber og bedre liv.

Les OECDs strategi for hvordan man kan utvikle ferdigheter

EU har på sin side konkretisert og systematisert et politisk-økonomisk perspektiv på karriereveiledning i det som betegnes som Career Management Skills (CMS).

Gjennom The European Life Long Guidance Policy Network har de definert CMS som «en rekke kompetanser som setter mennesker i stand til å kunne planlegge, utvikle og styre sin egen karriere på en strukturert måte.

Dette inkluderer ferdigheter i å kunne samle, analysere og anvende informasjon både om utdanning, arbeid og seg selv, ferdigheter i å håndtere overgangsfaser i livet og ferdigheter i å ta valg».

Her ser vi blant annet hvordan ferdighets- og kompetansetenkningen innebærer et syn på læring som forventer at individers karrierer blir planlagt, utviklet og styrt på en strukturert måte. Individets autonomi skal styrkes i karriereplanleggingen. Den enkelte skal bli sin egen karriereplanlegger.

Karriereveiledningsballader

Hvilke diskursive maktballader kan vi oppdage dersom vi ser det karriereteoretiske paradigmet life design og det politisk-økonomiske paradigmet forstått som kunnskapsøkonomi i sammenheng? De to paradigmene fokuserer på ulike egenskaper og mål for befolkningen. De tar utgangspunkt i ulike posisjoner og mandater, og ulik argumentasjon.

Innenfor et life design-paradigme er det individets narrative egenskaper som skal utvikles og stimuleres. Her er den veiledningssøkende skaperen av eget liv og egen karriere, og karriereveiledningen kan betraktes som et tilbud om «samkonstruksjon» med en karriereveileder.

Den enkelte skal bli en «livsdesigner»; det fokuseres på kreativitet, åpenhet, nysgjerrighet og fleksibilitet i et livslangt perspektiv.

Innenfor et kunnskapsøkonomisk paradigme er det individets spesifikke ferdigheter og kompetanse som er i fokus. Her er det fra et OECD-perspektiv sammenhengen mellom ferdigheter og arbeid, gjennom økonomisk vekst, som vil gi det gode liv.

EU vektlegger utviklingen av karriereplanleggingsferdigheter og kompetanse i karriereveiledningen. Her skimter vi konstruksjonen av en rasjonell, bevisst og reflektert aktør, som forventes å inneha et etisk, moralsk ansvar og spesifikke ferdigheter for å kunne planlegge egen karriere.

I det politisk-økonomiske perspektivet er det nettopp de rette ferdighetene som vil bidra til bedre jobber og bedre liv. En konsekvens av dette er at «feilvalg» blir sett på som samfunnsøkonomisk kostbart.

Slik kan vi fortsette å problematisere utviklingen av karriereveiledning i vår samtid. Ulike aktører spiller inn sine perspektiv, og det oppstår diskursive maktballader.

Kanskje er det nettopp flere maktkamper vi skal ønske velkommen i utviklingen av karriereveiledning. Når en aktør vil at alle skal forholde seg til ett og samme perspektiv, bør vi spisse ører, reflektere og spille inn flere perspektiv. Så, velkommen til flere maktballader.

Litteratur

Amundson, N. E. (2004): Livets Fysik - Vejledningens dimensjoner. Forlaget Studie og Erhverv DK.

ELGPN (2010): Lifelong Guidance Policies: Work in Progress. A report on the work of the European Lifelong Guidance Policy Network 2008–10 (PDF).

ELGPN (2011): Livslang karriereveiledning i Europa: Et felles utviklingsarbeid. Rapport fra arbeidet i europeisk nettverk for politikkutvikling innen karriereveiledning 2009-2010. Kortrapport.

EU (2004): Resolution on Strengthening Policies, Systems and Practices in the field of Guidance throughout life in Europe. Council of the European Union: Doc. 9286/04.

EU (2008): Resolution on better integrating lifelong guidance into lifelong learning strategies (PDF). Council of the European Union: Doc. 15030/08.

Foucault, M. (1972): The Archaeology of Knowledge. New York: Pantheon Books

Guichard, J. (2005): «Life-Long Self-Construction», International Journal for Educational and Vocational Guidance, 5 (2), 111-124.

Kjærgård, R. (2012): Karriereveiledningens genealogi. PhD-avhandling ved Institut for uddannelse og pædagogik, Aarhus universitet.

Kofoed, J. & Staunæs, D. (red.) (2007): Magtballader. 14 fortællinger om magt, modstand og menneskers tilblivelse. Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag.

OECD (2004): Career Guidance and Public Policy. Bridging the gap.

OECD (2012): Better Skills, Better Jobs, Better Lives. A strategic approach to skills policies.

Savickas, M. L. (2012): «Life Design: A Paradigm for Career Intervention in the 21st Century», Journal of Counseling & Development, 90 (1), 13-19.

Savikas, M. L. (2013): Ten ideas that changed career development. Monograph to celebrate the Centennial of the National Career Development Association (1913-2013). National Career Development Association.

Watts, A.G. & Fretwell, D (2004): Public Policies for Career Development: Policy Strategies for Designing Career Information and Guidance Systems in Middle-Income and Transitions Economies. Washington, DC: World Bank.