Ingrid Bårdsdatter Bakke har nylig disputert med avhandlingen «No culture for career? Conceptualisations of career as a cultural phenomenon and as experienced by tenth graders and career counsellors in Norway.» ved Høgskolen i Innlandet. Hun har blant annet undersøkt hvordan elever og veiledere forstår karrierebegrepet.
– Utgangspunktet for forskningen er to ulike forståelser av karrierebegrepet, det åpne begrepet – at du skaper rammer for livet ditt uansett hvordan du lever det – og det andre mer hierarkiske begrepet, forteller hun.
Selv beskriver Bakke det som «å se lyset», første gang hun oppdaget karriere som et vidt begrep. Men ikke alle forstår det slik.
– Du blir litt blind på at det er veldig mange andre som sitter med en annen forståelse av begrepet. Jeg møtte meg selv i døra da jeg oppdaga karrierebegrepet, sier Bakke, og forteller at hennes motivasjon for forskningen har vært å bidra til å finne en måte å ta karrierebegrepet i bruk, uten at det blir for krevende og vanskelig.
Ulike forståelser av et litt vanskelig begrep
I forbindelse med doktorgraden har Bakke intervjuet over førti 10. klassinger over hele landet, som sto midt oppe i sitt første utdanningsvalg – valg av videregående skole. Hun forteller at karriere er et litt vanskelig begrep for tenåringer, og at det ofte dukker opp negative assosiasjoner.
– Elevene kom med assosiasjoner som suksess, og at karriere er noe som skjer langt fremover i arbeidslivet når du har jobbet deg opp til en god posisjon, sier Bakke.
Samtidig opplevde hun at elevene var åpne for å ta i bruk begrepet og knytte det til nåværende valg av skole og senere valg. Andre elever synes det var skummelt å tenke på karriere i sammenheng med skolevalg.
– Plutselig virka valget av videregående stort og litt farlig, fortalte flere elever henne.
Hun snakket også med 10. klassingenes rådgivere, og de påpekte at det kunne være ukomfortabelt å ta begrepet i bruk, spesielt ovenfor foreldre.
– Foreldre hadde ofte negative assosiasjoner til karrierebegrepet. Der jeg snakket med rådgivere som jobba på skoler i små samfunn var karriere noe folk ikke snakka om i det hele tatt, og i alle fall ikke på en positiv måte. Rådgiverne opplevde at de måtte trå litt forsiktig og passe på ordene sine, men når jeg snakket med rådgivere som jobbet i større byer, var det mer vanlig at man kunne snakke om valg og karriereveiledning, sier hun.
Skolene og veiledernes ansvar
Bakke mener karrierebegrepet har stort potensial fordi det bidrar til at valg av videregående skole kan ses i sammenheng med resten av livet.
– Sett begrepet i sammenheng med hva det betyr for oss, hvordan vi kan bruke det og hvordan vi kan tenke karrierevalg fremfor kun et utdanningsvalg, sier Bakke, og peker på at det er skolenes og veiledernes ansvar å jobbe med og innføre en felles forståelse av karrierebegrepet: – Det er de som i stor grad kan gjøre det, når de setter elevenes ønsker og forutsetninger i sammenheng med utdanningsvalg og det å være voksen og en som arbeider i fremtiden.
Karrierebegrepet og danningsperspektivet
– Vi må ta i bruk begrepet, kna det, og gi det mening. Det handler om å gjøre det til noe en kan eie, uten at det høres skummelt ut, sier Bakke og fortsetter: – Elevene trenger hjelp fra rådgiverne til å se dette perspektivet, og da må du ha noen gode ord for det, forteller hun, og foreslår at karriereveiledere i skolen kan kna karrierebegrepet sammen med lærerkollegiet, foreldre og elever.
Flere av rådgiverne hun snakket med var veldig opptatt av danningsperspektivet og utvikling av hele mennesket.
– Hvis du setter det utvidede karrierebegrepet i sammenheng med danningsbegrepet, kan du se at de snakker mye om det samme. Du går gjennom livet og prøver å gjøre gode valg for deg selv og de rundt deg, og du er en del av noe større, sier Bakke, som mener at karrierebegrepet kan være et verktøy til å utvide perspektivet om utdanningsvalg for tenåringer – og foreldre.
Hun har en klar oppfordring til veiledere: – Begynn å snakk om det, rett og slett!
Nysgjerrig på folk
Bakke har fra før av en mastergrad i arbeids- og organisasjonspsykologi fra NTNU.
– Jeg synes psykologi var kjempeinteressant, men jeg ville jobbe med folk som lever vanlige liv, og det gjør man i organisasjoner og i arbeidslivet. Det er der vi på mange måter uttrykker oss selv; vi velger utdanninger og jobber vi er interesserte i, og opplever trivsel på forskjellige måter – det sier noe om oss.
– Jeg er veldig nysgjerrig på folk, og det var det som brakte meg inn til karriereveiledning. Innenfor arbeids- og organisasjonspsykologi er det mye som foregår på et overordnet plan. Karriereveiledning var en inngang til å snakke med individer, forteller hun.
Fullført doktorgraden
Hun har nå fullført doktorgraden, med innlevert avhandling og disputas 26. mars.
– Det har vært en berg-og-dal-bane å ta doktorgrad, både kjempeartig og kjempeskummelt. Stadig vekk dukker det opp noe som gjør deg fortvilt, og andre ganger får man en seier og blir kjempeglad. Men folk synes det er morsomt når man holder på med kunnskapsutvikling og forteller engasjert, da får man også mye støtte, sier hun og avslutter: – Det er i hvert fall ikke kjedelig å ta doktorgrad!
Bakke skal fortsette å jobbe for Høyskolen i Innlandet (INN), undervise, skrive og forske, og ikke minst, engasjere seg i et karrierebegrep for alle.
Skriv ut
