Kan karriereveiledning bidra i det grønne skiftet?

«Er det egentlig etisk riktig å spørre om hva veisøkeren tenker om grønn omstilling og bærekraft, når vedkommende ikke selv nevner det i det hele tatt som et interesseområde?» spurte jeg i en forskningsgruppe jeg har vært med i det siste halvåret. «Er det etisk riktig å la være?» svarte en av de andre deltakerne. 

Lokfører Jørgen

Dette spørsmålet summet fremdeles i bakhodet mitt da jeg ikke så lenge etterpå tok imot Jørgen. Han hadde bestilt time til karriereveiledning. Jørgen hadde opplyst i bestillingen at han var 47 år, og hadde jobbet nesten 20 år som lokfører. Nå var han sliten av turnuslivet, og ønsket å kunne være mer til stede hjemme, være fotballtrener for datterens lag og avlaste kona på hjemmebane. Barna begynte å bli store, og Jørgen skrev at han hadde gått glipp av mye av oppveksten deres fordi han hadde jobbet mange kvelder og helger. 

«Hva er det som vil være viktig for deg i en jobb, nå som du skal finne en ny retning?» spør jeg Jørgen etter at vi har hatt den innledende praten. Han forteller at han først og fremst ønsker en vanlig dagjobb for å kunne være mer tilgjengelig hjemme, men at det også er viktig for ham å føle at han gjør noe viktig, noe som betyr noe. Jeg ber ham om å si litt mer om det: Betyr noe for hvem? Her er jeg allerede ivrig, og tenker at Jørgen, som har vært lokfører og erstattet hundretusenvis av biler og vogntog på en miljøvennlig måte, jo må virkelig være opptatt av bærekraft. (Yes! Endelig noe å melde tilbake til prosjektgruppa!) 

Jørgen utdyper at han har tenkt en del på dette med digitale hjelpemidler og kunstig intelligens, særlig etter at datteren hans fikk dysleksidiagnosen. Han mener at det her finnes et stort potensial for forbedring. 

Jørgen er på ingen måte den første som tar opp kunstig intelligens som et interessefelt. Dette er noe som dukker opp oftere og oftere i veiledningsrommet, helt i tråd med samfunnsdebatten for øvrig. Mange års erfaring som veileder har lært meg at det som rører seg ellers rundt oss, av nyheter, trender og politiske føringer, er også med på å påvirke de som kommer til veiledning.  

En del av verden

Det er flere forskere som har tatt til orde for i større grad å ta med verden der ute inn i veiledningen, og på den måten utfordre de sosiale, økonomiske og politiske rammene som preger livene våre. Særlig kjent for dette er nok Ronald Sultana, Tristam Hooley og Rie Thomsen. Vi vet at veisøkerne er opptatt av hva som skjer «der ute», og hva slags innvirkninger det vil ha på deres liv og muligheter. Men kan vi i større grad spille ballen tilbake, og se på hva slags påvirkning veisøkerne kan ha? 

Agn 

«Jeg pleier ofte å gi de som er på veiledning hos meg, en oppgave, noe praktisk og konkret de kan gjøre hjemme på egenhånd etter timen. Hva tenker du om det?» lufter jeg etter hvert for Jørgen.

Jeg foreslår at vi bruker veiledningssamtalen til å finne fram til nøkkelord og interesser som Jørgen kan ha som utgangspunkt til videre utforsking. Disse kan han bruke til å undersøke stillingsutlysninger på plattformer som finn.no eller arbeidsplassen.no. Det gir en praktisk og konkret tilnærming til å identifisere relevante arbeidsoppgaver, verdier eller egenskaper ved jobber man er nysgjerrig på, særlig når stillingstitlene ikke er selvforklarende. Gjennom en slik utforsking kan det bli lettere å forstå hva slags kompetanse som etterspørres til de ulike jobbene, og eventuelle kurs, videreutdanninger eller sertifiseringer som kan være aktuelle for å kvalifisere seg ytterligere.  

Mange veisøkere blir glade og ivrige når de får en slik oppgave. Det er noe håndfast de kan gjøre for å undersøke videre når de kommer hjem igjen. Jørgen nikker og ser litt tankefullt ut i lufta, og jeg legger til en frase jeg nesten alltid bruker: «Hvis det er vanskelig å sette opp konkrete arbeidsoppgaver som søkeord, pleier jeg å si at man kan starte veldig bredt. Mange som kommer hit, er for eksempel opptatt av bærekraft eller entreprenørskap, eller noe helt annet. Da kan man starte der og heller snevre inn etter hvert. Hva slags ord kan du bruke?» 

Dette har jeg også sagt i forskningsgruppen at jeg bruker som agn for å se om veisøkeren responderer. Jørgen sitter stille og tenker en liten stund før han begynner å notere på blokka foran seg: 

«Jeg vil i hvert fall bruke digitalisering, og kanskje læremidler. Digitale hjelpemidler. Kunstig intelligens, helt klart. Digital kompetanse.»  

Karriereveilederens mandat

Når jeg tidligere, i mer eller mindre festlige lag, har havnet i samtaler om hva jeg egentlig gjør i jobben min – «driver du ikke bare og prater med folk, da?» – har jeg vært raskt ute med å holde karriereveiledningens forsvarstale. «Bare prater, nei! Så absolutt ikke!». Mitt mantra har bestandig vært at vi som jobber med karriereveiledning, har en kjempeviktig og samfunnsnyttig jobb. Vi er med på å forebygge uhelse og utenforskap, vi bidrar til at folk tar utdanning og kommer seg i jobb, og vi jobber for et rettferdig og inkluderende samfunn hvor alle skal få en mulighet, uansett hvor du er født eller hvem faren din er. Men kanskje kan vi strekke oss enda lenger, og også være en viktig bidragsyter inn mot det grønne skiftet? 

Det har jeg tenkt en del på det siste halvåret, etter at jeg har deltatt i workshops i forbindelse med Erasmusprosjektet Exploring Green Guidance. Gruppa har bestått av karriereveiledere fra ulike steder i landet, som alle er nysgjerrige på hvordan karriereveiledningsfeltet kan bidra inn i grønn omstilling.  

Det frie valg

Vi er vant til å snakke om at karriereveiledning har individet i fokus, hvor den enkelte har frihet til å kunne velge utdanning og arbeid etter egne interesser, mål og drømmer. Men det såkalte «frie valg», er det egentlig helt fritt? Det er jo faktisk ikke sånn at alle har mulighet til å jobbe med akkurat det de vil, til enhver tid. Arbeidsmarkedet er styrt av ganske mange mekanismer som det er vanskelig for enkeltindividet å påvirke. Arbeidslivet er i endring, økonomien blir mer presset, og all forskning viser at vi er absolutt nødt til å forvalte jordas ressurser på en mer hensynsfull måte dersom vi i det hele tatt vil at våre fremtidige generasjoner skal ha en jordklode å vokse opp på. 

Karriereveilederrollen handler mye om å bekrefte, men også om å utfordre. Jeg tenker at det absolutt er mulig å trekke inn flere perspektiver i samtalen. Veilederen kan spørre om veisøkeren er påvirket av for eksempel samfunnsmekanismer eller kjønnsperspektiver eller noe annet, og likevel ivareta personens rett til å velge for seg selv. Lojaliteten vår ligger alltid hos veisøkeren, men vi er nødt til å dra inn samfunnsperspektivet også, det ligger i rollen vår. 

Det betyr at der jeg tidligere ville ha gitt meg når Jørgen ikke responderte på mitt forslag om «bærekraft» som et mulig interessefelt, tenker jeg nå litt annerledes.

Agn nummer to

«Så fint, Jørgen, her har du jo fått ned mange ord, som garantert vil gi deg gode treff til utforsking. Jeg hører at mange av interessene dine er koblet opp mot digitalisering. Hva tenker du om det grønne skiftet som arbeidslivet står ovenfor? Er dette noe du tenker kan henge sammen med teknologi? Du kommer jo også fra en bransje hvor bærekraft har stått på agendaen, vil jeg tro.» 

«Det er interessant at du sier det», svarer han. «Da jeg startet som lokfører, var det faktisk miljøaspektet som appellerte mest til meg. Jeg var egentlig utdannet yrkessjåfør, og kjørte tungtransport. Jeg tenker absolutt på at digitalisering og det grønne skiftet henger sammen og vil være viktig i fremtidens arbeidsliv, både for meg og for verden ellers».  

Veien videre – ta grep om utfordrerrollen

Slik kunne kanskje samtalen med Jørgen ha forløpt. 

Dette er en helt fiktiv historie, men den er selvfølgelig bygget på utallige menneskemøter jeg har hatt opp igjennom årene. Med erfaring kommer ikke bare økt kompetanse og en større verktøykasse, men også trygghet i rollen som karriereveileder. Det betyr også en større iver etter å prøve ut nye ting, i stedet for å følge den standardoppskriften som jeg vet fungerer for de fleste. Om jeg tråkker litt feil iblant, ja, så går som regel det også bra, så lenge det skjer med en etisk bevissthet og empati i bunnen.

Vi karriereveiledere er stort sett veldig flinke til å møte og ta vare på veisøkeren, og støtte den enkelte i sin prosess. Vi bekrefter og vi heier, og gleder oss over alle fremskritt veisøkeren gjør. Men kanskje er det nå på tide at vi løfter blikket litt ekstra, og ser hvordan vi også kan bidra «der ute»? Det innebærer at vi må ta større grep om utfordrerrollen, og at vi tør å stille spørsmål og bringe inn viktige perspektiver i samtalen. Det er mange temaer der ute som trenger oss, og hvor vi kan være med å bidra. Sosial rettferdighet, grønn omstilling, likestilling – for å nevne noen. 

Karriereveiledning kan ikke redde verden alene, men kan skape bevisstgjøring, refleksjon og handlekraft rundt viktige samfunnspolitiske temaer. Inkludert det grønne skiftet.  

Cathrine Holje, karriereveileder ved Karriere Oslo, har vært gjesteredaktør for Veilederforum i 2024. Hun bearebeider og redigerer tekstene i serien Veiledning i praksis.

Kilder: 

Hooley, T., Sultana, R., Thomsen, R. (2018). Career Guidance for Social Justice. Contesting Neoliberalism. 

Exploring Green Guidance: https://www.green-guidance.eu/#