Jeg jobber som rådgiver i en oppfølgingsklasse. Oppfølgingsklassen er et tilpasset utdanningstilbud der deltagere fra kriminalomsorgen kan ta mer utdanning. Skoletilbudet inkluderer både det å ta studiekompetanse etter 23/5-regelen, samt at vi legger til rette for utdanninger innen de yrkesfagene der fylket har tilbud til voksne. Dette samsvarer godt med den typen skolegang som finnes i fengslene. Elevene som kommer til oss, har enten ikke blitt ferdige med utdanningen sin tidligere i livet, eller de ønsker å fullføre utdanningen de har startet på i fengsel.
Første møte med Pål
For å trygge og sikre overgangen til skole møter jeg de fleste elevene en til to ganger i fengselet før de kommer til oss i Oppfølgingsklassen. Slik er det også med Pål*. Jeg møter ham for å fortelle om skolen og hvilke tilbud han kan få her. Han er allerede i gang med skole i fengselet, og får tett oppfølging fra sin faglærer der.
Ulike grupper elever
Vi har til enhver tid fra 15 til 30 elever hos oss, som har sin egen individuelle plan. Vi har tett samarbeid med fengselet for å sikre at alle elever får mulighet til å fortsette den gode prosessen de allerede har startet på.
Elevene våre er fordelt på fire grupper:
- Elever som er i kontakt med friomsorgen, og som soner samfunnsstraff hos oss. Dette er ofte litt yngre elever som ikke har gjort seg ferdig med tidligere skolegang før.
- Elever som har sonet ferdig i fengsel, og hvor Oppfølgingsklassen er en del av ettervernsarbeidet som blir gjort for å sikre en god overgang til det sivile livet.
- Elever som har lenkesoning.
- Elever som soner etter paragraf 12 (straff i institusjon). En stor andel av disse elevene har ikke fullført utdanning fra før, og har behov for å ta ny utdanning for å kvalifisere seg til framtidige jobber.
Pål tilhører gruppe nummer to. Han har mange negative skoleerfaringer fra før, dårlig faglig selvtillit og lite tro på at det vil være mulig å gjennomføre et utdanningsløp. Men i fengselet har det vist seg at han får til skolen overraskende bra, der han får tilpasset undervisning i små grupper. Det er viktig for meg at vi får en god relasjon slik at jeg kan gjøre de nødvendige endringene underveis for å tilpasse utdanningsløpet til hans behov. Fasen etter soning er krevende, og det er viktig å gi Pål tid og rom til å klare gjenoppta de positive relasjonene han hadde før han sonet, og gi ham tid til å være sammen med venner og familie. Han er i tredveårene, og har også barn som han trenger å gjenbygge en trygg relasjon til.
Å være tilgjengelig og tett på
Ved å ta elevene på alvor og vise omsorg kan rådgiver og lærere være med inn i elevens erfaringsverden og styrke sjansen for å lykkes med utdanning. Utdanning og kvalifisering til oppgaver i arbeidslivet er en viktig del av rehabiliteringsarbeidet. Vi har tett dialog med alle elever og alltid en åpen dør. De fleste samtaler med elevene oppstår naturlig i hverdagen, og i hver samtale kommer man nærmere en tanke og en plan om hvilken utdanning som kan være lurt å ta for den enkelte elev slik at de kan nå de målene de ønsker seg.
Jeg møter elevene på tre områder som jeg ønsker å kartlegge i startfasen:
- Om du liker å jobbe med hodet eller hendene
- Om du kan sitte i ro, eller om du må bevege deg for å jobbe
- Om du er villig til å investere den energien og tiden det krever å ta en utdanning
Å bygge livet sitt med klosser
Pål forteller at han liker å jobbe med hendene. Det at han er så taktil, gjør at han er ivrig etter å prøve ut Lego Serious Play-metoden. Jeg har med meg denne metodikken fra min tidligere arbeidserfaring med design thinking og organisasjonsutvikling, men jeg fant raskt fant ut at den også fungerer svært godt i møtet med elevene i oppfølgingsklassen. Man gjennomfører en «rapid proto type-testing» med å bruke Lego Serious Play som metode for å bygge en framtidsmodell. Framtidsscenariet elevene bygger, gir et nytt og visuelt innblikk i valget de står overfor. Dette er særlig nyttig i oppstartsfasen, hvor vi skal bli kjent, kartlegge erfaringer og utforske hvilke muligheter den enkelte elev har.
Eksempel på en legomodell som blir bygd. Foto: privat
Pål går ivrig i gang, og bygger først en modell over livet som har vært. Han viser fram dårlige valg, utfordringer knyttet til omsorg i nære relasjoner og et nærmiljø og skolesituasjon hvor det har vært vanskelig å legge til rette for trivsel og læring.
Å bygge legomodeller fungerer godt for noen elever, mens andre trenger andre metoder: skriftlige planer på tavla, post-it-lapper rundt omkring i klasserommet eller noe helt annet. Ved at vi er såpass tett på elevene, blir vi godt kjent, og kan skreddersy og tilpasse oppfølgingen slik at det fungerer best mulig for hver enkelt. De fleste har godt utbytte av å se planen sin visuelt for seg. Det hjelper dem å fortelle sin livshistorie og gjøre framtiden klarere, og for mange er det lettere å vise det med legoklosser framfor å skulle si det med ord. Når vi bygger modellene med hendene, bruker vi flere sanser og kreativitet. Når kreativiteten kobles inn, virker det som om skammens plass i historien i større grad forsvinner.
"Under construction"
Etter å ha kartlagt fortiden går Pål i gang med å bygge en bro over til den framtiden han ønsker seg. Skolens oppfatning av Pål er at han er en ressurssterk person med mange gode kvaliteter. Det viser seg at han får svært gode faglige resultater, noe som gir Pål ny selvtillit og tro på egne ferdigheter. I framtidsmodellen sin bygger han derfor seg selv som rørlegger, med jobb i et byggefirma. Målet hans er å ta fagbrev, og i modellen er han "under construction". Vi bruker modellen til å sette opp realistiske planer for veien videre. Legomodellen blir stående framme i klasserommet hele tiden slik at han stadig blir påminnet planen sin. Ved behov kan vi bygge på modellen, eller endre noe.
Fleksibilitet i en sårbar fase
For å kunne lykkes med denne elevgruppen er det viktig at både lærere og rådgivere er villige til å strekke seg litt ekstra, at vi er fleksible og tilpasningsdyktige. Det er kontinuerlig opptak på skolen slik at elevene kan starte når de har behov. Mange faktorer påvirker hva den enkelte elev kan og vil gjøre. Vi jobber i overgangen fra soning til frihet, som for de fleste er en sårbar fase. I overgangen ut fra fengsel varierer støtten de forskjellige elevene får fra apparatet rundt. Noen elever har god støtte i systemene og klarer seg godt, mens andre må kjempe en kamp for å komme seg i posisjon til å motta den støtten de har krav og rett på. Det er mange årsaker til dette. Noen ganger skyldes det naturlige årsaker som er relatert til dom og tidligere saker, mens andre ganger skyldes det at systemet ikke raskt nok fanger opp de utfordringene den enkelte elev har. En stor del av rådgiverjobben min består i å være diplomat for elevene overfor systemet slik at de kommer i gang og får tatt den utdanningen de trenger.
Mange elever har hatt en innholdsrik livsreise før de var inne til soning. Mens de var i soning, har de innsett konsekvensene av egen livsstil, og jobber nå aktivt med å forbedre livet. Mange har relasjoner de aktivt jobber med å forbedre. Elever med familie får god tid til å være sammen med familien i overgangene. Det er en svært viktig suksessfaktor å få tid til å bygge opp igjen tillit og relasjoner med de nærmeste, og er for mange en forutsetning for å kunne mestre både utdanning og tilbakeføring til et ordinært liv etterpå.
Psykologisk trygghet som verdigrunnlag
Dette er erfaringsbasert kunnskap vi har fått i løpet av driften med skolen. Skolens teoretiske forankring bygger på Vygotskys teori om å bygge stillas for elevene så de kan være i sin "proksimale utviklingssone". For våre elever ser det annerledes ut enn for andre elever, de er på en reise sammen for å gjøre et nytt utdanningsvalg og finne sin egen stemme. For å oppnå dette er alle vi som jobber med oppfølgingsklassen, opptatt av å skape psykologisk trygghet. Vi har Clarks fire faser for psykologisk trygghet som basis i arbeidet vi gjør. Den balanserer mellom respekt for individet og hvilke tillatelser den enkelte elev har til å bidra. Det er mange forskjellige variasjoner innen frihets- og utdanningsreisen elevene gjør, men hovedfokuset er å bygge en faglig trygghet som gjør at de tør å være seg selv og ta sjansen på å tjene til livets opphold i et yrke eller å kvalifisere seg til videre utdanning som kan gi andre muligheter. Utdanning er en nøkkel til livskvalitet, og åpner opp mange dører.
"Du må komme også på de tunge dagene, det er da du lærer", er et motto vi understreker igjen og igjen på skolen. Pål tar dette til seg, og står løpet ut, selv om ikke alle dager er like enkle. Da er legomodellen fin å ha, og vi kan justere på planen når han trenger lengre tid. Jeg har et utstrakt samarbeid med de forskjellige opplæringskontorene i regionen, og det er ikke vanskelig å bistå Pål med å få lærlingplass hos et lokalt tømmerfirma. Han mestrer og lærer, og nå er det ikke lenge igjen til han skal ta fagprøven. Jeg er helt sikker på at han kommer til å klare det.
Med så spesielle arbeidsforhold som vi har, blir vi også ekstra godt kjent med elevene våre og mange elever knytter sterke bånd både til oss og til skolen. Et bilde på det er at akkurat da jeg satt og jobbet med denne teksten, fikk jeg besøk av to tidligere elever som kom innom for å fortelle hvordan det gikk. Jeg har fått lov til å dele noe av det de sa:
«Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag hadde det ikke vært for Oppfølgingsklassen»
«Jeg er visuell og lærer best når jeg ser, det at lærerne er så tett på, gjør at vi lærer mye
«Jeg setter pris på fleksibiliteten skolen tilbyr, og at vi får lov til å bestemme selv, jeg hadde aldri passet inn på en vanlig skole.»
*Pål er en fiktiv case, som av personvernhensyn er satt sammen av flere ulike elevhistorier. Det er en realistisk case som beskriver godt noen av de utfordringene våre elever står i.
Gjesteredaktør Cathrine Holje, karriereveileder ved Karriere Oslo, bearbeider og redigerer tekstene i Veiledning i praksis.
Kilde:
Bruk av Lego Serious Play-metoden: https://www.ntnu.no/ojs/index.php/lol/article/view/5889
Skriv ut
