KI-verktøy kan bistå studenter i CV-skriving, og gi dem en større forståelse for både egen kompetanse og arbeidsmarkedet de skal inn i. Her på Norges Handelshøyskole (NHH) har vi tilgang på et verktøy som er anerkjent i det internasjonale jobbmarkedet, og som mange av våre studenter søker seg inn mot. Det er både fordeler og utfordringer knyttet til bruken av verktøyet, noe som er viktig å være klar over når vi skal ta det i bruk med studentene.
Hvordan språkbruk påvirker CV-en
Karrieresenteret foreleser og gjennomfører øvelser med ulike karriererelaterte temaer på flere av høyskolens emner. *Finn er student ved NHH, og deltok på et emne der studentene blir oppfordret til å benytte et KI-verktøy før de sender søknader til ulike bedrifter i utlandet. Etter å ha prøvd ut verktøyet bestilte Finn en veiledningstime hos meg for å forstå bedre hva han kan gjøre for å forbedre CV-en.
Han forteller at han ble overrasket over å få lav score i verktøyet. Han har tidligere brukt den samme CV-en til å søke på en deltidsjobb, og ble da kalt inn til intervju. Vi ser sammen på de tilbakemeldingene verktøyet har kommet med. Finn synes at språkbruken i eksemplene KI-verktøyet foreslår, virker litt vel "skrytete", og at han blir fremstilt som mer selvsikker enn han i virkeligheten føler seg. Han synes det er rart å skrive om seg selv på denne måten. Jeg forklarer at språkmodellen KI-verktøyet er basert på, følger en engelsk/amerikansk standard for søknadsskriving, og at jeg har sett mange eksempler på at studenter som følger denne standarden, lykkes med internasjonale søknader.
Når Finn går fra veiledningstimen, har han fått ny forståelse for hvordan han kan tilpasse seg den standarden som finnes i det landet der han ønsker å søke på jobb, siden norske og internasjonale CV-er ikke helt følger den samme malen.
Møte kravene internasjonalt og hjemme
Ved NHH Karrieresenter har vi alltid hatt et mål om å gi best mulig støtte til studentene i deres karriereforberedelser. Noen av studentene våre ønsker å søke på jobber i et internasjonalt arbeidsmarked. Flere har lyst til å ha en karriere i utlandet, og har deltatt i CEMS-programmet eller det valgfrie kurset Internship Abroad. Det betyr at vi på karrieresenteret er nødt til å ha spisskompetanse på feltet, og må kunne veilede studentene best mulig ut fra deres ønsker og behov.
Vi ser at det ikke bare er her hjemme i Norge at arbeidsmarkedet er blitt utfordrende. For å møte de økende kravene fra det internasjonale arbeidsmarkedet tok vi i 2024 i bruk et KI-verktøy som gir automatiserte tilbakemeldinger på CV-er skrevet på engelsk. Det baserer seg på teknologier som brukes av mange globale selskaper for å screene jobbsøknader, og er nøye utprøvd av våre partneruniversiteter i utlandet. Verktøyet kan brukes gratis av alle studentene på NHH.
For noen studenter har det vist seg å være nok å bruke verktøyet på egen hånd, og deretter gjøre egne tilpasninger, mens andre, slik som Finn og også *Mona, som vi skal møte etter hvert, har nytte av å bruke verktøyet i en startfase, for så å følge opp med en samtale med karriereveileder i etterkant.
Finns aha-opplevelse: Skreddersy CV og søknad
Finn og jeg snakker videre om hvilke selskaper og land som er aktuelle for ham å søke jobb i, og hva som vil være viktig å trekke fram av erfaring til de ulike stillingstypene. Han forteller at verktøyet har stort fokus på å kvantifisere og spesifisere det han kan vise til av konkrete resultater, noe han synes er vanskelig å trekke fram. Jeg peker på noen av de kvalifikasjonene som blir etterspurt i stillingsannonsen, og spør om han kan se noen måter han kan uttrykke de forskjellige ferdighetene og erfaringene på, som for eksempel samarbeidsevner.
Finn tenker litt før han kommer på at vervet hans i studentforeningen krevde mye samarbeid, både med enkeltpersoner og med organisasjoner. Her har han lært mye. Jeg forklarer hvordan han ved hjelp av konkrete eksempler som dette kan gjøre det lettere for arbeidsgiveren å se relevansen mellom erfaringene hans og stillingen han søker på. Det er dette vi karriereveiledere mener når vi snakker om å skreddersy CV og søknad.
Innsikt og selvtillit
KI-verktøyet kan ikke alene levere den innsikten Finn får til slutt. Gjennom veiledningsprosessen innser han hvordan konkrete erfaringer og mer relevant kontekst kan gi arbeidsgivere en bedre forståelse av ferdighetene hans. Dette forbedrer ikke bare CV-en, men styrker også selvtilliten hans i forhold til å formidle prestasjonene sine. Det er ikke lenger bare positive fyllord, Finn har også fått et innhold å relatere ordene til.
Møt Mona: Hun tror hun har en perfekt CV
Mona er masterstudent i sitt siste år, og søker nå aktivt på jobber ved siden av. Hun har brukt KI-verktøyet og oppnådd en score på 90/100 poeng. Hun er derfor sikker på at CV-en hennes er tilnærmet perfekt, men så langt har hun ikke fått svar på noen av de søknadene hun har sendt ut. Vi ser på CV-en sammen.
KI-verktøyet inneholder en CV-mal som studentene kan laste ned og fylle inn. Gjør de dette, vil de få en score, slik som Mona, med tilbakemeldinger og tips om forbedringspunkter. Siden verktøyet er tilrettelagt for det internasjonale arbeidsmarkedet, krever CV-malen at man fyller den inn på engelsk. Mona ønsker å søke på jobber her i Norge. Hun har derfor oversatt alt til norsk ved hjelp av ChatGPT. Hun har hatt mye å fylle inn på CV-en: Hun har både vært med i studentorganisasjoner og hatt en rekke sommerjobber. CV-en er nå blitt to og en halv side lang. "Er det for mye?" spør Mona.
Jeg forteller henne at det viktigste med en CV er at arbeidsgiveren raskt kan se hva som er hennes aller mest relevante erfaring og kompetanse, og at den ikke trenger å vise hele livshistorien hennes. Blir CV-en for lang og generell, kan det hende at man mister leseren underveis.
Falsk trygghet: En fallgruve når man bruker KI-verktøy?
Som vi ser, er ikke en høy score alene nok til å gi resultater, og studentene kan sitte igjen med flere spørsmål som de har behov for å drøfte med karriereveilederen. Å ha overtillit til KI er nok en av de vanligste feilene vi ser. Studentene kan stole for mye på verktøyets tilbakemeldinger, og tro at de ikke trenger å gjøre manuelle forbedringer. Her er det viktig at veilederen setter bruk av CV-verktøyet i kontekst, som ved å diskutere hvilke erfaringer på CV-en som er viktigst å fremheve til den spesifikke stillingen, og hvilke man kan tone ned.
Fra usikkerhet til klarhet: Monas refleksjoner
Jeg spør Mona hvor hun tenker at styrkene hennes ligger, og hva hun bør fremheve. Hun synes det er vanskelig å svare på dette. Når jeg spør henne grundigere ut om hva hun har gjort i de ulike studentvervene og deltidsjobbene sine, kommer det fram at hun har hatt ekstra ansvar og flere lederroller. Jeg merker at hun blir engasjert når vi ser på den direkte sammenhengen mellom disse erfaringene og de kvalifikasjonene som etterspørres i jobbene hun ønsker seg. En kode er knekt.
Gjennom samtalen vår finner Mona nye vinklinger på hvordan hun kan fortelle om erfaringene sine. Det kan gi arbeidsgiveren en større innsikt i det hun har jobbet med, og setter erfaringene inn i en relevant kontekst. Verktøyet ser etter konkrete nøkkelord, men vet ikke hvilken spesifikk jobb eller rolle studenten ønsker å søke på. Derfor er menneskelig veiledning fortsatt avgjørende for å sikre at CV-en ikke bare får en høy score, men også presenterer studentenes ferdigheter og erfaringer på en relevant og tilpasset måte.
Personlig tilpasning slår KI
Da jeg nærmer meg avslutningen av veiledningen med Mona, ønsker jeg også å snakke med henne om måten hun har oversatt CV-en sin på. Jeg ser i teksten at ChatGPT, som hun har brukt til å oversette fra engelsk til norsk, ikke alltid har bevart meningen i formuleringene, og noen av ordene virker litt generiske og unorske. Jeg spør om hun ville ha formulert det slik hvis hun hadde skrevet CV-en på norsk fra start. “Nei, det høres faktisk ikke ut som meg", svarer hun.
Når vi avslutter samtalen, merker jeg at tanken Mona kom inn med om at CV-en hennes var perfekt, nå er satt litt til side. Hun ønsker å skrive den på nytt, og sørge for at det er hun som skinner, og ikke KI-verktøyet, når arbeidsgiveren leser den. Hun ser verdien av å skreddersy hver søknad og CV, og forstår at selv om KI-verktøyene kan være nyttige, så er det viktig å huske at det kun er et hjelpemiddel, og ikke en fasit.
Samarbeid mellom KI og karriereveiledere gir gode resultater
Selv om det er utfordringer, er det også mange fordeler med KI-verktøyet, som å forbedre kvaliteten og effektiviteten av karriereveiledningen. Verktøyet gir raske tilbakemeldinger som studentene kan bruke som forberedelse før de møter veilederen, eller som en tilleggsressurs i etterkant. Dette sparer tid og gjør veiledningen mer effektiv. Så langt har over 700 studenter brukt KI-verktøyet i 2024, som anslagsvis er det samme som rundt 280 individuelle veiledningstimer. Verktøyet er også tilgjengelig døgnet rundt, noe som gir studentene fleksibilitet til å arbeide med CV-en når det passer dem best.
Til syvende og sist viser erfaringene fra NHH Karrieresenter at KI-verktøyet kan være en nyttig ressurs. KI kan gi tilbakemeldinger på et førsteutkast, mens menneskelig veiledning kan sikre at CV-en bli relevant og får fram det unike ved den enkelte. Slik kan vi støtte studentene best mulig i deres karrierereise.
*Finn og Mona er anonymiserte
Gjesteredaktør Cathrine Holje, karriereveileder ved Karriere Oslo, bearbeider og redigerer tekstene i Veiledning i praksis.
Skriv ut
