Hva har poteter og blekkspruter med karriereveiledning og Nav å gjøre, lurer du kanskje på etter å ha lest tittelen. En hel del, ifølge de Nav-veilederne jeg nylig møtte i forbindelse med et kurs i karriereveiledning. Ved hjelp av Mentimeter, et digitalt, interaktivt presentasjonsverktøy der deltakerne svarer via mobilen, spurte jeg veilederne fra Nav-kontor over hele landet om hvilket ord som best beskrev jobbrollen deres. Når man bruker Mentimeter, popper resultater opp i en ordsky, der ordene som hyppigst legges inn, framstår i størst skrift til slutt. Og det var her poteten og blekkspruten kom inn i bildet. Blant gjenkjennbare ord som «veileder», «støttespiller» og «fasilitator» dukket nemlig «potet» og «blekksprut», opp i litt mindre fonter ved siden av.
I diskusjonene som fulgte, forsto jeg at det handlet om at mange Nav-veiledere opplever rollen sin som å romme uendelig mange oppgaver og forventninger, og at den stadig vokser. Veilederne forventes å være allsidige og tilpasningsdyktige, og å dekke mange behov på samme tid – akkurat som poteter og blekkspruter.
Nav-veilederen som karriereveileder
Det er derfor ikke rart om de tenker «Shit pommes frites, nå skal vi jaggu være karriereveiledere også.» Nav-veilederne deltar nemlig i et samarbeidsprosjekt mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Nav har engasjert karriereveiledningsmiljøet ved USN for å utvikle et rammeverk og en metodikk for hvordan Nav kan bruke karriereveiledning som verktøy i oppfølgingen av sykmeldte brukere med hyppige og langvarige fravær. Veilederne bygger kompetanse ved å delta på både fysiske og digitale samlinger, i tillegg til å trene mellom samlingene. Gjennom en slik train-the-trainer-tilnærming er tanken at karriereveiledningskompetansen skal spres på kontorene.
Min rolle i prosjektet, med tidligere erfaring som karriereveileder for studenter, som tidligere NAV-ansatt og med en doktorgrad om Navs oppfølging av sykmeldte, har vært å fungere som en brobygger mellom veiledernes praksiskunnskap og fagmiljøet på USN. Og til tross for at det bare er noen år siden jeg sluttet i Nav, opplever jeg endringene i organisasjonen som store.
Nav-veilederrollen i utvikling
Dette inntrykket fikk jeg også bekreftet i et bokkapittel i boka «Velferdsstaten og 20 år med Nav», som nylig ble lansert i forbindelse med Navs 20-års markering. Her skriver Ida Bring Løberg og Ingar Heum at der tidligere forventninger til veilederrollen først og fremst handlet om å være eksperter på regelverk og tiltak, består hverdagen deres i økende grad av å skjønnsvurdere individuelle behov, samt koordinere et lag av aktører rundt brukeren. Det skyldes både at brukergruppa har endret seg, og at Nav ikke kan løse oppdraget alene. Både behandlere, arbeidsgivere og andre støttespillere må på banen.
I tillegg må brukerne inviteres til å tenke nytt om seg selv og sin kompetanse. Arbeidslivet er i endring, og utdanningen vi tok for et halvt yrkesliv siden, er ikke nødvendigvis tilstrekkelig i dag. Kursdeltakerne forteller at en del sykmeldte opplever det som tryggest å gå tilbake til en jobb de er sykmeldt fra, til tross for at det nettopp er jobben som er problemet. Det skyldes at det kan være skummelt å velge en ny kurs som kanskje også innebærer påfyll av, eller en helt ny, utdanning. Et sterkt, solidarisk kollegafellesskap kan faktisk også være en brems i så måte. Man vet hva man har, men ikke hva man får, er det mange som tenker. Å kunne veilede folk i slike krevende endringsprosesser, til å ta nye og trygge grep, er både viktig og vanskelig. Karriereveiledningskompetanse er derfor noe Nav nå utforsker som et supplement til verktøykassen sin.
Karriereveiledning og arbeidslinja
Hva er egentlig så nytt med det, lurer veilederne kanskje, og hvordan finne rom for å utforske karrieredrømmer innenfor en stram arbeidslinje? I tråd med norsk velferdspolitikk skal og må jo de som kan, jobbe for å bære utgiftene til en universell og generøs velferdsstat. Men her ligger det også store rom for skjønnsutøvelse, slik jeg fant i min doktorgrad, blant annet. Jeg tør derfor påstå at i handlingsrommet som veilederen har, kan karriereveiledningsmetodikken fungere som en støtte i denne skjønnsutøvelsen. Veilederne følger opp folk som har mange mislykkede forsøk på å komme tilbake i jobb bak seg, så det er behov for å etablere et felles språk og en felles metodikk i samtaler som kan være krevende. For mange handler jo arbeid også om identitet, i tillegg til de åpenbare økonomiske grunnene til at vi jobber.
Å ha en struktur for å kartlegge kompetanse, ressurser og nåsituasjon – også hos brukere som ikke selv ser hva de kan og kan bidra med – kan være nyttig. Metodikken gir en strukturert ramme for refleksjon og dialog i møte med komplekse og sammensatte saker som det uansett ikke finnes noen quick-fix på. Møtene med sykmeldte brukere handler ikke bare om utdanning og jobb i tradisjonell forstand, men om å støtte mennesker i å ta informerte og realistiske valg knyttet til summen av arbeid, kompetanse, helse og livssituasjon. Og her er det et overordnet mål at valgene bør være så bærekraftige som mulig. Det er fordi det er lønnsomt for den sykmeldte og statskassa.
Visuelle verktøy
I karriereveiledningsprosjektet USN har utviklet for Nav, har vi utviklet et forskningsbasert rammeverk for hvordan samtalen kan gjennomføres, og inkludert praktiske metoder og verktøy. Visuelle verktøy, som å tegne sin egen karrierelinje eller melde været om egen nåsituasjon, kan for eksempel fungere godt som samtalestartere for folk med begrensede norskkunnskaper. Et annet eksempel, «Helsebøtta», er like effektivt som det er enkelt, fordi det tvinger deg til å sette ord på hva som fyller deg med energi, og hva som tapper deg. Disse verktøyene bidrar samtidig til å sette ord på forventninger til hva brukeren må ta ansvar for, og hva Nav og andre støttespillere som lege og arbeidsgiver kan bidra med. Målet er å myndiggjøre brukeren gjennom aktiv deltakelse og eierskap til egne valg.
Karriereveiledning i tiden
Nav-veilederens karriereveilederkompetanse kan altså ses som enda en blekksprutarm, gjennom nye krav og forventninger som skal stappes inn i rollen. Et alternativt syn er å se på karriereveiledningskompetansen som en videreutvikling av den. Det innebærer ikke en begrensning av forvaltnings- eller portvokterrollen, men en måte å strukturere rammene rundt den på, i tillegg til å styrke de relasjonelle sidene av arbeidet. Arbeid, helse og sosiale forhold veves stadig tettere sammen, og det kan være vanskelig å peke på akkurat hva som er årsaken til at det ikke funker for folk å gå på jobb. Til tross for at Nav stadig presses på å utvikle strømlinjeformede systemer og strukturer, kan karriereveiledningskompetanse være et verktøy for å håndtere de mer diffuse, komplekse sakene og menneskemøtene som veilederne uansett står i. Slik er Nav-veilederen som «potet» og «blekksprut» ikke bare tidsriktige rollebeskrivelser, men utgangspunktet for kompetent og framtidsrettet veilederarbeid.
Referanser:
Løberg, I. og Heum, I. (2026) i: Velferdsstaten og 20 år med Nav, edited by R. Ekelund, Å. M. Kalstø and H. Nicolaisen, Scandinavian University Presse 2026, DOI: https://doi.org/10.18261/9788294167272-26
Skriv ut
