Utvikler ny metodikk for karriereveiledning for sykmeldte

I dag finnes det ingen veiledningsmetodikk som er spesielt tilpasset sykmeldte arbeidstakere med uklare jobbutsikter i Nav. Men forsøket «Forsterket oppfølging sykefravær», som er del av IA-avtalens nye virkemiddel, håper å endre på det. IA-avtalen er en samarbeidsavtale mellom myndighetene og partene i arbeidslivet om å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

Marte Thomsen, seniorrådgiver i Arbeids- og velferdsdirektoratet, forteller at forsøket bygger på noen veldig gode erfaringer med kartleggingssamtaler som veiledere i Nav hadde med et kompetansetiltak for sykmeldte i den forrige IA-avtalen (2019-2024). 

– Dette var samtaler om arbeid, helse, kompetanse og ønsker for framtidig arbeid som førte til en bevisstgjøring om egen karriere og muligheter. Nå vil vi bygge videre på de gode erfaringene, og i dette prosjektet vil vi jobbe for å styrke veilederes kompetanse med å veilede sykmeldte, sier Thomsen. 

Fordel med tilpasset mer tilpasset sykefraværsoppfølging

Seks Nav-fylker er med i forsøket; Troms og Finnmark, Trøndelag, Rogaland, Agder, Oslo og Vest-Viken. I hvert av fylkene er to Nav-kontorer involvert, og det er 24 veiledere som er med som ressurspersoner for å utvikle og prøve ut opplegget. 

Målgruppen er de som er usikre på om de kan gå tilbake til samme jobb, for eksempel på grunn av utfordringer med helse (se fakta). I dag er det slik at det er arbeidsgivers hovedansvar å følge opp sykmeldte, men det varierer hvem som får det og hva oppfølgingen innebærer.

– Vi tok kontakt med USN og spurte om de kunne hjelpe oss med å utvikle en metodikk basert på karriereveiledning i samarbeid med veilederne og fagmiljøet i Nav, sier Thomsen. 

Hun forteller at målet med forsøket er å styrke og trygge Nav-veiledernes kompetanse i å veilede sykmeldte med uklare jobbutsikter. Dette skal bidra til at sykmeldte får mer individuelt tilpasset og målrettet oppfølging. 

– Vi er i en prosess der vi ser at det er en fordel om sykefraværsoppfølgingen blir mer målrettet og tilpasset den enkelte. 

Jobber med å utvikle metode

Den som leder prosjektet ved USN, er Anne Holm-Nordhagen, førstelektor og programansvarlig for master i karriereveiledning.  

– I samarbeid med tolv utvalgte veiledere fra Nav utviklet vi første versjon av et rammeverk og forslag til metodikk for karriereveiledning av sykmeldte. Dette ble lansert og tatt i bruk fra 12. desember. 

I april ble de 24 veilederne invitert til Drammen på en todagers oppstartssamling. Nå skal de ha seks samlinger fram til oktober, der hensikten er å heve kompetansen til veilederne innenfor karriereveiledning, og å videreutvikle rammeverket og metodikken. 

– Vi jobber veldig tett med veilederne for at dette skal bli så nyttig, praktisk og virkelighetsnært som mulig. På USN opplever vi at samarbeidet med Nav, både på system- og veiledernivå er av vesentlig betydning. Vi er avhengige av at alle disse tre instansene spiller ball med hverandre, sier Holm-Nordhagen. 

Ny måte å følge opp sykmeldte

Sykemeldte som deltar i forsøket vil få tilbud om kartlegging og karriereveiledning tidlig i sykefraværet, og så lenge det er behov. For mange veiledere i Nav representerer dette en ny måte å følge opp sykmeldte på.

– Tanken er at veiledningen skal tilpasses den enkeltes situasjon og behov. For noen er det kanskje nok med en liten dytt, de har løsningene selv og på arbeidsplassen sin, og trenger bare hjelp til å komme i gang. Andre har behov for mer omfattende veiledning over tid, sier Holm-Nordhagen. 

Hun forteller at det dreier seg både om generell kompetanseheving på karriereveiledningsmetodikk og karrierefaglige perspektiver, og om å støtte veilederne i å håndtere sin komplekse rolle i veiledning av sykmeldte.

– Karriereveiledning er ikke noe veilederne nødvendigvis må overlate til andre; for brukeren kan det være nyttig at karriereveiledningsprosesser settes i gang tidlig. Vi har derfor som mål å styrke veiledernes kompetanse i karriereveiledning.  

Veilederne skal lære opp hverandre

Mye av kurset og kompetansehevingen handler om å skape en felles plattform for videre systematisk utvikling av veiledningen. 

- Det er ikke sikkert alt er helt nytt, men vi samler og tydeliggjør noe de delvis gjør fra før, slik at de får et felles språk og en felles plattform, sier Holm-Nordhagen. 

Et annet perspektiv er at veilederne skal settes i stand til å drive opplæring på egen arbeidsplass senere, opplæringen på USN har derfor et “train the trainer”-perspektiv.

Lanserer metodikken på slutten av året

USN er en del av prosjektet ut 2026, og nå vil det jobbes med å få på plass en versjon to av metodikken som presenteres på slutten av året. De 24 veilederne som deltar i forsøket, skal teste metodikken i praksis fram til IA-avtalens slutt i 2028. 

- Det er vinn–vinn når akademia og praksisfeltet samarbeider. Vi jobber med å lage gode rammer for dette: å få testet ut, justert og utviklet metodikken sammen. Vi kan oppdatere versjonen underveis. Det kan også hende vi oppdager nye elementer som kan legges til, sier Holm-Nordhagen. 

Thomsen forteller til slutt at prosjektet skal evalueres av OxfordResearch, et analyseselskap som har som spesialisering å evaluere prosjekter innen omstilling og utvikling, velferd, arbeid og helse.