I denne artikkelen reflekterer jeg, med utgangspunkt i min nye bok Improvisational Career Guidance. An ethos for professional practice, over hvordan karriereveiledning påvirkes av de ulike forventningene som stilles, og hva som skjer når man ikke kan følge en forhåndsbestemt plan i møte med en veisøker.
Jeg har lenge undret meg over hvordan det kan være at karriereveiledning i skolen ser så ulikt ut i ulike deler av landet, og hvordan karriereveilederne navigerer mellom alle forventningene som rettes mot dem. Boken er basert på mitt doktorgradsarbeid, Balansekunst. Skolens rådgivning i møter mellom kontekstuelle, relasjonelle og politiske forventninger, og spør hvordan karriereveiledere kan respondere når veiledningssituasjonen tar en vending som ikke passer inn i en forhåndsdefinert metode. Et sentralt argument i boken er at karriereveiledning er en improvisatorisk balansekunst. Boken bygger på empiri hentet fra karriereveiledning i en skolekontekst, men innsiktene er relevante på tvers av ulike karriereveiledningskontekster.
Balansekunst og profesjonelt skjønn
Karriereveiledning kan ikke bare forstås som bruk av metoder eller som iverksetting av politikk. Veiledere arbeider i situasjoner der ulike forventninger møtes, og som noen ganger er vanskelige å forene. Boken utvikler forståelsesrammer rundt relasjonell, kontekstuell og politisk balansekunst, og disse konseptene er relevante uavhengig av selve konteksten for karriereveiledningen. Den relasjonelle balansekunsten handler om selve møtet mellom veileder og veisøker. Den kontekstuelle balansen handler om hvordan forventninger i den organisasjonen eller det samfunnet som veilederen er en del av, setter forventninger til hva veiledningen skal bidra til. Den politiske balansekunsten handler om de ulike politiske retningslinjene som karriereveilederen må forholde seg til, og ivareta gjennom sitt profesjonelle virke.
Profesjonelt skjønn handler derfor om mer enn å avgjøre hvordan politikk skal følges opp. Det innebærer å tolke det som skjer, anerkjenne personen man har foran seg, og vurdere hvordan man skal respondere i den konkrete situasjonen. I boka utvikler jeg et rammeverk for å forstå dette arbeidet som en kontinuerlig balanseringsprosess. Et verktøy for å stå i denne balansekunsten er improvisasjonsbasert karrierveiledning.
Improvisasjonsbasert karriereveiledning
Jeg bruker begrepet improvisasjon bevisst. I dagligtalen kan improvisasjon forstås som å handle uten forberedelse eller tilfeldig. Det er ikke det jeg mener. Tenk på musikere som improviserer sammen. De lytter nøye, responderer på hverandre, tilpasser det de gjør, og gir plass til de andre. Improvisasjonen deres bygger på kunnskap og øvelse; den er ikke tilfeldig, og den krever høy kunnskap og kompetanse for å fungere godt.
Jeg mener at profesjonell improvisasjon fungerer på en lignende måte. Veiledere trekker på et bredt faglig repertoar, og bruker sitt skjønn til å svare på situasjonen etter hvert som den utvikler seg. I elevens fortelling ligger utfordringen i å være åpen for det som oppstår, uten å miste elevens opprinnelige anliggende av syne. Improvisasjon handler om å være lydhør, men også om anerkjennelse og omsorg.
Karriereveilederprofesjonen på prøve
Karriereveiledning er en særegen form for profesjonell praksis. Mennesker søker karriereveiledning for å finne veien, eller en ny vei, gjennom liv, læring og arbeid. Men de har ikke alltid et konkret problem. Kanskje har de så mange spørsmål at de ikke vet hvor de skal begynne. Noen elever fortalte da vi intervjuet dem om karriereveiledningen i skolen, at de hadde så mange spørsmål at de ikke visste hvor de skulle begynne å spørre, og derfor lot være å oppsøke karriereveilederen (Buland et al., 2014; Mathiesen, 2022b). Eller de vet hva de vil, men ikke hvordan de skal komme dit. Det kan være mange grunner til å søke karriereveiledning.
Selv om jeg mener at karriereveiledning er svært viktig, kan jeg forestille meg at mange tenker at de kan håndtere livet sitt uten hjelp fra en karriereveileder. Dette setter karriereveilederprofesjonen på prøve. Det er derfor viktig at karriereveiledere utøver rollen sin på måter som gjør at mennesker føler seg sett, hørt og hjulpet. Det er lett å avskrive karriereveilederen som lite nyttig dersom det første møtet ikke innfrir forventningene. En elev sa en gang i et intervju med meg: «Da går jeg heller hjem og googler det enn å gå til rådgiveren» (Mathiesen, 2022b).
Forventninger til karriereveiledning
Gjennom forskningen flere av mine kollegaer og jeg har på karriereveiledning i skolen har vi sett hvordan forventninger fra andre enn veisøkeren påvirker hvordan karriereveiledere utfører rollen sin. Politiske føringer, organisasjoner, lokale og globale forhold, skoleledere, foreldre og andre bidrar med bestemte forventninger til hva karriereveiledning skal bidra med.
Frafall fra skolen og unge som står utenfor utdanning og arbeid, er samfunnsutfordringer som mange aktører arbeider for å løse. I hvert fall i Norge har det vært tydelige forventninger om at karriereveiledning skal bidra til dette (Røise & Mathiesen, 2024). Når samfunnet retter forventninger mot en profesjonsgruppe, har den gjerne en tendens til å imøtekomme dem. Jeg mener det er viktig at vi ikke bare lar profesjonsutøvelsen bli slik den blir, men søker å forstå mekanismene som ligger bak. Anerkjennelse og improvisasjon kan hjelpe karriereveilederen med å håndtere karriereveiledning som en balansekunst.
Et improvisatorisk etos for karriereveiledning
Boka avsluttes med å utvikle et etos for profesjonell praksis i karrierveiledning. Jeg forstår etos som en profesjonell orientering; en måte å møte praksis på i situasjoner preget av usikkerhet, der ingen forhåndsbestemt respons passer helt. Denne orienteringen forener kunnskap og kompetanse med anerkjennelse, lydhørhet for situasjonen og skjønnsvurderinger i profesjonell praksis. Å utøve sin profesjonelle praksis innenfor et improvisatorisk etos krever også mot: mot til å være til stede, lytte åpent og svare når situasjonen krever noe annet enn et rutinemessig svar. Men dette kan ikke være den enkelte veilederens ansvar alene. Veiledere trenger profesjonelle og organisatoriske rammer der de kan reflektere sammen, tolke forventninger og lære av praksis. Å forberede veiledere på at improvisasjon er en del av deres profesjonelle praksis, er derfor både en utdanningsoppgave og en organisatorisk oppgave.
Ny bokserie fra Trotman
Da Tristram Hooley, professor i karriereveiledning, spurte om jeg hadde en idé til en bok i den nye bokserien han skal være redaktør for, Trotman Studies in Careers, Employability and Transitions, grep jeg muligheten til å utvikle dette arbeidet. Forlaget beskriver bokserien som en samling monografier av høy kvalitet, solid forankret i forskning, og med meningsfulle bidrag til studiet av karrierer og «employability» (sysselsettbarhet). Serien løfter fram originalforskning, og videreutvikler teoretisk, empirisk og praksisbasert kunnskap, med særlig vekt på akademisk grundighet, nyskaping og global relevans.
Kunstig intelligens (KI) er i denne teksten brukt til språkvask og til å oversette enkelte setninger fra engelsk til norsk, før videre bearbeiding.
Referanser
Buland, T., Mathiesen, I. H., Mordal, S., Tønseth, C., Austnes-Underhaug, R., & Skoland, K. (2014). «Æ skjønne itj, æ våkne opp kvar dag å vil bli nå nytt æ». Skolens rådgivning i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag (9788279230663). https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2429527/skolens%2Br%25C3%25A5dgivning%2Bi%2BST%2BNT%2Bog%2BMR82557.pdf?sequence=2
Buland, T., Mordal, S., & Mathiesen, I. H. (2020). Utdannings- og yrkesrådgiving og sosialpedagogisk rådgiving i norsk skole anno 2020. En kartlegging av ressurser og arbeidsoppgaver til rådgiving i skolen i Norge. NTNU Samfunnsforskning. https://samforsk.no/uploads/files/BulandMordalogMathiesen2020Rdgivinginorskskoleanno2020.pdf
Mathiesen, I. H. (2022a). Balansekunst. Skolens rådgivning i møter mellom kontekstuelle, relasjonelle og politiske forventninger (Publication Number 660) [Doctoral dissertation, University of Stavanger]. Stavanger. https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/handle/11250/3014171
Mathiesen, I. H. (2022b). «Da går jeg hjem og googler det i stedet»: Improvisasjon og medskaping i møter mellom elever og rådgivere. Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk, 7(1), 1–14. https://doi.org/10.15845/ntvp.v7i1.3361
Mathiesen, I. H. (2026). Improvisational Career Guidance. An ethos for professional practice. Trotman.
Mathiesen, I. H., & Gunnarsdóttir, H. M. (2021). Separate counselling services in Norwegian upper secondary schools. A possibility for a collective holistic approach? International Journal for Educational and Vocational Guidance, 1–20. https://doi.org/10.1007/s10775-021-09494-z
Mathiesen, I. H., Mordal, S., & Buland, T. (2014). En rådgiverrolle i krysspress? Lokal variasjon og konsekvenser for rådgivningen i skolen. Sosiologi i dag, 44(4), 57–78. http://ojs.novus.no/index.php/SID/article/view/1101
Mordal, S., Buland, T., & Mathiesen, I. H. (2015). Rådgiverrollen - mellom tidstyv og grunnleggende ferdighet (A26556). https://www.utdanningsforbundet.no/globalassets/var-politikk/publikasjoner/eksterne-rapporter/radgiverrollen_sintef_mfl_januar-2015.pdf
Mordal, S., Holm-Nordhagen, A., Mathiesen, I. H., Buland, T., & Thomsen, R. (2022). Kvalitet i karriereveiledning i skolen. En undersøkelse av kvalitet og kvalitetsutvikling i karriereveiledning i skolen. (WEB: 978-82-7570-679-7, TRYKK: 978-82-7570-680-3). https://hkdir.no/rapportar/kvalitet-i-karriereveiledning-i-skolen-en-undersoekelse-av-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-i-karriereveiledning-i-skolen
Røise, P., & Mathiesen, I. H. (2024). Discourses in the Development of Career Education and Career Guidance in Norwegian Schools Since 1990. Nordic Journal of Transitions, Careers and Guidance, 5(1), 31-44. https://doi.org/http://doi.org/10.16993/njtcg.68
Skriv ut
