Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Utdanningsvalg for voksne

Gjennom kurset Utdanningsvalg for voksne får deltakere i introduksjonsprogrammet som ønsker å ta en videregående utdanning, strukturert karrierelæring i klasserommet.
Martine Breivik
Martine Wilhelmina Breivik
Rådgiver, Oslo voksenopplæring Helsfyr
Opprettet 26. mai 2020, oppdatert 26. mai 2020

Bydel Grünerløkka og Oslo Voksenopplæring Helsfyr har gått sammen for å starte et forberedende kurs for en gruppe introduksjonsdeltakere som har ønske og forutsetninger til å starte på en videregående utdanning etter endt introduksjonsprogram. Kurset tilbys til introduksjonsdeltakere fra alle Oslos bydeler.

Deltakere i introduksjonsprogrammet trenger informasjon om utdanning- og arbeidslivet, på lik linje med ungdommer i grunnskolen. Utdanningssystemet og arbeidsmarkedet er minst like uhåndgripelig for nyankomne flytninger, om ikke mer, fordi de sjeldnere har foreldre og nettverk som har vært gjennom samme prosess.

Derfor tok bydel Grünerløkka og Helsfyr Voksenopplæring læreplanen fra faget utdanningsvalg og smeltet den sammen med læreplan for norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, for å tilby et kurs for introduksjonsdeltakere som skal søke videregående utdanning.

Det vanskelige valget

I likhet med tiendeklassinger står nyankomne flyktninger ovenfor et av de mest avgjørende valgene i livet når de skal velge videregående utdanning.

Faget utdanningsvalg ble innført i 2008, for å hjelpe elever i ungdomskolen å ta kunnskapsbaserte valg om utdanning og arbeid. Det samme læreplanverket bruker vi, med mål om at flyktningen skal få en varig tilknytning til arbeidslivet gjennom å ta et fagbrev eller en høyere utdanning.

I voksen alder er det tungt å innse at man har valgt feil linje og må starte på nytt et annet sted. Mange av deltakerne i voksenopplæringen er forsørgere, og er avhengig av å finne raskeste vei over i varig arbeid. Det er nok ikke mulig å unngå enkelte feilvalg, men det er mulig å minske sannsynligheten.

Oppdatert informasjon

Valgene deltakerne i kurset tar skal være deres egne. De skal være basert på ønsker, interesser, ferdigheter og evner, i tillegg til god informasjon om muligheter og tilgjengelig kunnskap om fremtidens arbeidsmarked.

Vi tar tak i trender om hvilke bransjer som har størst behov i Oslo og antagelser om hvilke jobber som er vanskelige eller lette å utdanne seg til. Vi legger til rette for at deltakerne skal ta valg på et opplyst grunnlag.

I samarbeid med Karriereenheten i Oslo får vi besøk av rollemodeller som belyser likestillingsproblematikken i arbeidslivet. Et eksempel er at en kvinnelig tømrer informerer klassen om utviklingen innen teknologi og hjelpemidler innen sin bransje, og det gode samarbeidsmiljøet på byggeplassen. Det viser seg at hun utfører mindre manuelt arbeid enn det mange i klassen forestiller seg.

Et annet eksempel er at å løfte en tung kropp som stritter imot på et sykehjem kan være minst like krevende. Slike diskusjoner tar vi for at deltakerne skal ta valg, mest mulig frigjort fra fordommer om typisk jente- og guttearbeid.

Satse på utdanning

Gjennom å tilby et alternativ til arbeidstrening og arbeidslivskurs forsøker vi å tilpasse introduksjonsprogrammet til deltakernes ulike ønsker og behov.

Mange nyankomne flyktninger har et mål om å ta utdanning i Norge. Kompetansebarometeret til NHO viser, i likhet med regjeringens integreringsstrategi "Integrering gjennom kunnskap", at deltakerne gjør klokt i å skaffe seg fagbrev eller høyere utdanning.

Gjennom kurset utdanningsvalg viser skole og bydel at vi støtter deltakeren i valget om å ta en utdanning, og lar dem bruke god tid på å finne en passende retning. Å ta valg om fremtidig arbeid er ikke noe som bør gjøres samme sag som søknaden sendes inn.

Før deltakerne våre søker videregående har de lært om ulike jobber, vært på skolebesøk, diskutert, spurt og tenkt seg frem til hvilken linje de skal velge.

På tross av et tydelig mål om fagbrev eller høyere utdanning er det fort gjort for nyankomne flyktninger å miste fokus på målet, da de stadig får nye inntrykk og erfaringer i Norge som påvirker deres retningsvalg.

En fullført utdanning ligger ofte mange år frem i tid og betyr like lang tid med dårlig økonomi. Det er tøft å stå i økonomisk press, når det er raskere penger å tjene som ufaglært.

Gjennom kurset jobber vi derfor med å bevare motivasjonen til deltakerne, slik at de kommer inn på videregående og er et skritt nærmere en varig tilknytning til arbeidslivet.

På bakgrunn av blant annet SSBs ledighetsstatistikk har vi et godt utgangspunkt til å oppmuntre deltakerne til å ta en utdanning, fremfor å velge et arbeidsliv uten formell kompetanse.

Den store overgangen

Overgangen fra å være deltaker i introduksjonsprogram og norskkurs til elev i videregående skole, er for mange overraskende og brutal. I kurset utdanningsvalg forbereder vi deltakerne på vanskeligheter de kan komme til å møte på i overgangen og gjennomføringen av videregående opplæring.

Vi får besøk av videregående elever med flyktningbakgrunn som forteller hvordan de opplever at det er å gjennomføre undervisning, prøver og lekser på et nytt språk og i en ny skolekultur.

I tillegg gir de tips om hvordan lekser, deltidsjobb og ungepass kan organiseres, slik at hverdagen går opp. I løpet av kurset får deltakerne også muligheten til å snakke med rådgivere og lærere på videregående for å få kjennskap til hva som forventes av elevene.

Oppturer og nedturer, og hvordan hver enkelt håndterer dette, er et viktig tema i utdanningsvalg for voksne. Deltakerne kommer til å møte motgang i løpet av studietiden: trang økonomi, lange kvelder med lekser, lærling- eller studieplass som gikk tapt.

Å ha troen på seg selv og evnen til å gjennomføre er viktig, i tillegg til å ha en plan B eller C, i tilfelle det ikke går som planlagt.

Gjennom å identifisere potensielle hindringer og mulige løsninger, forbereder vi deltakerne på utfordringene som venter, uten å skremme dem vekk fra målet om å ta en utdanning.

Forskningen til Lillevik og Tyldum sier at flyktninger opplever å bli styrt mot korte løp og raskeste veien til jobb. I

utdanningsvalg er realitetsorienteringen en prosess som skjer over tid og i et klasserom der vi har bygget opp tillit til hverandre. Dette gjør at vi kan snakke om det som potensielt kan bli vanskelig uten at deltakerne føler de må nedskalere sine ambisjoner ovenfor lærer eller veileder.

Norsk og karrierelæring hånd i hånd

Kurset baserer seg på to læreplaner: faget utdanningsvalg, og norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Prosjektgruppa har trukket ut det vi mener treffer vår målgruppe best, basert på flere års erfaring fra introduksjonsprogram og voksenopplæring.

Med dette som utgangspunkt har vi laget vår egen fagplan med temaer som skal gjennomgås i løpet av året og med mål for grunnleggende ferdigheter.

Erfaringene våre viser at norskopplæring oppleves viktigere enn karrierelæring for introduksjonsdeltakerne.

I Oslo må innvandrere oppnå nivå B1 i norsk skriftlig for å komme inn på videregående. Språkkravet er for mange en stor utfordring. Grunnen til at kommunen stiller dette kravet er for at deltakerne skal kunne gjennomføre opplæringen, og få gode nok karakterer til å skaffe seg lære- eller studieplass. Det er derfor med god grunn av norskopplæring er hovedfokus for deltakerne på kurset.

For å sette karrierelæring på agendaen må vi derfor hele tiden flette inn grunnleggende ferdigheter i norsk. Vi skriver, diskuterer, leser, presenterer og lytter på innhold som er nyttig i et karrierelæringsperspektiv. Det være seg å lese en artikkel om deltidsarbeid, diskutere hvorfor få menn jobber i omsorgsyrker eller skrive en sammenlignende tekst om utdanning i Norge og hjemlandet. Vi bruker også vilbli.no og utdanning.no flittig, for å utvikle deltakernes digitale ferdigheter.

Erfaringsbasert læring

Vi baserer mye av undervisningen på erfaringsbasert læring og refleksjon. I likhet med karriereteoretikeren John Krumboltz ser vi at kartlegging av interesser og ferdigheter i stor grad avdekker tidligere erfaringer, og at deltakerne derfor fort låser seg til et yrkesløp de føler kjennskap til.

Vårt ønske er at deltakerne skal utforske de videregående linjene med et åpent sinn. Mulighetene er mange, arbeidsvilkårene varierer og de konkrete arbeidsoppgavene i ulike jobber er under stadig utvikling.

Vi har hatt frihet til å utvikle kurset i den retningen vi ser hensiktsmessig, for å inspirere deltakerne og skape begeistring rundt utdanningsvalg og karrierelæring.

For å skape en variert og spennende skolehverdag tester deltakerne ut studieretninger, klassen drar på omvisninger og skolebesøk, og får snakke med ulike yrkesgrupper. Gjennom aktivitet og direkte kontakt får deltakerne egne erfaringer vi kan bygge videre på i klasserommet.

Enkelte utflukter, som utdanningsmesse og åpen dag på videregående og universitetet, kommer til faste tider hvert år. Andre utflukter planlegger vi i stor grad ut ifra elevenes egne ønsker, men også med den hensikt å vise mangfoldet av jobber og utdannelser som det går an å velge mellom.

Etterarbeid er avgjørende for at elevene skal kunne bearbeide og reflektere over de nye erfaringene de har gjort seg. Nye erfaringer etterfulgt av refleksjonsarbeid bidrar til å bekrefte, avkrefte og endre deltakernes utdanningsvalg.

Utdanningsvalg til flere

Denne vinteren søkte flertallet i klassen seg til videregående skole. Deltakerne var rolige og trygge under innsøking, og de har god kunnskap om opptaksprosessen videre. Utdanningssystemet oppleves ikke lenger så komplisert og uoversiktlig.

Vi i prosjektgruppa ønsker å bidra til at flere voksne innvandrere får tid og hjelp til å utforske og velge sin retning. Vi jobber nå med å se på grunnlaget for å starte opp en ny klasse for introduksjonsdeltakere til høsten, og vi ønsker å implementere deler av kurset i grunnskolen for voksne.

Karriereveiledning og karrierelæring er på vei inn i introduksjonsprogrammet og voksenopplæringen for fullt. Å jobbe frem kvaliteten og omfanget på undervisningen og veiledningen rettet mot utdanning og yrke, er avgjørende for at deltakerne skal ta riktige valg og unngå unødvendige lange løp.

Forhåpentligvis blir utdanningsvalg eller annen type karrierelæring etter hvert en like naturlig del av tilbudet i introduksjonsprogrammet og voksenopplæringen, som det er i ungdomskolen i dag.

Referanser

Haug, E. Hagaseth (2008). Karrierekompetanser, karrierelæring og karriereundervisning. Oslo: Fagbokforlaget

Lillevik, R., & Tyldum, G. (2018). En mulighet for kvalifisering. Brukerundersøkelse blant deltakere i introduksjonsprogrammet.

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Louise Børnaas underviser
    Louise Børnaas er lærer i utdanningsvalg for voksne på Oslo VO Helsfyr. Her introduserer hun elevene til matematikk på videregående nivå.
    Foto: Håkon Høye

Om prosjektet:

Bydel Grünerløkka og Oslo VO Helsfyr har gjennomført forkurs til videregående skole i to omganger, med støtte fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

I tillegg til å arrangere forkurs til videregående jobber vi for økt fokus på utdanning i introduksjonsprogrammet, og tettere samarbeid på tvers av bydeler og voksenopplæringssentre i Oslo.

I den forbindelse har vi arrangert seminar og samarbeidsmøter. Prosjektgruppen består av programrådgivere, rådgivere og lærere.

Første året var kurset et forberedende kurs til deltakere som ønsket å gå helse- og oppvekstfag på videregående.

År to endret vi strategi basert på deltakernes, bydelenes og voksenopplæringens behov; vi åpnet opp kurset for alle deltakere i introduksjonsprogrammet som ønsket å ta en videregående utdanning og vi økte fokus på utdanningsvalg, karriereveiledning og strukturert karrierelæring.

Forkurs til videregående går to ganger i uken gjennom et helt skoleår. De tre andre dagene går deltakerne på norskkurs tilpasset sitt eget nivå ved en av Oslos voksenopplæringsskoler.

Læreplan i utdanningsvalg

Vi har kombinert kompetansemålene i den gjeldende læreplanen i faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet (UTV1-02) og den nye versjonen som ble utarbeidet i forbindelse med fagfornyelsen (UTV01-03), som er gjeldene fra 01.08.20.

Karrierekompetanse og livsmestring er overhengende temaer i kurset. Dette er kjernen i den nye læreplanen for utdanningsvalg, og de to temaene er såpass omfattende at de dekker mye av det deltakerne har jobbet med det siste året.

Gjennom kurset oppfordrer vi deltakerne til å utforske, planlegge og stole på seg selv, samtidig som vi fokuserer på å mestre motgang.

Fra den utgående læreplanen er temaene systemforståelse, jobbmuligheter og kjønn sentrale. Ettersom kursdeltakerne er nye i landet har systemforståelse vært spesielt viktig.

I forkant av søking til videregående bruker vi mye tid på regler for inntak, struktur i skolesystemet og innhold i ulike utdanningsprogram.

Deltakerne våre er voksne og ønsker å komme raskt ut i arbeid. Jobbmuligheter og framtidsutsikter er derfor prioriterte temaer.

Kjønn og likestilling har vært viktig for prosjektgruppen å sette fokus på. Introduksjonsdeltakere velger i stor grad tradisjonelt, i likhet med resten av befolkningen. Vi ønsket å bruke kurset til å utfordre disse mønstrene.