Gro Johnsrud Langslet er en frontfigur for LØFT her i landet. Det er blitt sagt at hun er den som har brakt metodikken ut av terapirommet og inn i organisasjons- og ledelsesutvikling og i veiledningssituasjoner. Johnsrud Langslet har skrevet flere bøker om LØFT, holdt tallrike foredrag og hun etablerte sitt eget firma, LØFT Instituttet, i 2003.
LØFT baserer seg på at du ikke må forstå et problem for å løse det. I stedet spør du: Hva er annerledes når problemet er løst? Du ser etter kloke grep og det som virker, i stedet for å analysere det som er vanskelig eller feil.
Gro Johnsrud Langslet holdt innledningsforedraget under årets Landskurs i Alta, og Veilederforum benyttet anledningen til å be henne utdype noe av det hun fortalte om der.
Framtiden styrer nåtiden
— Hvordan kan man bruke LØFT i karriereveiledning?
— Det jeg først tenker på, er grunntanken i LØFT om at framtiden styrer nåtiden. Betydningen av å snakke med den man veileder om framtidsdrømmer. Hva er din drøm, hvis vi ser ett-fem-ti år fram i tid? Hvordan ser hverdagen ut helt konkret da? Imagine! Og gjør det så levende, attraktivt og konkret at personen er i den drømmen mens dere snakker om den.
Det å skape attraktive, levende framtidsbilder kan du gjøre på flere måter, forklarer hun. Den første måten er at du ser framover i tid, beskriver drømmen, og så bruker den til å «lyssette» nåtiden. Hvilke skritt kan du gjøre i dag som understøtter drømmen, og øker sjansen for at du når den?
Drømmen om Wimbledon
— Et (virkelig) case som belyser dette er «Lene». Hun er 14 år, skulker skolen og gjør ikke lekser. Lærere og foreldre prøver forgjeves å snakke med henne, ingenting nytter. Så får en av lærerne en idé, og spør henne: «Lene, hva er din drøm?» Lene svarer at hun vil bli verdensberømt og rik og delta i Wimbledon-turneringen. Da er det lett å si: «Nå er du urealistisk, jekk deg ned». Men læreren grep fatt i drømmen. «Om ti år, hvordan ser livet ditt ut?» Hun svarte: «Jeg reiser, tjener penger, treffer kjekke menn, er rik og berømt». Hun snakker i presens selv om det handler om framtiden. Hele stemningen i rommet forandrer seg, den blir fylt av energi og optimisme, forteller Gro Johnsrud Langslet.
Lene finner ut at hun må begynne å trene, lære engelsk - det må man kunne i Wimbledon - og at hun vil studere økonomi. Da kan hun øke sjansen for å bli rik. Samtalen førte til at hun og læreren begynte å diskutere konkrete løsninger i timene.
Mirakelspørsmålet
En annen måte du kan gjøre dette på, er det motsatte, fortsetter Johnsrud Langslet.
— Forestill deg at det har skjedd et mirakel over natten som har gjort at alle problemer har forduftet. Nøst opp fra begynnelsen alle tegn på at miraklet har skjedd, og gjør det mest mulig konkret, sier Gro Johnsrud Langslet.
Hun betoner at det er viktig at du ikke stiller spørsmål av denne typen: «Hva skal til for at du skal oppnå det du drømmer om?» Den du veileder, kan da ganske enkelt svare: «Hvis jeg visste det, ville jeg ikke sittet her.»
— Folk som oppsøker en karriereveileder, føler seg ofte hjelpeløse og vet ikke sin arme råd. De har dårlig selvtillit, vet ikke hva de skal bli. For dem er det et arbeid bare å svare på hva som er deres drøm, hva de vil. Så jobben er å hjelpe dem til å finne sin framtidsvisjon, sier hun.
Johnsrud Langslet illustrerer med nok et case, denne gang fra tidligere Aetat. En veisøker ble spurt om hva som var drømmen hennes, og svarte «å bli operastjerne». I stedet for å avfeie drømmen, spurte veilederen hvorfor den var viktig for henne. Svaret var: «Fordi det er viktig for meg å bli sett».
Veilederen fant ut at her var det mye å jobbe med.
— Hun fikk til slutt jobb som smaksutdeler på Rimi, og var fornøyd, hun ble sett, sier Gro Johnsrud Langslet og oppsummerer:
— Din respons som veileder er altså verken å applaudere når folk forteller deg om drømmen sin eller å svare «operadrømmen kan du bare legge vekk». Det viktige er å få folk til å beskrive hvorfor drømmen er viktig for dem. Når folk har kontakt med de verdiene som ligger bak drømmen, er det utrolig hva de kan få til.
Skjev lytting
Gro Johnsrud Langslet anbefaler det hun kaller skjev lytting. Et tenkt case: Hun skal veilede en 50 år gammel mann. Han har nylig blitt arbeidsledig fra hjørnesteinsbedriften i kommunen og har bare grunnskole.
— Jeg starter med å be ham fortelle sin historie. Den er antakelig veldig problemmettet. Jeg lytter til ham, jeg lytter skjevt. Jeg har en idé om at bak denne problemhistorien er det en tynn, alternativ historie.
For å komme på sporet etter denne alternative historien, lytter hun etter tre ting: Variasjon i problemmønsteret, for eksempel at det var bedre før. Eller noe han har gjort for å håndtere dette. Eller en implisitt, men fraværende historie om en drøm. Underveis noterer hun.
Når han er ferdig med å fortelle, er det første hun gjør å uttrykke forståelse for hans vanskelige situasjon.
— Man skal aldri bagatellisere eller «gjøre noe positivt» av andres problemer (les mer om Gro Johnsrud Langslets avfeiing av at LØFT handler om å «tenke positivt her»). «Samtidig hører jeg at du har gjort sånn og sånn. Kan du fortelle mer om det?» Han forteller at «i forrige uke...». Jeg sier «fortell mer». Og så sier jeg: «Kanskje var det dumt eller klokt det du gjorde?» Han svarer: «Det var kanskje litt klokt». Da svarer jeg kanskje: «Hvorfor var det klokt? Hvordan klarte du dette når du har det så vanskelig?». Og så videre.
Det handler altså om å gå på jakt etter de tynne, alternative historiene, som har håp og framtidstro i seg, og gjøre dem fete, understreker hun.
— Og så kan jeg spørre: Hva forteller dette om dine unike kvaliteter, evner og ferdigheter som du kan bruke når du skal søke jobb?
Mer virkningsfullt i grupper
Skjev lytting kan ifølge Gro Johnsrud Langslet lett overføres til gruppeveiledning. Hun mener faktisk LØFT er mer virkningsfull i grupper enn i individuell veiledning.
På et ark tegner hun seks personer som sitter i en halvsirkel. Den syvende blir bedt om å ta plass rett overfor veilederen, som begynner å stille LØFT-spørsmål mens resten av gruppen hører på. De seks får i oppgave å lytte nøye på samtalen og notere, basert på denne stikkordlisten:
1. Hvilke ord/uttrykk fester seg hos deg, 1-2 setninger?
2. Hvilken metafor eller bilder kommer du til å tenke på?
3. Hva hører du at personen kan?
4. Hva gir resonans? Det vil si, hva får det deg til å tenke på i ditt eget liv/arbeid?
5. Hva blir du inspirert til å gjøre?
Etter fullført intervju, gir lytterne respons med utgangspunkt i svarene på disse fem spørsmålene. Man kan med fordel bytte på, slik at alle syv etter tur deltar i samtalen med veilederen, og de andre noterer.
— Denne prosessen kalles bevitning, sier Johnsrud Langslet, og legger til at hun har hentet metoden fra Allan Holmgren på DISPUK (Dansk Institut for Supervision, Personaleudvikling, Undervisning & Konsultation).
— Bevitning er ritualer for å hedre og oppgradere menneskers liv. Disse metodene og verktøyene er egentlig bare å ta i bruk, også for den som er fersk i faget. Men for å bli en sann kunstner innen LØFT, handler det om å øve, hevder Gro Johnsrud Langslet.
Kombinerer flere metoder
— Hvordan vil du plassere LØFT i forhold til andre aktuelle teorier og metoder?
— Jeg kombinerer LØFT mye med Narrativ teori og Appreciative enquiry (verdsettende utforskningsprosesser). Når du vil forbedre noe, er det mer nyttig å granske suksesser enn å kartlegge feil. Jeg har hatt utrolig glede av å koble disse tre perspektivene. En av dem som inspirerer meg mest nå, er Allan Holmgren. Jeg oppsøker ham så ofte jeg kan.
Selv har Gro Johnsrud Langslet høstet mange erfaringer siden 1993, da hun første gang stiftet bekjentskap med LØFT. På den tiden arbeidet hun dels som organisasjonspsykolog, dels som familieterapeut. Hun begynte å bruke metoden i familieterapien, med merkbar effekt.
— Familiene kom tilbake etter to-tre ganger og sa de ikke trengte å komme dit mer, de hadde fått god nok terapi. Det var inspirerende å gjøre noe som fungerte. Og siden har det bare ballet på seg, sier Gro Johnsrud Langslet.
Skriv ut
