Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

LØFT – De første små skrittene mot endring

- Du behøver ikke forstå et problem for å løse det. Det er en av de viktigste ideene i en løsningsfokusert tilnærming (LØFT). Noen misforstår LØFT-ideene dithen at man ”bare skal snakke om det positive” og feie problemene under teppet. Men slik er det ikke, sier artikkelforfatteren.
Anne-Britt Markman
Anne-Britt Markman
Markman Consult
Opprettet 22. juni 2016, oppdatert 17. juni 2017

Problemene, eller endringsønskene er utgangspunktet i LØFT-metodikken. Vi møter problemene ansikt til ansikt ved å gripe fatt i baksiden av dem. Hva ønsker vi oss? Hva om alt hadde vært løst, og vi sto i den ønskede situasjon i stedet - Hvordan hadde det sett ut da? Dette er en effektiv vei mot løsninger. 

Kunnskap om LØFT har gjort meg mer våken i jakten på ressurser både hos personer og i situasjoner.

Ny kunnskap inn i veiledningen

Karriereutvikling som fagområde hviler på skuldrene til flere andre fagområder: Psykologien, sosiologien, pedagogikken, genetikken, atferdspsykologien og kanskje til og med fysikken. Med føttene godt plantet i karriereveiledningen kan vi gjerne ta inn ny kunnskap, forskning og erfaring fra tilgrensende fagområder; både til inspirasjon og som direkte innspill i veiledningssituasjonen.

For min del er LØFT (Løsningsfokusert tilnærming) og coaching to meget gode venner av karriereveiledningen – også med samme verdimessige forankring. Det er et rikt utvalg av god litteratur om coaching. I denne forbindelse viser jeg til Susann Gjerdes: ”Coaching: Hva, hvorfor, hvordan”. Hun valgte å skrive om denne andre utgaven blant annet for å ta inn ny forskning og nye perspektiver som støtter coaching som en utviklingsprosess.

For Gjerde var det viktig blant annet å belyse positiv psykologi og LØFT. Dette er et godt eksempel på at fagfolk også ser til sidene og inkluderer ny kunnskap om tilgrensende områder som kan gi nye perspektiver inn i sitt eget felt.

LØFT-historien

Opprinnelig var LØFT en korttidsterapi mye brukt også utenfor terapiarenaen. Steven de Shazer og Insoo Kim Berg, er grunnleggerne av Solution Focused Therapy som er den engelske betegnelsen. De bygget LØFT på tankegangen om at man ikke nødvendigvis trenger å forstå hva problemet er, for å finne en løsning.

Fra å fokusere på problemet og analysere det, ba de fokuspersonen om å reflektere over løsninger og ønsket situasjon. Dette brøt med den rådende diagnosekulturen som preget holdninger til utviklingsarbeid. I et individperspektiv opplevde mange i fagmiljøer at den diagnostiserende og problemanalyserende tilnærmingen, bidro til å skape uønskede reaksjonsmønstre som ikke tjener en ønsket utvikling. Ved å analysere væremåter eller handlinger som har gått galt, går mennesker lett i forsvar, mister selvtillit og det skapes et negativt klima i samtalen som ikke bidrar til å løse problemene.

Bak enhver kritikk ligger et ønske

I LØFT rettes fokuset mot det som kjennetegner situasjonene når problemene er løst, og derved hva partene ønsker av endringer. Man sier for eksempel: ”Bak enhver kritikk ligger et ønske”. Bare denne setningen vil få mange til å måtte tenke en gang til. Ved å ta tak i ønsket, kan kritikken forstumme og i stedet gi retning til veien videre.

I Norge har Gro Johnsrud Langslet tatt LØFT-metodikken fra terapiarenaen og inn i organisasjonsutviklingen og til ledelses- og veiledningssituasjoner. Bøkene til Johnsrud er fascinerende også fordi hun driver utprøving av metodikken i forbindelse med egne konsulentoppdrag for bedrifter, som hun tidvis gjengir i bøkene.

Taus kompetanse

LØFT bygger på antakelsen at vi ofte har langt flere ressurser som personer til å kunne løse problemer, enn vi er klar over. Ofte gjør vi ting som fungerer veldig godt, uten å være bevisst hva vi gjør. Her er vi inne i feltet av det vi kaller ”taus kompetanse” og som er et av områdene jeg mener er særlig interessant for oss innen karriereutvikling. Hva er det vi gjør som skaper resultatene hver dag? Hvilke evner, egenskaper og ferdigheter bruker jeg?

Det vi gir oppmerksomhet, blir det mer av

Grunnleggende i LØFT er kunnskap om at atferd som gis oppmerksomhet, gjentar seg. Det vi gir oppmerksomhet, blir det mer av. Gir vi oppmerksomhet til utilstrekkelighet og feil, vil sannsynligvis disse gjenta seg. Antakelsen er at ønsket endring skjer raskere ved å se etter det som virker, framfor å se etter det som går galt. Hva du velger å fokusere på og omtale – og samtidig hva du velger å ignorere, bidrar til å bestemme hvilke virkeligheter og oppfatninger som skapes.

Språket er aldri nøytralt

Et viktig perspektiv i LØFT er språkets betydning for vår opplevelse. Et utilstrekkelighetsspråk, der vi analyserer alt vi har gjort galt, eller antakelser om noe utilstrekkelig i vår personlighet, vil kunne gjenskape de følelsene som er knyttet til problemene hver gang vi snakker om det. Dette vil igjen anspore til fortsatt uhensiktsmessig atferd.

En organisasjon som er i trøbbel, karakteriseres ofte av mye ”kos med misnøye” der folk bruker mye tid på å snakke om frustrasjoner og vanskeligheter. Dette fører ofte til at problemene vokser. Når vi har definert denne forståelsen av hva som preger kulturen, vil vi lete etter bekreftelser på at dette stemmer. Det vi ser etter, finner vi. Det skapes negative, selvoppfyllende profetier.

En bevisst endring av hvordan vi omtaler situasjoner eller personer, vil endre vår oppfatning av dem. Språk er aldri nøytralt – et språk som anklager, vil skape forsvar, mens et anerkjennende språk skaper energi og vekst. Et kraftfullt virkemiddel!

Både-og-perspektivet

Sentralt i LØFT er ideen om at alle sosiale fenomener består av både-og: Ting som fungerer – og ting som ikke fungerer. Når problemer og kriser tårner seg opp, kan det være vanskelig å legge merke til hva som tross alt fungerer. I LØFT vil det være viktig også da, kanskje nettopp da, å se etter det som fungerer på tross av alt som går galt. Hva kjennetegner disse situasjonene? Hva er det som gjør at det fungerer? Hva er styrker, fortrinn og kvaliteter?

I løsningsarbeidet analyserer vi altså ikke alt det som går galt, men har en ustoppelig nysgjerrighet på å undersøke hva som er annerledes når problemet er løst, og hva som ble gjort for å nå dit. Videre vil vi undersøke om vi kan gjøre mer av det som virker også i andre situasjoner.

Viktigheten av innstilling

Både-og-perspektivet gir oss et valg: Vi kan velge innstilling. Skal vi legge merke til det som gir problemer – eller skal vi rette oppmerksomheten mot det som virker? Kunnskapen om at valg av innstilling får konsekvenser for hva vi ser, opplever og i neste omgang gjør, er avgjørende.

Carol Dweck har gjennom 30 år forsket på sammenhengen mellom tankesett og evnen til å utvikle gode løsningsstrategier for motgang. Løsningsstrategiene bygger på holdningene, for eksempel til anstrengelser for å nå mål og til å ta risiko, som igjen bygger på menneskenes antakelser om seg selv. Fra karriereutviklingslitteraturen kjenner vi Schein og selvforståelsens betydning for hva vi velger. Dweck skiller mellom mennesker med ”et fastlåst tankesett” og de med ”et lærende tankesett”. Troen på en fastlåst intelligens for eksempel, øker våre bekymringer rundt hvor smarte vi er, skaper engstelse for utfordringer og tolkning av nederlag som et bevis på vår fastsatte intelligens. Vi blir defensive og hjelpeløse.

Troen på en foranderlig intelligens, skaper basis for å tro på utfordring og læring. Tilbakegang er forventet som en del av en langtidslæring og ikke regnet som et nederlag. Holdningen er at jo større problemer – desto mer innsats må legges inn for å lykkes! Vi kan altså trene oss til å ha en innstilling som gir oss gode løsningsstrategier og mestringsopplevelser.

Selv den lengste reise starter med et første skritt

LØFT oppfordrer til små, konkrete, realistiske endringer som raskt lar seg gjennomføre. For å identifisere små endringer eller vellykkede handlinger, brukes ofte skalaspørsmål. Skalaspørsmål kan samtidig bringe veiledningen mer over mot nøytral utforskning og vekk fra opplevd kritikk.

Hva skalaen skal måle, og tallenes verdi, skapes helt og holdent av fokuspersonen og veileder. Et eksempel: ”På en skala fra 0 til 10, der 0 betyr at du ikke mener å ha gjort noen av de handlingene vi ble enige om for å forbedre situasjonen – og 10 betyr at du mener å ha gjennomført alle, hvor vil du plassere deg i dag? Hvis fokuspersonen sier 3, vil jeg følge opp med å si: Se det – da vil jeg gjerne høre hvorfor du ikke plasserer deg på 2? Og videre: Og hva skulle du ha gjort for å komme opp til 8? Og hvor vil du synes det er ”godt nok” å plassere seg? I begge tilfeller vil fokuspersonen kunne legge merke til selv små handlinger som gjør at hun ikke plasserer seg på 1 eller 2, men at noe faktisk har skjedd.

En liten endring kan gi grobunn for et nytt handlingsmønster.

Tre nyttige spørsmålsstillinger fra LØFT

LØFT kjennetegnes blant annet ved de ulike praktiske spørsmålsstillingene som anvendes.

Mirakelspørsmålet, unntaksspørsmålet, skalaspørsmålet er tre av de mest kjente: Alle disse tre måtene å stille spørsmål på, egner seg til å oppdage og kaste lys over personers gode løsningsstrategier, og å samle rike beskrivelser av personers talenter, kvaliteter og ferdigheter. Alle svarene er svært relevante i karriereveiledning.

I mirakelspørsmålet er hensikten å skissere en fremtid uten problemer og hvordan den ser ut. Ved å gå inn i et detaljert fremtidsscenario der alt har løst seg, og beskrive denne virkeligheten, kan personen plutselig oppleve å kjenne på sitt eget ønske om endring. Dette kan være begynnelsen på å se hvor veien dit skal gå og vil virke motiverende for nødvendige handlinger.

I unntaksspørsmålet fokuserer vi på situasjoner der problemet helt eller delvis var borte – og hva som var annerledes da.

Skalaspørsmålene utforsker kloke grep og løsninger som nevnt ovenfor, og gir samtidig en stemningsrapport på hvordan personen opplever sin prosess mot løsninger.

Videre har vi mestringsspørsmål og framskrittspørsmål: Hvordan klarer du deg gjennom dagene når situasjonen er så håpløs? Hva har blitt bedre, tross alt? Igjen er det valget av perspektivet og det vi ser etter, som kjennetegner LØFT-spørsmålene.

Metodikken vekker nysgjerrigheten

LØFT-metodikken gir nye perspektiver til å oppdage personlige ressurser og kvitte seg med hindringer - til glede i karriereveiledning. Jeg tror LØFT vil virke både inspirerende og tankevekkende for andre veiledere enn meg.

Metodikken vekker den gode interessen og nysgjerrigheten i oss, og en nysgjerrig-Per er nettopp noe en god veileder bør være! 

Litteratur:

Johnsrud, G. L. (2006) LØFT for ledere. Løsningsfokusert tilnærming til typiske lederutfordringer.

Gjerde, S. (2013) Coaching. Hva, hvorfor, hvordan.

Del denne siden

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Blomst som vokser opp fra betongsprekk
    Artikkelforfatteren skriver at LØFT har gjort henne mer våken i jakten på ressurser både hos personer og i situasjoner.
    ipopba/Thinkstockphotos

LØFT kjennetegnes blant annet ved de ulike praktiske spørsmålsstillingene som anvendes.