– Vi innbiller oss at vi må ha innsikt i fortiden for å gjøre noe med problemet. Det vi som jobber med LØFT i stedet prøver å gjøre, er å se for oss framtiden. Den framtiden som vi drømmer om å skape, sa Gro Johnsrud Langslet.
Johnsrud Langslet er psykolog og har praktisert LØFT (Løsningsfokusert tilnærming) i rundt 20 år. Først i familieterapi, senere innenfor organisasjonsutvikling og ledelse. LØFT handler om å bryte fastlåste tanke- og atferdsmønstre, forklarte hun. Men ikke ved å ta utgangspunkt i selve problemet.
– Tanken er å gi oppmerksomhet til det som fungerer, og overse det som ikke fungerer, sa Johnsrud Langslet.
Se etter unntaket
Johnsrud Langslet presenterte flere LØFT-verktøy i form av spørsmål. Unntaksspørsmålet handler om å gripe fatt i de situasjonene hvor problemet er borte. Hva er annerledes da? Mestringsspørsmålet er spørsmål av typen: Hvordan klarte du å komme gjennom den vanskelige situasjonen? Skalaspørsmålet lyder omtrent slik: På en skala fra én til ti, hvor vil du plassere deg?
– Hvis svaret er to, kan man følge opp med: Hva er det som gjør at du ikke svarer én? Gi meg ti grunner, forklarte Johnsrud Langslet. Mirakelspørsmålet, eller Imagine, som hun kalte denne innfallsvinkelen, går ut på å be personen se for seg en framtid uten problemet.
Målet er ikke at enhver drøm nødvendigvis må oppfylles bokstavelig, understreket hun. Det er ønskene drømmen uttrykker som er viktige og som kan sette i gang en prosess. Derfor advarte hun mot å stille spørsmål av typen «hva må skje for at du skal oppnå drømmen».
– Dette er «killer-questions». Du får svar som henviser til problemet, som «da må moren min eller læreren min gjøre det og det», og da er du like langt. Du må ha et avstands-spørsmål. Mirakelspørsmålet eller «Imagine» er et slikt spørsmål, sa Gro Johnsrud Langslet.
Ikke galt å søke lykken
Positiv psykologi var tema for foredraget til Joar Vittersø, professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø. Gjennom historien har lykke og det gode liv sannsynligvis vært det viktigste for oss mennesker. Men helt siden middelalderen har et rådende syn vært at det å være opptatt av lykke er ukristelig og farlig, eller som i dag, at det er overflatisk.
Slik må det ikke være, mente Vittersø. I antikken skilte de mellom begrepet Hedonia, som betyr ren nytelse og begrepet Eudamonia, som omfatter både tilfredshet og lykke, mestring og personlig vekst samt moralsk forståelse. Eudamonia er mulig å se som en nøkkel til det gode liv, hevdet han.
Et slikt syn er det mulig å ta med seg inn i veiledningen, ifølge Vittersø. Det gode liv handler mye om andre mennesker og det sosiale, forklarte han.
– De siste 30 årene har psykologien utviklet seg veldig med hensyn til synet på hva mennesket er. Konklusjonen er at vi er et sosialt vesen.
Han fortalte også at filosofen Sokrates trolig var historiens første karriererådgiver.
– Et av hans viktigste råd var «kjenn deg selv». Metoden du ble kjent med deg selv gjennom, var samtalen. For å ta gode valg, må du kjenne deg selv, sa Joar Vittersø.
Nyskapende gründer
Deltakerne på Landskurset fikk også høre flere livshistorier knyttet til yrkesvalg. Arkitekt Tormod Amundsen fra Vardø fortalte om arkitektkontoret Biotope som er verdens eneste i sitt slag. Han og hans fem kolleger tegner bare fuglekikkerbygg.
Da Amundsen og samboeren Elin Taranger etablerte Biotope i 2009 ble de advart av eksperter, som mente Vardø var det siste stedet en burde starte en bedrift. I dag har Biotope oppdrag i inn- og utland. De har vunnet både NHOs nyskapingspris og en nordnorsk arkitekturpris – og satt Vardø på kartet.
Student Kristian Teigland fortalte med stor selvironi om en lang og kronglete vei gjennom flere studievalg før han endte opp med det han vil satse på, nemlig en bachelor i Arctic Adventure Tourism ved Universitetet i Tromsø.
Samisk veiviser
Et av høydepunktene for mange var Sárá Márjá Utsi. 22-åringen er tidligere samisk veiviser, det vil si at hun har reist verden rundt og holdt mer enn 100 foredrag om samisk kultur og identitet. Sárá Márjá kommer fra en reindriftsfamilie som også satser på turisme og har blitt kåret til en av Hurtigrutens toppattraksjoner. Hun utdanner seg til regnskapfører og planlegger å bli værende i Finnmark.
Sárá Márjá Utsi fortalte at hun har opplevd diskriminering som same, men at foreldrene har lært henne å overse det.
– Så jeg kan av hele mitt hjerte si at jeg er stolt av å være same.
Fornøyd med Landskurset
Det var første gang Landskurset ble avholdt i Finnmark. Målsettingen var både å gi faglige innspill og trekke opp noen aktuelle perspektiver, fortalte leder for Landskurskomitéen, Pia Savonius Nystad. Hun var tilfreds med arrangementet og fortalte at hun har fått mange positive tilbakemeldinger.
– Vi synes det har vært mye snakk om frafall som problem tidligere. Det er kartlagt veldig nøye hva som kjennetegner elever som er i risikosonen. Og det er bra, for da slipper vi synsing. I år var spørsmålet, hva gjør vi med dette? Hvordan kan vi som rådgivere bidra til at de gjennomfører?