Min erfaring med praktikere er at utvikling av valgkompetanse oppleves som litt abstrakt og vanskelig å omgjøre til praksis. De som føler seg truffet av denne karakteristikken vil finne mye inspirasjon (...)
Dette er en bokanmeldelse av Arne Svendsruds «Karriereveiledning i et karrierelæringsperspektiv», utgitt på Universitetsforlaget.
Med boka «Karriereveiledning i et karrierelæringsperspektiv» foreligger et viktig bidrag i en pågående profesjonalisering av norsk karriereveiledningspraksis. Boka er skrevet som en lærebok for studenter ved ulike utdanninger i karriereveiledning.
Den er også skrevet med tanke på karriereveiledere i ulike arbeidssituasjoner, blant annet i karrieresentre, skoleverk, attføringsbedrifter, NAV og Forsvaret. Videre skriver forfatteren at boka med fordel kan leses av beslutningstakere som på en enkel måte ønsker å få oversikt over forventet innhold i moderne karriereveiledningstjenester.
Bokas oppbygning
Boka er delt inn i en teoretisk og en praktisk del. I den teoretiske delen presenteres og drøftes et utvalg teorier Svendsrud mener gir en god teoretisk bakgrunn for å forstå hva en god karrierevalgprosess er. Som seg hør og bør innledes den teoretiske delen med en avklaring av hva karriereveiledning og karrierelæringsperspektivet er. Dette følges opp med følgende temaer:
- Moderne konstruktivistisk karriereveiledning
- Moderatkonstruktivismen – Mark L. Savickas – Karrierekonstruksjonsteori
- Karrierenarrativet – jobbselvet langs en tidslinje
- Karriere som prosjekt
- Interesseutforsking
- Personlighet
- Verdier
- Overførbare ferdigheter
- Karriereerfaringer
Praksisdelen i boka er delt inn i seks kapitler:
- Om veiledning
- Karriereintervju
- Interesseutforskningsverktøy
- Hvordan utforske karriereinformasjon og ta et valg
- Bruk av andre karriereinformasjonskilder
- Annen karriereveiledning
De to delene er strukturert slik at leseren i første del skal kunne lese om teoretiske antagelser som ligger til grunn for de ulike praksiseksemplene i andre del.
Stilmessig opplever jeg at Svendsrud har valgt en poengtert og direkte stil i denne boka. Han er ikke redd for å bruke sterke ord i sin argumentasjon når han for eksempel tildeler enkelte tekster og perspektiver merkelappen ekstremkonstruktivisme. Dette gjør han for å argumentere for en mer moderat konstruktivisme mer i tråd med bokas intensjon.
Bokas intensjon
Boka har en tydelig intensjon. Den ønsker å vise, både gjennom teoretiske drøftinger og praktiske eksempler, at ulike karriereteoretiske paradigmer kan kombineres og komplettere hverandre i en praksis tilpasset vår tids karrieremessige utfordringer.
Et gjennomgangstema i boka er at bestanddeler fra en til tider ekspert- og testbasert, reduksjonistisk tradisjon innen karriereveiledning kan og bør få plass i dagens praksis. Det forutsetter samtidig at veiledningen blir praktisert på en nyansert måte i lys av nyere teoretiske tradisjoner, og da særlig karrierelæringsperspektiver og konstruktivisme.
Med Svendsruds egne ord er boka «et forsøk på å se store og viktige temaer i tradisjonell karriereveiledning i lys av karrierelæringsperspektivet og en konstruktivistisk betraktningsmåte. Det beste fra tre verdener: samarbeid istedenfor motsetninger, evolusjon istedenfor revolusjon.»
Forfatteren fremholder altså viktigheten av å forstå teorienes forhold til hverandre. Dette bygger på et initiativ tatt allerede på midten av 1990-tallet knyttet til et opplevd behov for såkalt konvergens i karriereutviklings- og karriereveiledningsteorier (Savickas & Lent 1994).
Bakgrunnen var en erkjennelse av at karriereutviklingsprosesser ble mer og mer komplekse, og at ingen teoretisk eller metodisk tilnærming alene kunne dette. Tette skott mellom ulike teoretiske tradisjoner ble sett på som et hinder for utnyttelse av, som Svendsrud sier, det beste fra flere verdener.
En utfordring med denne tilnærmingen var at mangfoldet var stort, og bøker som forsøkte å samle «alle teorier» ble nødvendigvis tunge og lite tilgjengelige mursteiner. Svendsrud har i sin bok valgt å fokusere på tre verdener, for å unngå «mursteinsyndromet».
Del 1 – teoretisk del
I den teoretiske delen presenterer altså forfatteren de tre gruppene av teorier, omtalt som tradisjonell karriereveiledning, karriereferdighetsperspektivet og konstruktivisme. Presentasjonene framstår som troverdige og godt dokumenterte beskrivelser av grunnantagelser i de ulike teoriene.
Jeg opplever at Svendsrud ønsker å gi et balansert bilde av de ulike teorienes styrker og svakheter, eksempelvis knyttet til når og for hvilke samfunn de er utviklet. Man kan stille spørsmål ved hvorfor Svendsrud velger å vie såpass mye plass til eksempelvis John Hollands teori om yrkespersonlighet, samtidig som han poengterer de åpenbare svakhetene med flere sider av teoriens grunnantagelser i dagens samfunns- og arbeidsliv.
Svendsrud sier selv at han gjør det fordi det er viktig å kjenne til de opprinnelige tankene for å kunne ta i bruk Holland på en moderne måte. Ikke minst, poengterer forfatteren, er det viktig at du som veileder kan bedømme om interesseverktøy, ulike karriereøvelser og Holland-beskrivelser for øvrig bruker Holland på en gammeldags måte.
Er det innslag av typeteoretiske beskrivelser og tolkninger, eller er bruken er tilstrekkelig modernisert? Her skal Svendsrud berømmes for at han legger til rette for en reflekterende og undrende innstilling hos veiledere rundt det teoretiske grunnfjellet som ligger til grunn for verktøy og metoder.
Siden boka er skrevet som en lærebok kunne kanskje denne oppfordringen blitt gjort enda mer eksplisitt ved å legge inn små refleksjonsoppgaver underveis, hvor leseren blir oppfordret til å reflektere rundt teoretiske perspektiver som akkurat er blitt presentert. Gjennom dette kunne boka i enda større grad aktivisert leseren underveis til aktiv refleksjon rundt de faglige perspektivene som ligger til grunn for vurderingen av metoder i daglig praksis.
En svakhet i den teoretiske delen, slik jeg ser det, er at Svendsrud i liten grad problematiserer at teoriutvalget i all hovedsak er basert på nordamerikansk faglitteratur. I den nyutgitte (2014) Handbook of Career Development – International Perspectives, gjøres dette til et viktig oppmerksomhetsområde i profesjonaliseringsprosesser av karriereveiledning.
I håndboka ser forfatterne spesielt på overføringsverdien fra et land eller en kontekst til et annet når det gjelder likheter og ulikheter i for eksempel samfunnsstrukturer, befolkningssammensetning og arbeidsmarkedskjennetegn. Her ligger det også en oppmerksomhet knyttet til flerkulturell karriereveiledning.
I håndboka tematiserer forfatterne hvorvidt individorienterte teorier og metoder med fokus på enkeltmenneskets frie valg og metoder «treffer» mennesker fra mer kollektivt orienterte kulturer. Som leser kunne jeg ønsket meg et overordnet kapittel eller delkapittel à la «hvordan passer teorier, verktøy og metoder for karriereveiledning utviklet i Nord-Amerika inn i norsk praksis?»
En annen ting jeg stiller meg undrende til er omfanget av presentasjonen av de ulike teoretiske perspektivene, sett i sammenheng med bokas tittel. Karrierelæringsperspektivet gis etter min mening relativt sett for lite plass. Til Svendsruds «forsvar» kan det bemerkes at forståelsen og ordforrådet knyttet til dette perspektivet er i støpeskjeen i norsk sammenheng, noe han også bemerker.
Del 2 – praktisk del
Den praktiske delen av boka innledes med et kapittel hvor Svendsrud kort introduserer synet på veiledning som han legger til grunn i boka. Her poengteres det at dette ikke er en bok om generell veiledning, og at det forutsettes at leseren har en grunnforståelse av veiledning i ryggsekken.
Det påpekes også at eksemplene på aktiviteter bør behandles som inspirasjon, mer enn fasit på hvordan karriereveiledning bør utøves. Den praktiske delen er som nevnt bygget opp med eksempler, caser, aktiviteter og forslag til prosedyrer til hvordan moderne karriereveiledning kan bedrives, basert på den teoretiske grunnforståelsen presentert i del 1.
Personlig har jeg særlig sansen for de mange casene som eksemplifiserer hvordan et veiledningsforløp kan fortone seg basert på de enkelte metodene som beskrives. Jeg liker også godt kapittel 11 og 12, hvor ulike tilnærminger til å arbeide med utvikling av valgkompetanse blir presentert og eksemplifisert.
Min erfaring med praktikere er at utvikling av valgkompetanse oppleves som litt abstrakt og vanskelig å omgjøre til praksis. De som føler seg truffet av denne karakteristikken vil finne mye inspirasjon i disse to kapitelene.
For meg virker det siste kapitelet «annen karriereveiledning» litt underlig og unødvendig. Jeg antar vurderingen er at metodene som blir presentert der ikke logisk passet inn i helheten. Kanskje kunne redaktør og forfatter her gjort som musikere ofte må gjøre; tenke at dette sparer vi til «neste skive»?!
En generell lærebok i karriereveiledning?
I den praktiske delen henvises det stadig til kommersielle karriereutviklingsverktøy som er eid av bokas forfatter. Kritiske røster vil kunne hevde at bokas oppbygning er innrettet mer som en lærebok for brukere av nevnte verktøy enn som en generell lærebok.
Jeg opplever at Svendsrud i bokas innledning viser at dette er han oppmerksom på, og ydmyk for. Han skriver blant annet «Selv om jeg står med begge beina karriereveiledningsfeltet og lever av det, er det min intensjon at boken skal leses som en lærebok. Og selv om jeg prøver å være nøytral og objektiv i mine fremstillinger, klarer jeg det ikke alltid.
Mine verktøy er noen blant flere verktøy, og veilederen må teste ut det som fungerer best for ham eller henne. Boken er skrevet slik at du ikke trenger karriereveiledningsverktøy for å bruke den, men kan benytte enklere skjemaer, osv., som jeg har lagt ved i boken.»
I flere av mine egne tekster har jeg tatt til orde for nettopp denne typen delingskultur, og at vi som omtaler oss som fagmiljø har en viktig rolle som formidlere av faglige teorier som grunnlag for videre profesjonalisering av karriereveiledning.
Samtidig må vi alltid huske på at teorier er forenklinger av virkeligheten, og at «syretesten» på god kvalitet vil være den enkelte praktikers evne til å oversette og tilpasse teoretiske og metodiske modeller til sine veisøkeres virkelighet. Min påstand er at Svendsrud på en god måte har gitt sitt bidrag til dette gjennom sin bok.
Litteratur
Handbook of Career Development, International Perspectives: Gideon Arulmani m.fl., Springer forlag, 2014
Savickas, M. L., & Lent, R. W.(1994). (Eds.). Convergence in career development theories: Implications for science and practice. Palo Alto, CA: CPP Books.
Skriv ut
