Hvorfor er faget utdanningsvalg relevant i lærerutdanningen? Hva kan gjøre faget mer synlig og interessant for lærerstudentene? Og hvorfor er det viktig å formalisere undervisningskompetanse for fremtidige lærere i faget? Vi vil i denne artikkelen presentere funn fra en spørreundersøkelse sendt ut til studentene ved grunnskolelærerutdanningen. Undersøkelsen ble sendt ut til lærerstudentene for å kartlegge kjennskap til emnet ved Høgskolen på Vestlandet og hvilke egne erfaringer de hadde med faget. Vi vil diskutere funnene i lys av spørsmålene over.
Innføringen av faget
Ifølge NOU 2016:7 ble faget utdanningsvalg innført for å styrke sammenheng i grunnopplæringen; mellom ungdomsskole, videregående opplæring og arbeidsliv. Elevene skulle bli bedre rustet til å ta karrierevalg, og feilvalg og frafall reduseres.
I de nye læreplanene som trådte i kraft høsten 2020, blir faget fornyet. Karrierekompetanse blir trukket frem som et kjerneelement i læreplanen for Utdanningsvalg. I beskrivelsen av fagets relevans og sentrale verdier kommer det frem at faget skal legge til rette for at elevene blant annet utvikler overgangskompetanse, en trygg identitet, bli bevisst sine egne evner og anlegg og at de skal kunne ta selvstendige, kunnskapsbaserte valg. Slik vi ser læreplanmålene i faget, kan de sees i sammenheng med det overordnede formålet for grunnopplæringen i Opplæringslovens § 1-1. Der fremholdes det at elevene skal bli utvikle seg for å kunne mestre egne liv, delta i arbeidslivet og fellesskap i samfunnene de lever i.
Et ungt fag
Faget utdanningsvalg omtales fortsatt som et relativt ungt fag, selv om det nå er 13 år siden det ble innført som et obligatorisk fag på ungdomstrinnet. Det tar tid å etablere et nytt fag, slik Anne Torbjørg Raastad-Hoel også påpeker i artikkelen Hvordan skal vi fornye faget utdanningsvalg? Faget er nå blitt en tenåring, som strever med å finne sin plass, slik som elever på ungdomstrinnet også kan gjøre. En kartlegging fra 2021 viser at unge synes det er vanskelig å vite hvilke jobber de ulike utdanningene fører til og at de ikke har nok informasjon for å ta gode valg knyttet til jobb og utdanning.
Likevel har faget fått god faglig forankring i mange skoler og fagmiljøer. Det er utviklet en fagbok og arbeidsbøker knyttet til faget av Kjell Helge Kleppestø og Reinhardt Jåstad Røyset, og Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning har bidratt positivt i denne utviklingen. Karriereveiledningsfeltet har gjennomgått store endringer de seneste årene, og det både forskes på utdanningsvalg og utdannes kompetente karriereveiledere og lærere.
For at faget skal etablere seg godt og få fotfeste i enda større grad, mener vi det bør stilles kompetansekrav for undervisning i utdanningsvalg. Lærerutdanningene må også synliggjøre faget i større grad enn de gjør i dag.
Høgskolen på Vestlandet (HVL) og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har innført utdanningsvalg som et valgfag for studenter i lærerutdanningenes tredje studieår. Ved HVL har interessen og rekrutteringen imidlertid vært lav og kun hatt tilstrekkelig påmeldte studenter for å tilby emnet i 2019. USN har også tilbudt dette en gang i 2019 og vil tilby det neste gang høsten 2022. Det vil da være muligheter for å søke opptak både for lærerstudentene og for lærere som er i jobb og som ønsker å ta videreutdanning.
Lærerutdanningenes rolle og læreres kompetanseutvikling
I forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 gis det føringer for hvilke kunnskaper, ferdigheter og kompetanse lærerstudenter skal tilegne seg. I læringsutbyttebeskrivelser blir det blant annet påpekt at lærere må ha kjennskap til overgangen fra ungdomstrinn til videregående opplæring, og at de kan initiere og ivareta samarbeid med relevante aktører for skolens virksomhet.
Studier som tar opp faget utdanningsvalg tyder imidlertid på at elever ikke har ansett faget som særlig veiledende og avgjørende for å velge utdanningsprogram i videregående skole. Elevene erfarer heller ikke økt innsikt i yrkes- og arbeidsliv som følge av undervisningen i faget, ifølge Åshild Berg-Brekkhus sitt doktorgradsarbeid fra 2020. NIFU-rapporten fra 2012 presenterer en større evaluering av faget, som underbygger disse funnene, og viser at ungdomsskolelærere mangler kompetanse i faget og er usikre på hva det skal innebære.
I fremtidens utdanning- og arbeidsliv vet vi at mye vil endre seg. Jobber som finnes i dag kan endre seg eller forsvinne om noen år, teknologiutviklingen gir oss nye premisser for arbeid og det er behov for å endre kompetanse gjennom livsløpet. Elevene vil møte omstilling, endring og flere overganger i årene som kommer. Utdanning- og arbeidsliv kan dermed ikke sees som lineært.
Lærerutdanningene har et viktig samfunnsoppdrag gjennom å forberede studentene for et lærervirke der det arbeides aktivt med elevenes fremtidige jobbvalg og rekruttering til jobber som er relevant for arbeidslivet og for eleven selv. Elevenes aktive medvirkning i ulikt læringsarbeid som fremmer deres jobb- og karriereorientering, kan betraktes som en del av formålene i Fagfornyelsen. Gjennom de tverrfaglige temaene settes det søkelys på demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring samt bærekraftig utvikling. Faget Utdanningsvalg har høy relevans for disse temaene og kan bidra til at elevene tilegner seg kompetansen de trenger i en fremtid som endrer seg raskt.
For å nå disse formålene er det viktig at lærerutdanningene tilbyr lærerstudentene kompetansegivende opplæring som knytter de tverrfaglige temaene til elevens utdannings- og yrkesvalg.
Tidvis uorganisert, manglende dybdelæring og utenomfaglig innhold
En spørreundersøkelse om kunnskaper og interesser for faget utdanningsvalg ble sendt ut til studentene ved grunnskolelærerutdanningen ved HVL våren 2021. Svardeltakelsen var lav (ca. 20 %) og gir oss dermed ikke en full forståelse av kjennskapen lærerstudenter har til faget. Behov for mer forskningsbasert kunnskap om utdanningsvalg i lærerutdanningen er derfor viktig.
Det studentene svarer i spørreundersøkelsen er primært fundert i egne erfaringer fra deres tid som elever på ungdomsskolen. Flere svarer at de i utdanningsvalgtimene snakket om veien videre, hvilke valgmuligheter som finnes på videregående skole og hvilke jobber og utdanninger de kunne velge. En student svarer: «Vi tegnet permer». En annen svarer: «Jeg kan huske at vi hadde faget, men jeg husker ikke hva det innebar». Flere av studentene har erfaringer fra faget, men svarene tilsier at de ikke har oppnådd dybdelæring.
Andre svar kan vekke bekymring rundt hvordan timene benyttes av skolen og enkeltlæreren. Eksempelvis ble det beskrevet at utdanningsvalgtimene ble brukt som ekstratimer for å ta igjen innhold i andre fag, gjøre ferdig oppgaver eller lekser. Det ble også trukket frem at faget ble brukt til trafikalt grunnkurs, som kan sies å være utenomfaglig innhold.
Studentene beskrev også innholdet i faget som uorganisert. Det karrierefaglige ble hovedsakelig beskrevet som å bli kjent med yrker og utdanninger, eksempelvis gjennom informasjonsfilmer, samt utplassering i arbeidsuke. At læreren i utdanningsvalg har kompetanse, er derfor viktig.
Nødvendig med undervisningskompetanse i faget
Joakim Lund har i sin masteroppgave i karriereveiledning ved USN undersøkt grunnskolelærerstudenters erfaringer med å ta emnet utdanningsvalg som valgfag. Informantene trekker fram at undervisningskompetanse i faget er essensielt.
Heldigvis svarer de fleste studentene i vår undersøkelse at de er interessert i å lære mer om hva faget utdanningsvalg innebærer. En student trekker også frem at en flink og engasjerende lærer gjorde faget spennende, selv om det faglige innholdet beskrives som kjedelig. Studentene ønsker å vite mer om innholdet i faget og hvordan det vil passe inn med studieprogresjonen i lærerutdanningen. De ønsker også å vite hvordan faget vil være relevant for dem etter endt lærerutdanning og på hvilken måte de kan anvende kunnskapen og kompetanse fra valgfaget.
Vi blir nysgjerrige på hvilken rolle lærerstudentene selv opplever å ha med å hjelpe elevene i å ta valg knyttet til utdanning og arbeid. Med utgangspunkt i lærerstudentenes erfaringer og tilbakemeldinger, er det nødvendig å gjøre utdanningsvalg mer relevant i lærerutdanningen.
Hvordan gjøre faget mer synlig og interessant
Med tanke på den oppmerksomheten som tilskrives fremtidens lærere sin kompetanse, fremstår det for oss som nokså underlig at et så viktig fag som utdanningsvalg, med alle de viktige formålene som vi har pekt på at faget kan ha, ikke krever formell undervisningskompetanse hos lærere som underviser i faget.
Mens kompetansekravene for undervisning i alle fag i ungdomsskolen krever et minimum av formell kompetanse, krever valgfagene, arbeidslivsfag og utdanningsvalg ingen formell kompetanse. Ettersom utdanningsvalg er et obligatorisk fag i ungdomsskolen, og ut fra vår kjennskap til betydningen av formell lærerutdanning i fag, vil vi hevde at lærere som underviser i faget bør ha nødvendig formell kompetanse, på samme måte som i de andre øvrige skolefagene. Kompetansevurdering kan ikke overlates til den enkeltes skoleeier.
I NOU 2014:7 og NOU 2015:8 opererer Ludvigsenutvalgets i tillegg til fagspesifikk kompetanse, med tre fagovergripende kompetanseområder som omhandler elevenes evner til å kunne lære, kommunisere, samhandle og dele, utforske og skape. For oss er det naturlig å se noen av kompetansemålene for utdanningsvalg i sammenheng med dette. For eksempel må man både lære om, kommunisere om og utforske utdanning- og jobbønsker. Elevene skal i utdanningsvalg også tilegne seg kompetanse i å beskrive hvilke styrker, egenskaper og interesser de selv har.
I kompetanseområdene fra Ludvigsenutvalget er også sosial og emosjonell kompetanse en viktig del av opplæringen i ungdomsskolen. Elevenes evner til å forstå karrierevalg nå og i fremtiden, og å se dette i sammenheng med livsmestring og utvikling av mestringsstrategier for overganger og utfordringer, er kompetansemål i læreplan for utdanningsvalg. Både bærekraft, medborgerskap og livsmestring er temaer som adresseres i grunnlærerutdanningen, blant annet gjennom profesjonsdager, og kan være en konkret arena der utdanningsvalg kan få en mer sentral rolle.
De fagspesifikke og fagovergripende kompetansene vil kunne ha en sentral plass i fornyelsen av kompetansemål for utdanningsvalg i lærerutdanningen, slik vi ser det. Det vil også bygge opp læreplanene i større grad med utgangspunkt i fagområder som språkfag, samfunnsfag, realfag og ikke bare i enkeltfagene.
Mer synlig med formelt kompetansekrav
At utdanningsvalg blir mer sentralt i grunnskolelærerutdanningen er viktig for å styrke alle fagene i lærerutdanningen, og dermed også alle fag i skolen.
Et formelt kompetansekrav med studiepoeng vil gjøre faget mer synlig og knytte læreres interesse for faget utdanningsvalg nærmere fagovergripende og fagspesifikk læring. Anbefalingen og intensjonen om at karriereveiledning skal være hele skolens oppdrag, blir dermed styrket og lagt til rette for, allerede i lærerutdanningen. Lærerens formalisering av kompetanse i faget vil kunne øke elevenes aktive medborgerskap, livsmestring og evne til å ta valg som er gode for dem selv, på ulike tidspunkt og flere ganger gjennom livet, hvilket også vi være til det felles gode for samfunnet.
Referanser
Andreassen, I.H., Hovdenak, S. & Swahn, E. (2008). Utdanningsvalg – identitet og karriereveiledning. Bergen: Fagbokforlaget.
Berg-Brekkhus, Å. (2020) Mulighetsbetingelser, frihet og utviklingspotensial hos elever i den videregående skolen: En kvalitativ to-casestudie i lys av kapabilitetstilnærmingen (Doktorgradsavhandling, Høgskulen på Vestlandet)
Buland, T., Mordal, S. & Mathisen, I. H. (2020) Utdanning- og yrkesrådgiving og sosialpedagogisk rådgiving i norsk skole anno 2020. En kartlegging av ressurser og arbeidsoppgaver til rådgiving i skolen i Norge. NTNU Samfunnsforskning.
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerudanning for trinn 5-10 (2016). Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerudanning for trinn 5-10 (FOR-2016-06-07-861) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-06-07-861?q=grunnskolel%C3%A6rerutdanning
Kleppestø, K. H. og Røyset, R. J. (2017) Utdanningsvalg: karrierelæring og livsmestring. Fagbokforlaget
Kompetanse Norge (2020) Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning
Lund, J. (2020). Utdanningsvalg – fra fyllfag til favoritt-fag (?). En kvalitativ studie av lærerstudenters erfaringer med utdanningsvalg etter første halvår med det som et valgemne i lærerutdanninga på USN. (Masteroppgave i karriereveiledning, Universitetet i Sørøst-Norge)
Lødding, B. og Holen, S. (2012) Utdanningsvalg som fag og utfordring på ungdomstrinnet:Sluttrapport fra prosjektet Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring. Evaluering av Kunnskapsløftet. . Rapport 28/2012, NIFU
Meld. St. 14 (2019-2020). Kompetansereformen – lære hele livet. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-14-20192020/id2698284/
NOU 2016:7. Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn.
Næringslivets hovedorganisasjon (2018). Verden og oss. Næringslivets perspektivmelding 2018.Oslo. Næringslivets hovedorganisasjon (NHO).
Opplæringsloven (2018). Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (opplæringslova) (LOV-1998-07-07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_1#%C2%A71-1
Raastad-Hoel, A.T (2020). Hvordan skal vi fornye faget utdanningsvalg? Veilederforum
Utdanningsdirektoratet (2020). Læreplan for utdanningsvalg på ungdomstrinnet. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/utv01-03?lang=nob
Veilederforum (2022) Ny kartlegging om utdanning og yrkesvalg.
https://veilederforum.no/artikler/nyheter-og-omtaler/ny-kartlegging-om-utdannings-og-yrkesval
Skriv ut
