Hvilke karriererefleksjoner gjøres i dagens reindrift og hvordan kan karriereveiledning være relevant i møte med mennesker og en næring som er så opptatt av å bevare tradisjon, identitet, språk, og som har en familiær driftsform?
Denne artikkelen synliggjør refleksjoner i spennet mellom tradisjon og innovasjon, og drøfter refleksjonene i et karrierekompetanse- og identitets perspektiv. Kontekstspesifikk og historisk reindriftskompetanse står sentralt i å gjøre karriereveiledning relevant i reindriftsnæringen.
Forskningsprosjekt: Karriereveiledning i et samisk perspektiv
Denne artikkelen tar for seg funn i et samarbeidsprosjekt mellom Karriere Troms og Finnmark, NAV og Universitetet Sørøst-Norge med bakgrunn i et felles ønske om søkelys på karriereveiledning i samisk perspektiv. Vi har gjennomført en undersøkelse knyttet til samiske miljøer, nærmere bestemt den kulturspesifikke næringen reindrift i Finnmark. Vi intervjuet voksne og ungdom med tilhørighet til reindriftsnæringen.
Valg av kontekst springer utfra Sametingsmeldingen om reindrift fra 2016 (Sametinget, 2016, p. 14), som slår fast at
«Reindrifta er en viktig bærebjelke for samisk kultur og samfunnsliv. Det er en livsform og næring basert på sterke kulturelle elementer, hvor også de familiemessige og andre relasjoner er viktige. Reindrifta bidrar til å bevare samisk språk, verdier og tradisjoner, og til at tradisjonell kunnskap holdes i hevd, videreutvikles og videreføres. Det handler også om tradisjonelle driftsmønstre og organisering, samt ivaretakelse av reindriftas kulturlandskap og kulturminner. Disse elementene er direkte knyttet til reindrift og er fundamentale betingelser for at reindrift skal utgjøre en levedyktig tilpasningsform».
Dette frembrakte ønske om å fokusere spesifikt på personer med tilknytning til reindriftsnæringen i forskningsprosjektet. Samene i Norge har ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) sin konvensjon, status som urfolk. I ILO konvensjonen nr. 169 (ILO, 1989 ) er hovedprinsippet at urfolk og stammefolk i selvstendige stater har rett til å bevare og videreutvikle sin kultur og at myndighetene har plikt til å legge til rette for dette.
Reindriftsutøvernes karriereoverveielser ble drøftet i lys av det nasjonale kvalitets-rammeverket for karriereveiledning i Norge (Haug et al., 2019), samt fra identitetsteori som fokuserer på den sosiale og kulturelle påvirkningen av hvordan vi ser på oss selv (Leary & Tangney, 2011). Vi konsentrerte oss om Karrierekompetanse, og benyttet karriereknappene som grunnlag, nærmere bestemt områdene tilpasning og motstand, samt muligheter og begrensninger når vi drøftet og diskuterte reindriftsutøvernes karriererefleksjoner, og fant ut at det foreligger et spenningsforhold mellom tradisjon og innovasjon.
Reindrifta er en viktig bærebjelke for samisk kultur og samfunnsliv
Tradisjon, kultur og identitet
Både i Sametingets melding om reindrift (2016), i NOU 2016:18 Hjertespråket - Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk og hos våre respondenter kommer den sterke kulturelle sammenheng det er mellom samisk kultur og reindrift til uttrykk. Reindriftsnæringen har en århundrelang historie og består av en familiebasert organisering, kalt Siida. Siidaen er en selvstyrende enhet der reineiere samarbeider om gjeting og tilsyn av flokken. Siidaen består av enkeltindivider, det familiebaserte husholdet, det kollektive arbeidsfellesskapet der også siidaens land, ressurser og infrastruktur inngår (Sara, 2015).
Alle våre respondenter var eiere av rein, men ikke nødvendigvis reindriftsutøvere på fulltid. Når man blir født inn i en reindriftsfamilie, får man sine egne reinsdyr. Det er nærmest å regne som en fødselsgave. Om man så ikke kommer til å arbeide som fulltids reindriftsutøver, vil andre i familien ta hånd om den daglige reindrift. Denne «fødselsgaven» bidro, ifølge våre respondenter, til å skape både identitets- og reindriftstilhørighet.
Andre identitetsmarkører kom også til uttrykk, noe som styrket den sosiale identiteten (Hauge, 2007), og som ifølge våre respondenter var av betydning for utvikling av selvoppfattelse. Stedsidentiteten «a sense of place» kom spesifikt til syne innenfor den daglige reindrift, både ved at reindrift som næring finner sted innenfor avgrensede distrikt og at gjeting av reinsdyrene foregår i kjente naturområder. «Rootedness» ble i overveiende grad forbundet med de ulike identitetsmarkørene som eierskap av reinsdyr, språk, reinmerke, Siida tilhørighet og språk. Det å kunne praktisere samisk språk ble av flere respondenter uttrykt som «å komme hjem».
Ifølge sametingsråd Silje Karine Moutka (2019) er reinmerke det første barnet får av foreldrene, og knytter mennesket til reinen. «Reinmerket er personlig, på lik linje med personnavn og joik, der øresnittene i merket forteller om slekt og tilhørighet». Moutka er imidlertid i en pressemelding (Moutka, 2019) redd for at regjeringens forslag om å innføre øreklips, vil svekke tradisjonelle reinmerker og dermed også reindriftssamenes kulturelle tilhørighet.
Reinmerket er personlig, på lik linje med personnavn og joik, der øresnittene i merket forteller om slekt og tilhørighet.
Spenningsfylte konfliktområder
Blant våre informanter kom det kom tydelig fram et spenningsforhold mellom statlige reguleringer og den tradisjonelle reindriftsnæringen. Flere opplever rettsaker om arealer som splitter familier og en frykt for at livsgrunnlaget skal forsvinne. I tillegg registrerte vi at bærekraftig, økologisk kunnskap kan oppfattes ulikt innenfor «moderne» tenkning og tradisjonell kunnskap og praksis. Her møtes moderne økologisk bærekraftstenkning med vekt på avfallshåndtering og tradisjonell økologisk bærekraftstenkning med vekt på samspillet mellom rein og natur.
Vi kan altså registrere et spenningsforhold mellom majoritetskulturen, forstått som den norske stat og minoritetskulturen, representert med urfolket samene. Dette er ikke av ny dato, men med ILO-konvensjon (1989 ) og FN’s bærekraftsmål (2021) som bakgrunn, burde vi kanskje stille spørsmålet: Hva kan tradisjonell samisk reindrift lære oss om økonomisk-, økologisk- og kulturell bærekraft? Det er rimelig å anta at minoritetskulturen også kan lære majoritetskulturen noe.
Samisk tradisjon, kultur og språk har til ulike tider vært under stort press. Både Kautokeinoopprøret (Arkivverket, 2018) og fornorskningspolitikk (Minde, 2005) er eksempler på hvordan Tilpasning og Motstand ikke er ukjente fenomen generelt sett i samisk kultur og innenfor reindriftsnæringen spesielt. Her er det storsamfunnet, representert ved den norske stat, som legger reguleringer på en næringsvirksomhet. I neste omgang griper disse reguleringer inn i en tradisjonell driftsform og næring. Noe som igjen medfører at reindriftsutøvere blir tvunget til annen næringsvirksomhet, enten i kombinasjon med eller utenfor reindriften. Her er områdene Tilpasning og Motstand høyst relevante.
Sett i lys av den historisk tette relasjon mellom samfunnsutvikling og karriereveiledning (Savickas, 2008, Plant, 2021 og Kjærgård, 2021), kan vi si at karriereveiledningsfaget i stor grad har latt seg inspirere av en vestlig majoritetskultur (Plant, 2014). Når det nå eksplisitt er slått fast gjennom ILO konvensjonen(1989 ) og igjen i FNs bærekraftsmål (2021) at urfolk har spesifikke rettigheter som skal ivaretas, er det på sin plass at karriereveiledningsfaget og dens praksis gjøres relevant. Dette må ikke nødvendigvis skje gjennom en tilpasningsdiskurs (Højdal & Poulsen, 2007) der minoritetskulturen skal tilpasse seg majoritetskulturen, men i større grad fokuserer på hva minoritetskulturen også kan lære majoritetskulturen. Her kan karriereveiledere være med å bevisstgjøre veisøker i karriereveiledningen, og sammen med veisøker reflektere over sammenheng og spenninger de kan møte innenfor sin næring mellom majoritetskultur og minoritetskultur. Minoritetskulturen, her forstått som samisk reindrift bygger på historiske tradisjoner og kunnskap som majoritetskulturen har mye å lære av. Det er positivt å registrere at Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning synliggjør nettopp sammenhengen mellom Tilpasning og Motstand, og forhåpentligvis kan dette motivere både reindriftsutøvere og karriereveiledere til å fokusere mer på Motstand.
Med dette bakgrunnsteppe, hvilke karriererefleksjoner gjøres så i dagens reindrift og hvordan kan karriereveiledning være relevant i møte med mennesker i denne næringen som er så opptatt av å bevare tradisjon, identitet, språk og som har en familiær driftsform?
Karriereoverveielser mellom tradisjon og innovasjon
Den individuelle karriereoverveielse ble blant våre respondenter satt inn i en kollektiv sammenheng ved å stille spørsmålene: «Hvilken kompetanse trenger vi i Siidaen? Hvordan kan min kompetanse komme til nytte i reindrift?» Her var Siidaens behov et viktig aspekt ved yrkesvalget og blant respondentene ble både yrkesfaglig og akademisk utdanning valgt, da dette ble betraktet som viktige og tiltrengte kompetanser innenfor Siidaens drift. Samtlige respondenter mente deres karriereoverveielser springer utfra et individuelt valg, men med bakgrunn i deres kollektive kultur var de ofte veldig opptatt av hva slags kompetanse som trengs inn i Siidaen (deres storfamilie/familiebaserte næring). Dette gjør valget individuelt samtidig som det blir påvirket av deres kollektive tilhørighet.
Som en konsekvens av arealreduksjoner av reinbeite, er det ikke uvanlig at flere reineiere måtte gi opp fulltids arbeid innenfor reindrift. I et livsforms perspektiv er den selvstendige livsform den mest fremtredende blant reindriftsutøvere, forstått som de som har reindrift som fulltidsbeskjeftigelse (Kjærgård et.al, 2022). Det er imidlertid ikke uvanlig i det samiske reindriftsmiljøet å drive med reindrift om vinteren og være sysselsatt som maskinfører, snekker eller andre yrker sommerstid. I flere familier er det også vanlig at noen i familien er engasjert fulltid i reindrift, mens andre arbeider fulltid innenfor offentlig forvaltning eller innenfor privat næringsvirksomhet. Denne organisering er nødvendigvis ikke tilfredsstillende for alle, men heller et resultat av en økonomisk nødvendighet. Vi så blant annet en kreativitet i relasjon til områdene Begrensninger og Muligheter blant våre respondenter. Mulighetshorisonten blir utforsket med hensyn til hvordan reindrift som næringsvei kan drives videre på tross av begrensninger i areal og drift. Dette underbygges av en sterk identitetstilhørighet til en næring som har dype tradisjonelle røtter.
Noen familier justerer sin reindriftsvirksomhet til også å omfatte kjøttproduksjon, og noen etablerer turistvirksomhet i tillegg til reindrift. Ny teknologi tas i bruk. Flere reindriftsutøvere uttrykker at gjeting av rein er et fysisk hardt arbeid som i stor grad krever tilstedeværelse med reinflokken spesielt av hensyn til rovdyr. Moderne drone-teknologi og GPS tas i bruk for å lette arbeidet og for å forhindre motoriserte kjøretøy i reinbeiteområdene.
Det er en innovativ tilnærming til reindrift som næringsvei blant dagens reindriftsutøvere, både ved at det tas i bruk ny teknologi og ved at det kan være nødvendig med kombinasjonsyrker til reindrift. Samtidig er det en tydelig bevissthet knyttet til reindriftens århundrelange tradisjon og dens verdi og kunnskap i møte med statlige reguleringer.
Denne spenningsfylte situasjon kan påkalle Jürgen Habermas (1971) begreper om livsverden og system når han påpeker at systemet har en tendens til å kolonisere livsverden, i dette tilfelle forstått som den samiske reindriftsnæring. Dette kan igjen utfordre karriereveiledningsfeltet til å innta en emansipatorisk tilnærming til karriereveiledning (Sultana, 2018a) ved å også fokusere på hvordan forordninger, reguleringer og generelt ytre forhold kan påvirke muligheter for en nærings utviklingsmuligheter. Her understreker Ronald Sultana (2018b) at det i denne tilnærmingen ligger en implisitt skarp kritikk av samfunnsmessige forordninger. Målet for karriereveiledere må derfor være å bevisstgjøre (Freire, 1970) samer som er tilknyttet reindrift på årsaker til de utfordringer de erfarer. Problemene kan oppleves som personlige, men i sitt vesen er de først og fremst strukturelle.
Begrensninger ved studien og videre studier
Gjennom denne artikkelen har vårt mål vært å synliggjøre et utvalg reindriftsutøverens erfaringer med en århundrelang næringsvei, som er forbundet med tradisjon, kultur og identitet. Denne næringsveien har et «bakteppe» der majoritetskulturen har søkt å fornorske samisk kultur (Minde, 2005). I tilfelle samisk reindrift i møte med «storsamfunnet» kan eksemplene i denne artikkelen betraktes i et spenningsforhold mellom tradisjon og innovasjon. Denne studien har kun gitt et lite og avgrenset innblikk i noen av de spenninger reindriftsutøvere innenfor et avgrenset geografisk område står i. Både andre perspektiv på reindriftsnæringen og andre tilnærminger til karriere, kunne gitt andre svar. Likeledes kunne et annet utvalg av reindriftsutøvere gitt andre perspektiver.
Tradisjon og innovasjon trenger ikke nødvendigvis å være et motsetningspar, men om det kan være et uttrykk for om karriereveiledning skal være relevant innenfor reindriftsnæringen, trenger vi mer historisk kunnskap om samisk reindrift. Den kontekstspesifikke tilnærming til karriereveiledning, som et Nasjonale Kvalitetsrammeverket oppmuntrer til, kan ha et positivt bidrag i å gjøre karriereveiledning tilgjengelig og relevant for nye grupper i den norske befolkning. Dette kan absolutt være gjenstand for videre utforskning.
Denne artikkelen er en forkortet versjon av en vitenskapelig artikkel som nylig ble publisert i Indian Journal of Career and Livelihood Planning (Kjærgård m. fl. 2022).
Litteratur:
Arkivverket. (2018). Kautokeino-opprørert 1852. https://www.arkivverket.no/om-oss/samisk-arkiv/kautokeino-opproret-1852
FN. (2021). FNs bærekraftsmål. Hentet 10.01.23 fra https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal
Freire, P. (1970). Pedagogy of the oppressed. New York, The Continuum International Publishing Group Inc.
Habermas, J. (1971). Knowledge and human interests. Beacon Press.
Hauge, Å. L. (2007). Identity and place: a critical comparison of three identity theories. Architectural science review, 50(1), 44-51.
Haug, E. H., Thomsen, R., Holm-Nordhagen, A., Schulstok, T., Gravås, T., Engh, L., & Gaarder, I. (2019). Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning (Faglig forslag til områdene etikk, karrierekompetanse og kompetansestandarder, Issue. K. Norge. https://www.kompetansenorge.no/globalassets/karriere/rapport-nasjonalt-kvalitetsrammeverk-for-karriereveiledning.pdf
Højdal, L., & Poulsen, L. (2007). Karrierevalg Teorier om valg og valgprocesser. Studie og Erhverv AS.
ILO, I. L. O. (1989 ). Indigenous and tribal peoples. Retrieved 17.10.2021 from http://www.ilo.org/global/to Arkivverket. (2018). Kautokeino-opprørert 1852. https://www.arkivverket.no/om-oss/samisk-arkiv/kautokeino-opproret-1852 pics/indigenous-tribal/lang--en/index.htm
Kjærgård, R., Tennefoss, K, Robersten, E. & Haldorsen, I. (2022). Career reflections in Sámi reindeer herding in the field of tension between tradition and innovation. Indian Journal of Career and Livelihood Planning. Hentet 10.01.23 fra 2-Roger-et-al-2.pdf (jivacareer.org)
Kjærgård, R. (2021). Karriereveiledning i et historisk individ og samfunnsperspektiv forelesning på master i karriereveiledning USN. Universitetet i Sørøst-Norge Drammen.
Leary, M. R., & Tangney, J. P. (2011). Handbook of self and identity. Guilford Press.
Minde, H. (2005). Fornorskinga av samene-hvorfor, hvordan og hvilke følger? Tidsskrift for urfolks rettigheter, Nr 3. https://samiskeveivisere.no/wp-content/uploads/2019/05/3-2005-fornorskning-av-samene-henry-minde.pdf
Moutka, S. K. (2019). Svekker tradisjonelle reinmerker med tvangsinnføring av øreklips https://www.radionordkapp.no/pressemelding/svekker-tradisjonelle-reinmerker-med-tvangsinnforing-av-oreklips/
NOU 2016:18. (2016). Hjertespråket - Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk. Hentet 10.01.23 fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-18/id2515222/
Plant, P. (2014). Green guidance. In G. Arulmani, A. J. Bakshi, F. T. L. Leong, & A. G. Watts (Eds.), Handbook of Career Development: International Perspectives (pp. 309-317). Springer
Plant, P. (2021). Karriereveiledning og sosial rettferdighet forelesning på master i karriereveiledning USN. Universitetet i Sørøst-Norge campus Drammen.
Sametinget. (2016). Sametingsmelding om reindrift. Sametinget Retrieved from https://sametinget.no/_f/p1/ib75daa15-b796-4c9b-967c-6ff0d7b37fd2/sametinget-sametingsmelding-om-reindrift-norsk-k1-2.pdf
Sara, M. N. (2015). Siida ja siiddastallan Å være en siida – om forholdet mellom siidatradisjoner og videreføringen av siidasystemet Being siida [PhD, UIT Norges Arktiske Universitet. Hentet 10.01.23 fra https://hdl.handle.net/10037/8558
Savickas, M. L. (2008). Helping people choose jobs: A history of the guidance profession. In J. A. Athanasou & R. Van Esbroeck (Eds.), International handbook of career guidance (pp. 97-113). Springer.
Sultana, R. (2018a). Prekaritet, innsparinger og samfunnskontrakt i en flytende verden: Karriereveiledning i balansen mellom borger og stat. . In R. Kjærgård & P. Plant (Eds.), Karriereveiledning: for individ og samfunn (pp. 38-52). Gyldendal.
Sultana, R. (2018b). Prekaritet, innsparinger og samfunnskontrakt i en flytende verden: Karriereveiledning i balansen mellom borger og stat. I R. Kjærgård & P. Plant (red.). In Kjærgård & P. Plant (Red.), Karriereveiledning for individ og samfunn (1. utgave utg., s. 38-52). Oslo: Gyldendal akademisk.
Skriv ut
