Håp om økte jobbmuligheter etter soning

Som innsatt er det lett å miste fremtidsutsiktene av syne. Men da kursholdere fra SPIR holdt karriereveiledningskurs ved Ila fengsel og forvaringsanstalt i høst, vekket de nytt håp om jobb hos deltakerne.

Karriereveiledningskurs vekker motivasjon

«Et karriereveiledningskurs kan vekke motivasjon og gi håp om å komme raskt i arbeid etter soning», forteller Petter*. Han er innsatt ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, og soner en lang forvaringsdom.

Petter forteller at mange opplever å bli brutt ned av å sitte inne, og at man bygger opp en illusjon om at det er umulig å få jobb etter endt soning. «Samtalene vi hadde med kursholderne fra SPIR vekket det fine med å jobbe.»

Petter har utdanning på bachelornivå fra tidligere, og under soning tar han nå et fagbrev som han opplever som relevant til tidligere studie- og arbeidserfaring.

Gjennom kursingen opplevde han å få mange nyttige tips om hva man kan gjøre med hull i CV-en. Han fikk intervjutrening og hjelp til å hente inn informasjon for å komplettere CV-en.

Karriereveiledning for alle?

Skal karriereveiledning være et tilbud som kun er tilgjengelig for enkelte samfunnsgrupper som elever og studenter, folk i omstilling og arbeidsledige?

Regjeringen har foreslått å lovfeste retten til karriereveiledning for alle. Da må vi også rette fokus på grupper som tradisjonelt ikke har samme tilgang til samfunnstjenester. Det kan være mennesker som kanskje mangler evnen til å oppsøke tjenesten selv, eller mennesker som ikke har den vanlige tilgangen. Innsatte i høysikkerhetsfengsel er en slik gruppe.

Til daglig arbeider jeg som rådgiver ved Rud videregående skole sin avdeling ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Karriereveiledning har fått mer og mer oppmerksomhet i tradisjonell skole, men i fengsel opplever jeg at utviklingen går tregere og at innsatte ofte gjør vilkårlige valg.

Da det ble aktuelt for Nav å leie inn en ekstern arrangør (SPIR) som kunne holde et karriereveiledningskurs for Ila-innsatte, drøftet vi i fellesskap spesielt hvilken målgruppe dette kunne rettes mot.

Valget falt på noen av lærlingene ved fengselet, både for å få en noenlunde homogen gruppe og fordi lærlingene har vært målrettet i sitt utdanningsløp og har kommet langt i gjennomføringen.

Erfaringene i etterkant var veldig positive. Deltakerne ga mye ros til kursholderne for å ha skapt et nytt håp om at det finnes muligheter etter endt soning. Kursholderne fra SPIR var på sin side godt fornøyde med deltakernes innsats og opplevde de mer engasjerte enn mange av de andre gruppene de arbeider med.

Tatt grep om eget liv

«Kurset var veldig interessant», forteller en av deltakerne, Ole*. «For meg gikk det i kjernen på hvem jeg er som person. Jeg har tenkt mye på hva jeg skal gjøre videre. Finne en vei her i livet...»

Ole forteller entusiastisk om sin egen opplevelse av kursingen. Han var ung da han ble fengslet og har aldri hatt en fast stilling. Nå er han snart ferdig med et fagbrev og sier han tydeligere ser hva som skal til for å komme dit han vil. Han sier han alltid har slitt med skole og utdanning på grunn av ADHD og psykiske diagnoser.

Skole var bare noe tilfeldig som skjedde han, uten at han var bevisst hva han ville. «Ting var ikke på stell og presset ble for stort, til slutt greide jeg ikke mer.» Slik er det ikke lenger. Omsider har Ole klart å ta tak i ett og ett problem, og har nå selv styringen over livet.

Ole er usikker på om han tidligere hadde kunnet ha glede av karriereveiledning. Da var han mindre mottagelig og «giddalaus», og så ting mer “svart-hvitt”.

Samtidig kommer det kanskje mest an på gruppesammensetningen og hvem som tilbyr kurset. «Karriereveiledningskursingen må treffe og vekke noe i deltakerne. I tillegg må deltakergruppa oppleves trygg, slik at man åpner seg, noe som kan være en stor utfordring i fengsel.» På Ila var ikke gruppa større enn fire personer, og Nav i samarbeid med fengsel og skole plukket ut kandidater som hadde til felles at de var lærlinger.

«Ut i jobb»

Erfaringen Nav hadde gjort tidligere, var at begrepet karriereveiledning er lite kjent blant innsatte og at flere også legger noe negativt i begrepet. Ved å kalle kurset ”Ut i jobb” blir innholdet mer konkret og rekrutteringen av deltakere enklere.

På Krogsrud, som er et fengsel med lavere sikkerhetsnivå, har fokuset vært å drive karriereveiledning rettet mot å finne praktisk arbeid. Ved et høysikkerhetsfengsel som Ila, har man arbeidet med å se muligheter, skrive CV og søknader og drive intervjutrening.

Nav har lenge hatt en avtale med SPIR om å holde slike kurs ved Ila og Krogsrud, men uten at det har vært holdt mange kurs. Nå har tilbakemeldingene vært svært positive.

De innsatte har fått mer optimisme rundt at det finnes bedrifter som tar imot arbeidssøkere som har sonet. Det kan være bedrifter tilknyttet bestemte prosjekter og arbeids- og inkluderingsbedrifter, men det er også bedrifter som ønsker å ta et økt samfunnsansvar og som dermed har fokus på å gi folk en ny sjanse til å komme inn på arbeidsmarkedet igjen.

Kursdeltakerne har særlig fått bekreftelse på at det å ta utdanning har vært positivt og gir flere muligheter.

Importmodell

Da kursene ble holdt, hadde Nav tiltak Akershus (nå Viken) en avtale med SPIR, som dermed hadde førsterett når Nav skulle arrangere kurs. Men er det Nav som skal holde slike kurs? Hvem tar kostnadene? Og har tilbyderne den kompetansen som kreves? Disse spørsmålene behøver man å gjøre vurderinger rundt i tiden fremover.

I fengslene er det et prinsipp at de innsatte skal ha tilgang til de samme tjenestene som man ellers har i samfunnet. Tjenestene importeres inn i fengslene fra de offentlige tilbyderne.

Det vil være naturlig å tenke at de offentlige karrieresentrene involveres, i tillegg til Nav, skole og arbeids- og inkluderingsbedrifter, som har erfaringer fra dette arbeidet allerede. Ofte vil karriereveiledning måtte være en prosess som går over tid, og da kan det være hensiktsmessig med ulike tilbud fra flere tjenesteytere.

Innsatte er en uensartet gruppe, men noen fellestrekk gjør at det kan være ekstra vanskelig å få jobb etter endt soning. Lange dommer, soning på høy sikkerhet, forvaring og sedelighetsdommer er alle faktorer som gjør det enda vanskeligere å finne arbeid.

Samtidig finnes det mye kunnskap om innsattes sosiale utfordringer som gjeld, økonomiske utfordringer, mangel på bolig, mangel på utdanning og jobb og helseutfordringer. Å arbeide med dette er en viktig del av rehabiliteringsarbeidet.

Et bredt karriereveiledningstilbud

Behovet for karriereveiledning i fengsel er større og mer komplekst enn at det kun kan ivaretas av ressursen en enkelt skolerådgiver har til rådighet. Jeg mener at hele bredden av karriereveiledning bør tilbys fra tradisjonell utdanning- og yrkesrådgivning, til omskoleringsarbeid og konkrete tiltak for å få jobb, for å nevne noe.

Denne gangen var erfaringene med å spisse tilbudet mot lærlinger positivt, og kanskje kan man gjøre tilsvarende overfor andre grupper i fengselet. Det kan være innsatte som er i gang med studier, unge uten arbeidslivserfaring eller innsatte med innvandrerbakgrunn.

Jeg mener også at man bør se på muligheten for å tilby et fag tilsvarende utdanningsvalg. Én ting er å lykkes med et enkelt kurs eller to, noe annet er å tilby karriereveiledningstiltak som del av et systematisk rehabiliteringsarbeid.

Et felles fokus for både SPIR, Nav og skole, er at selv om man er arbeidsufør, som mange innsatte er, kan man fortsatt ha en restarbeidsevne eller fungere i tilrettelagt arbeid. For mange vil dette være svært viktig for å tre inn i samfunnet igjen.

Og for å lykkes med dette arbeidet kan karriereveiledning være ett av flere nyttige virkemidler.