Min veilederhverdag: Eivind Olsvik

1. Hvor lenge har du jobbet med karriereveiledning?

- Fem år.

2. Hva slags utdanning har du?

- Samfunnsviter (sosiolog) fra Universitet i Bergen.

3. Hva liker du best med å jobbe som karriereveileder?

- For meg er det mest inspirerende å trimme studentenes valgmuskler og øve på at veien blir til mens man går. Mange av studentene jeg møter har svært lite erfaring med prøving og feiling, å velge selv. De er vant til å ha en plan for det meste, som gjerne er utarbeidet av noen andre enn dem selv. Noe annet oppleves ofte som uforutsigbart, utrygt og fjernt. Men ifølge karriereteoretiker John Krumboltz’ Happenstance-teori, kan endring av planer underveis være den beste form for læring. Du får «smaksprøver» fra deltidsjobber, studier og verv som i sum bidrar til at du får et mer balansert liv med flere muligheter.

4. Hva er dine arbeidsoppgaver, og hvordan er fordelingen mellom dem?

- I løpet av en uke har jeg seks faste veiledningstimer. Jeg tilbyr også drop-in, der studenter kan komme og få en avsjekk på CV og søknad og øve på jobbintervju. Ellers er jeg lærestedskontakt for NHH, BI, Samfunnsvitenskapelig fakultet og Matematisk-naturvitenskaplig fakultet (UiB). Jeg følger også opp karrieredager og studentarrangementer. Jeg holder foredrag og kurs som «Intervju for åpen scene», «Jobbklar», «Presentasjonsteknikk» og «Stressmestring». Jeg har også mentoropplæring av studenter på mastergrad.

5. Hva er de største faglige utfordringene i din arbeidshverdag?  

- Når studenten kommer til veiledning, er det ofte et lappeteppe av tanker, planer og forestillinger. Min største utfordring er å bidra til å åpne opp for studentens tilgang til egne tanker og følelser og skape en mer helhetlig prosess. Klarer vi det, opplever jeg at bevisstheten øker og at tankene blir mindre flyktige og mer konsentrerte. Det kan også være utfordrende å få dem med på en refleksjon der de i større grad skal ha et eierforhold til prosessen de er en del av, der de skal sette sitt fingeravtrykk på de valgene og utfordringene de står overfor. 

6. Hvordan jobbes det med faglig utvikling innen karriereveiledning i ditt miljø?

- Alle på min avdeling kan søke om å være med på konferanser og seminarer, og ta relevante utdanninger og kurs. Selv er jeg i ferd med å avslutte to års veilederutdanning ved VID vitenskapelige høgskole i Bergen. Hver fredag har vi kompetansetime. Der møtes alle rådgivere og karriereveiledere på avdelingen og vi deler aktuelle veiledningssaker. Hvis noen er under utdanning, kan de presentere teori, metode og øvelser for medarbeiderne. Vi har dessuten et opplegg med observasjon av hverandre under veiledningen.  

7. Hvilket «verktøy» bruker du oftest i karriereveiledningen?

- Jeg anvender en miks av konkrete karriereverktøy og gestaltveiledning. Mitt viktigste verktøy er samtalen med veisøker. Rammene for samtalen er at jeg skal skape en trygg og tillitsfull atmosfære. Jeg skal være støttende og ivareta og respektere veisøker på best mulig måte. Jeg speiler og tar avsjekk på det veisøker sier, og følger opp med åpne spørsmål. Stillhet fra meg viser seg svært ofte å være en god kickstarter for refleksjon hos veisøker. Blant verktøyene jeg bruker er skaleringsmetode, livslinje, kompetansepyramide og valgmodell. 

8. Hva er du ekstra opptatt av i jobben din for tiden?

- Muligheten for å kunne tilby gruppeveiledning i fremtiden. Jeg opplever at mange av studentene har felles utfordringer. Derfor kan det være hensiktsmessig å ta opp disse i en gruppe med medstudenter, ettersom mange føler seg alene om sine utfordringer og bekymringer.