I min rolle som karriererådgiver i AS3 arbeider jeg med fortid, nåtid og fremtid. Først hjelper jeg jobbsøkere med å kartlegge sin kompetanse og sine styrker. Deretter underviser jeg dem i metoder og strategier for å finne sin neste arbeidsgiver.
Samtidig forsøker jeg å veilede dem til å skissere et mer langsiktig mål. Det å skape en rød tråd gjennom bakgrunn og kortsiktig og langsiktig jobbmål, gir en klar identitet og et tydelig personlig «brand» når jobbsøkere skal synliggjøre seg selv for arbeidsgivere. Det gjør også at jobbsøkeren blir mer synlig for seg selv.
Samtidig kjenner jeg på presset om at min oppgave først og fremst er å skape resultater i form av å få kandidater ut i jobb så raskt som mulig. Det er ikke alltid jeg greier å forene det kortsiktige med det langsiktige like godt i arbeidet med en kandidat. Ofte sitter jeg igjen med spørsmål omkring hva som til enhver tid er «riktig» tilnærming.
Kortsiktig mål som fallgruve
«Ali» er en ung gutt jeg var veileder for. Han hadde fullført videregående, men bare hatt korte jobboppdrag innen dør-til-dør-salg og fastfood, foruten praksis fra dagligvarebutikk. På spørsmål om hva slags jobb han ønsket å få gjennom kurset, oppga han kun butikk eller dagligvare.
Jeg opplevde Ali som en nøktern og realistisk type, som var tilfreds med å fortsette i en butikkjobb. Derfor skaffet jeg ham en ny praksisplass i en dagligvarebutikk i nærheten av der han bodde.
Tilbakemeldingene fra arbeidsgiver var dessverre negative. Det var mye fravær og lite initiativ, han samarbeidet ikke med de andre på jobb og daglig leder stolte ikke nok på ham til å la ham stå i kassa. Etter to uker ble avtalen sagt opp, og Ali kom tilbake til kurset igjen.
Det ble nå klart at Ali aldri hadde vært motivert for butikkjobb. Det var bare slik at han trivdes bedre i butikk enn med de andre jobbene han hadde hatt. I vår siste samtale valgte jeg å spørre ham om hva han var interessert i og opptatt av. Da kom helt nye sider ved ham frem. Som at han var nysgjerrig på automatisering, selvkjørende biler og delingsøkonomi.
I min iver etter å hjelpe ham med å finne en kortsiktig løsning, hadde jeg glemt å knytte an til interessene hans og mer langsiktige karrieremuligheter. Hadde jeg spurt Ali hvordan han ønsket å bygge på sine faglige interesser, hadde jeg nok fått helt andre idéer til hva slags arbeidsplass som passet ham. Samtidig har jeg ingen garanti for at dette hadde ført til et bedre resultat for Ali.
Langsiktig mål som hinder
«Jesper» kom til kurset med en bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling. Hans store drøm var å jobbe som digital markedsfører. Under studiet hadde han arbeidet med nettsider og markedskampanjer, som del av et større team.
På kurset viste han sterkt engasjement for å analysere ulike bedrifters nettsider, og påpekte hvordan de kunne forbedres. I samtaler snakket han om at han ønsket å komme inn på en arbeidsplass der han kunne få mer praktisk erfaring. Som med alle nyutdannede, forsøkte jeg først og fremst å finne muligheter der utdanningen var relevant. Det felles målet var derfor å finne en praksisplass der han kunne bidra til bedriftens markedsarbeid på digitale kanaler.
Det ble likevel raskt tydelig at Jesper ikke var klar for en slik jobb. Han var ikke i stand til å utforme enkle beskjeder verken på e-post eller sms. Han greide heller ikke å omsette kunnskapen han hadde om digital markedsføring i arbeidet med å synliggjøre seg selv overfor arbeidsgivere, blant annet på sosiale medier. Jeg var nødt til å forhandle med en arbeidsgiver for å teste ham ut i en praksisjobb.
Svaret var svært nedslående for Jesper. Han ble fortalt at han var langt unna å kunne arbeide profesjonelt som digital markedsfører. Dette var i avslutningen på kursperioden, og ble på en måte en «fasit». Hadde det vært bedre for Jesper å bli veiledet til å sikte mot enklere jobbmål? Eller var det en nødvendig og viktig avklaring for ham å bli vurdert faglig av en reell arbeidsgiver?
Valget med stor V som synkestein
Ser jeg tilbake på mitt eget karriereløp, blir jeg bevisst en potensielt farlig kobling mellom langsiktige karrieremål og Valget med stor V. Spørsmålet jeg fikk i barndommen, «hva vil du bli når du blir stor?», tynget meg med sitt store alvor. Astronaut, kokk eller glassblåser?
Jeg droppet ut i andre semester på Europastudier, og begynte på journalistikkstudiet. To år inn i min nye bachelor, merket jeg at jeg fremdeles bar på den samme, tunge gråsteinen. «Hva skal jeg bli når jeg blir stor? Hva skal jeg jobbe med når jeg har fullført studiene?» Følelsen av å ha valgt feil utdanning, var på nytt sterk.
Kompass, ikke koordinater
Min redning kom i en samtale med en veileder på karrieresenteret ved daværende Høgskolen i Oslo. Som avgangsstudent var jeg var desperat etter svar på hva slags jobber jeg kunne få. Det hadde vært enkelt for min veileder å gi meg konkrete tips, noen koordinater på et kart å sikte mot.
Hun ga meg i stedet et kompass. Hun forklarte at mange finner sin karriere innenfor ett fagfelt, og trives med å mestre stadig mer komplekse oppgaver og økt ansvar og «går gradene». På motsatt side er det mennesker som hopper mellom ulike bransjer, og som trenger mer faglig variasjon for å trives. Og dette var også OK.
Verdien av dette forsto jeg ikke før lenge etter at jeg var uteksaminert. Hva hadde skjedd, dersom hun hadde listet opp bransjer og bedrifter der man finner nyutdannede journalister? Jeg hadde garantert ikke skrevet denne artikkelen i dag.
Min karriere hos AS3 henger uløselig sammen med denne dagen da jeg selv var veisøker på Høgskolens karrieresenter. Jeg er dypt takknemlig for kompasset jeg fikk den gang. Det er en gave jeg gir videre til mine kandidater når jeg opplever at de også tynges av Valget med stor V.
Tenke både kort- og langsiktig
I arbeidet med denne teksten er jeg blitt meg bevisst at forholdet mellom kortsiktige og langsiktige karrieremål er noe jeg fortsatt må ha fokus på i min videre utvikling som karriereveileder.
Erfaringene med Ali og Jesper - og ikke minst min egen historie - minner meg om viktigheten av å tilegne seg et kompass som kombinerer begge perspektivene på en måte som ikke skaper unødig angst for fremtiden. Dagens fokus på karrierelæring fremfor Valget med stor V, gir grunn til optimisme om at barn og unge som vokser opp i dag utvikler nettopp dette kompasset.
Teksten er redigert og bearbeidet av gjesteredaktør for etikkstafetten: høyskolelektor Torild Schulstok.
Skriv ut
