De siste årene har flere mediesaker pekt på økende interesse for religiøse og spirituelle spørsmål blant unge. NRK omtalte nylig en undersøkelse fra Norsk Monitor som viser at 32 prosent av dagens unge nordmenn under 25 år tror på Gud, den høyeste andelen siden 2008. Resultatene beskriver samme trend som tallene fra en undersøkelse fra KIFO, også referert til av NRK. Her ser man markant økt interesse for det åndelige og spirituelle, spesielt blant unge menn.
Forskerne i undersøkelsene knytter resultatene til en verden preget av uro, usikkerhet og flytende normer, der flere søker etter noe mer. Unge søker retning og mening - men også håp og noe fast å lene seg på i fellesskap med andre. Artiklene fra NRK beskriver også en større åpenhet for åndelige spørsmål blant ungdom generelt.
Disse ungdommene møter vi som veisøkere på skoler og karrieresentre, sammen med alle andre veisøkere som har en religiøs eller spirituell tilhørighet. Ikke minst gjelder dette veisøkere med bakgrunn fra kulturer som er mindre sekulære enn den norske. For mennesker som har religiøs tro eller spiritualitet som en viktig del av sitt narrativ og sin virkelighetsforståelse, vil tro naturlig kunne inngå i samtaler om mening, retning, verdier, identitet og valg. Gir vi som karriereveiledere rom for denne dimensjonen i menneskers liv i våre veiledningssamtaler? Er vi åpne for undring og eksistensielle spørsmål? Og har vi språk for dette?
Karriereveilederes refleksjoner om kall og tro
I masteroppgaven min fra USN våren 2025 utforsket jeg kallsbegrepet, og spesielt det religiøse kallets plass i karriereveiledning. Med dette ønsket jeg å bidra til samtale om temaer som har vært lite belyst i karriereveiledning. Jeg gjennomførte studien ved hjelp av kvalitative intervjuer med karriereveiledere ved offentlige karrieresentre rundt i landet.
Funnene fra oppgaven viser at veilederne jeg intervjuet var bevisste på å være profesjonelle, og på å møte alle veisøkere likt og med respekt. De var opptatte av at veisøkerne får satt ord på hva som er viktig for dem, og av å skape mening. Samtidig ønsket veilederne å være nøytrale i møte med religiøse spørsmål. De ønsket ikke å støte noen eller si noe feil, og de ville unngå å la egne fordommer eller eget ståsted prege samtalen. Dette ønsket om å være profesjonell og nøytral førte til at trosdimensjonen i liten grad ble berørt i veiledning. Den ble sett på som privat.
Denne «stillheten» når det gjelder religiøs tro og spiritualitet, finner vi også igjen i andre, relaterte fagområder. For eksempel beskriver Åse Holmberg en «stillhetskultur» (culture of silence), i familieterapi. Innen psykologifeltet viser Lars Mandelkow at det snakkes lite om spiritualitet og religiøsitet i psykologiutdanningen. Dette til tross for at psykologistudenter er positive til å inkludere temaet i større grad, og til tross for at praksisfeltet viser at mange mennesker har behov for å snakke om grunnleggende eksistensielle spørsmål, inkludert tro.
Tro som begrensning eller ressurs?
I mine funn kom det videre fram at dersom religiøs tro ble inkludert i en karriereveiledningssamtale, var det oftest som en begrensende faktor. Det kunne være i form av de begrensingene religiøs tilhørighet kan legge på hva man kan utføre av arbeidsoppgaver, eller hvordan veisøkere opplevde at deres religiøse bakgrunn kunne være en hindring i jobbsøkerprosesser. Disse momentene kan være relevante og viktige nok. For eksempel viser en undersøkelse publisert i Tidsskrift for samfunnsforskning at religiøs tilhørighet på CV kan gi signifikant negativ effekt på mulighet til å komme på jobbintervju. Men kan det likevel være at vi går glipp av noe viktig, om vi ikke utforsker troens mer grunnleggende betydning i menneskers liv?
I sin doktorgradsavhandling setter Gill Frigerio søkelys på det religiøse kallet. Hun oppfordrer karriereveiledere til å ta spiritualitet på alvor og åpne opp for dette som et meningsbærende element, mer enn et problem. Hun understreker at karriereveiledere trenger en religiøs bevissthet i møte med veisøkere. Også Holmberg understreker betydningen av å forstå hvordan troen kan være en styrke og ressurs for mennesker for å finne retning i livet sitt.
Eksistensiell språkkompetanse
Selv om religiøs tro i praksis sjelden er tema i veiledning, viser mine funn også at veilederne stiller seg positive til å snakke mer om tro og spiritualitet dersom det er viktig for veisøkeren. Flere av informantene reflekterer over sin egen bevissthet rundt trosspørsmål, siden de i liten grad erfarer at det er tema i veiledning.
I norsk sammenheng har Roger Kjærgård påpekt at for å kunne snakke om mening, hensikt og kall, trenger karriereveiledere kunnskap om ulike faktorer som gir mening for veisøkere. Har vi som karriereveiledere kunnskap om og språk for å snakke om spiritualitet og religiøs tro i karriereveiledning?
Her kan Åse Holmbergs drøfting av åndelig og eksistensiell språkforståelse (literacy) være relevant. Hun forklarer dette som en form for kompetanse eller dannelse som gjør oss i stand til å møte eksistensielle perspektiver, på samme måte som man må kunne lese og forstå språket for å forstå innholdet i en tekst. Hun beskriver også en modell for hvordan disse perspektivene kan integreres bedre i profesjonell praksis i terapisammenheng.
Hva betyr det å være nøytral, og er det et mål?
Hva betyr det egentlig å være nøytral? Dette er også interessant å diskutere nærmere, ikke minst i lys av NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig tro- og livssynspolitikk. I utredningen løftes et livssynsåpent samfunn fram som et mål – et samfunn preget av romslighet og likeverd, mer enn nøytralitet.
Ut fra funnene i min oppgave kan det se ut som om frykten for å gjøre feil eller ikke vise nok respekt fører til stillhet i stedet for åpenhet og mangfold. Men er stillhet nøytralt? Informantene reflekterte over om det å være stille og ikke tematisere noe kanskje ikke vil oppleves nøytralt. Kanskje vil det snarere oppleves som et tegn på at dette er noe vi ikke snakker om her, eller at dette er uinteressant i vår sammenheng. Og kan det også være at stillhet bidrar til lukkethet og fremmedgjøring, til lav kunnskap og bevissthet, og til svekket spirituell språkforståelse?
Noen informanter var inne på at de ikke ønsket at eget ståsted i trospørssmål skulle påvirke samtalen. Bevissthet om egen åndelighet og egne hindringer er nettopp noe av det Holmberg beskriver i sin modell for språkforståelse. Og Mandelkow drøfter hvordan det å dele noe av seg selv og sitt eget kan være med på å åpne opp samtalen og felles undring rundt viktige spørsmål. Dette forutsetter selvsagt en sensitivitet og profesjonalitet i vurderingen av hva som er riktig og viktig i møte med den enkelte veisøker.
Ord og begreper som åpner
Hvordan kan vi så skape denne åpenheten i samtalene dersom vi opplever at det er naturlig? Mandelkow understreker behovet for en eksistensiell terminologi som kan romme undring og livets store spørsmål, og som åpner opp for spiritualitet og tro. I den sammenheng synes jeg det er interessant å løfte fram igjen kallsbegrepet. Kjærgård beskriver hvordan forståelsen av begrepet har endret seg fra å handle om et ytre, religiøst kall, til noe bredere. I en moderne definisjon av kall kan man identifisere tre dimensjoner som vil henge tett sammen. Den ene vil være kall til mening i eget liv, der man får bruke seg selv og sine evner. Den andre dimensjonen beskrives som et prososialt kall til å bety noe for andre, og den tredje forstås som en ekstern kallelse fra noe utenfor oss selv. Dette trenger ikke nødvendigvis være spirituelt, men kan også være motivert av et familiært eller samfunnsmessig behov.
Min refleksjon er at kallsbegrepet med sin eksterne dimensjon kan favne mye og derfor kan egne seg til å åpne opp samtalen for det eksistensielle og religiøse. Begrepet er noe som blir brukt i dagligtale, og det er gjenkjennelig for mange. Informantene i masteroppgaven min knyttet først og fremst kallsbegrepet til religiøst kall. Samtidig gjenkjente de innholdet i begrepet i andre ord som drivkraft, dragning og lengsel, og de var nysgjerrige på å bruke begrepet i en utvidet forståelse.
Det viktigste vil likevel ikke være akkurat hvilke ord og begreper vi bruker for å åpne samtalen for disse perspektivene i livet, men vår holdning og bevissthet. Som profesjonelle bør vi kunne anerkjenne og sette ord på religiøs tro og spiritualitet dersom dette er viktig i veisøkerens liv. Vi bør også kunne åpne opp for undringen rundt slike spørsmål der vi erfarer at det er sentralt for veisøkeren. Hva betyr troen for veisøkerens valg? For identitet? For mening og framtidstro?
Fra personlig valg til profesjonell praksis
En slik åpen tilnærming bør ikke bare være opp til den enkelte veileder og den enkeltes personlige holdninger og bevissthet. Som profesjonsfellesskap kan vi aktivt jobbe med åpenhet og kunnskap om trosspørsmål. Dette kan gjøres ved å innlemme temaet både i utdanning og praksis, og ved å føre samtaler om spiritualitet og religiøsitet på offentlige og faglige arenaer. Dette vil kunne styrke vår spirituelle språkforståelse, og gi oss økt kunnskap og større mot til å sette ord på eksistensielle spørsmål sammen med veisøkere.
Da vil profesjonalitet ikke bety nøytralitet og stillhet, men åpenhet, undring og sensitivitet for hva veisøkeren bringer med seg inn i samtalen - også når det gjelder den religiøse og spirituelle dimensjonen i livet.
Referanser
Bogen, S. (2026, 20.september). Daniel mente Gud var en myte – nå går han i kirken hver søndag. NRK.1 av 3 unge tror på Gud – oppsiktsvekkende stor vekst i ny Norsk Monitor-undersøkelse – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio
Bogen, S., Plassen, P., & Gjelland, S. (2026, 4. mai).Unge menn omfavner Gud og det overnaturlige: – Fikk meg til å måpe. NRK.https://www.nrk.no/rogaland/ny-undersokelse-fra-kifo_-flere-unge-menn-tror-pa-gud-og-spokelser-1.17788310
Frigerio, G. (2023). How can I develop a framework for ‘calling-informed’ career development practice for Christian women? [Doctoral dissertation, University of Warwick]. Warwick Research Archive Portal. http://wrap.warwick.ac.uk/184707
Holmberg, Å. (2018). Making room for spirituality? Family therapists’ and clients’ perceptions and experiences about spirituality in family therapy [Doctoral thesis, VID Specialized University]. VID Open. https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/handle/11250/2559088
Holmberg, Å. (2021, 3. august). Åndelighet er underkommunisert i terapirommet. Vårt Land. https://www.vl.no/verdidebatt/andelighet-er-underkommunisert-i-terapirommet/544911
Kjærgård, R. (2018). Arbeid, kall og karriereveiledning i det 21. århundre. I R. Kjærgård & P. Plant (Red.), Karriereveiledning for individ og samfunn (1. utg., s. 251–266). Gyldendal.
Larsen, E., & Midtbøen, A. (2024). Det etniske arbeidsmarkedet: Diskriminering på grunnlag av landbakgrunn, religion og hudfarge i det norske arbeidsmarkedet. Tidsskrift for samfunnsforskning, 65(4), 207–226. https://doi.org/10.18261/tfs.65.4.1
Mandelkow, L. (2023). Stepping carefully on sacred ground: The role of religion and spirituality in Norwegian psychotherapy [Doctoral thesis, University of Oslo]. DUO Research Archive. http://hdl.handle.net/10852/105359
NOU 2013: 1. (2013). Det livssynsåpne samfunn: En helhetlig tros- og livssynspolitikk. Kulturdepartementet.
Strømme, A. (2025). Hvordan kan vi forstå kall I karriereveiledning i 2025? [Masteroppgave, USN]. Hvordan kan vi forstå kall i karriereveileding i 2025.pdf
Tobiassen, H., Berge, I., & Holtet, E. (2025, 3. april). Det verdslige livet kan være litt grunt. Universitas. https://www.universitas.no/den-norske-kirke-inger-furseth-kristendom/det-verdslige-livet-kan-vaere-litt-grunt/387133
Skriv ut
