I år fikk jeg lov å være Rådgiverforum Norges representant på IAVG-konferansen i Jyväskylä, Finland. Jeg føler meg godt kjent i fagfeltet i Norge, og har hatt muligheten til å samarbeide en del i Europa også, men dette er første gang jeg deltar på et arrangement om karriereveiledning som inviterer fra hele verden. På forhånd var jeg litt spent på dette. Jeg lurte på om grunntanken for god karriereveiledning ville være forholdsvis lik uansett hvem jeg snakket med.
Jyväskylä er det en by et stykke nord for Helsinki. Finland bød på gråvær nesten hele turen, men med et innholdsrikt program ble det lite tid til å utforske byen og været. På vei inn fra flyplassen kunne drosjesjåføren fortelle at byen hadde cirka 150 000 innbyggere, og at universitetet var svært viktig for livet i byen. Universitetet i Jyväskylä har over 14 000 studenter, og er en viktig kapasitet i karriereveiledningsfeltet i Finland. Dr. Jaana Kettunen er Professor of Guidance og Vice-director ved Finnish Institute for Educational Research (FIER) ved Universitet i Jyväskylä, og hun er også IAEVGs president.
Dr. Jaana Kettunen åpnet konferansen. Foto: Tor Olav Sviggum
Deltakere fra hele verden
Jeg tror det det var omtrent 400 deltakere, kanskje mer, og de kom fra til sammen 45 ulike land. Det var en kjempefin atmosfære, mange vennlige blikk, mange som møtte gamle kjente, og andre som tilfeldigvis slo av en prat for første gang. Konferansieren var en sprudlende finsk dame som alltid fikk god stemning i salen. Første dag startet med åpningsinnlegg, og til første hovedinnlegg kom Dr. Pedro Moreno da Fonseca fra International Labour Organization (ILO) i Genève. Han har tidligere hatt ansvaret for blant annet karriereveiledningsfeltet ved EUs Agency for Vocational Education and Training. Han kunne tegne det store bildet i å se på hva vi har lært gjennom utfordringer som pandemien, og hvordan karriereveiledningsfeltet, samfunnet og arbeidslivet møter utfordringer som AI og andre store skifter. For meg ble det et lite innblikk i hvordan storsamfunnet og storpolitikken i europeisk sammenheng også har med seg noen av våre verdier i fremtiden.
Alle verdensdeler var representert, og veldig mange bidro gjennom konferansen med innlegg. IAEVG-konferanser er nemlig sånn at det hver dag er ett, kanskje to, hovedforedrag, men mye av konferansen er parallellsesjoner. Valget sto mellom workshops, paper sessions og symposiums. Det var ofte over ti valg for hver parallellsesjon, så jeg kunne velge og vrake mellom ulike former, innslag fra ulike land og med ulike tema. Jeg måtte ta meg sammen i forberedelsene så jeg faktisk klarte å velge, for det var mye spennende på programmet.
Karriereveiledning i Japan
Min første parallellsesjon ble en såkalt paper session. På 90 minutter ble vi introdusert for tre ulike studier med overordnet tema Utbytte av karriereveiledning. Disse tre studiene var fra Polen, Canada og Kroatia. Jeg er usikker på hvor mye jeg tar med meg igjen fra denne sesjonen, men jeg la merke til at ulike land har ulike behov for å rettferdiggjøre karriereveiledning ved å forsøke å tallfeste en effekt.
Jeg skal ikke ta dere med på alle foredrag, parallellsesjoner og inntrykk jeg fikk gjennom konferansen, men nevner et par til:
På en parallellsesjon fikk vi blant annet innblikk i skolesystem og veiledning i Japan. En masterstudent hadde undersøkt karriereveiledningen som ble gitt på et utvalg av videregående skoler i flere forskjellige distrikt i Japan. Der var det stort sett kontaktlærer som tok seg av veiledningen, og gjennom intervjuer med lærerne fant hun at den var preget av å prøve å hjelpe elevene til å velge det mest anerkjente universitetet elevene kunne klare å komme inn på, og ofte var foreldrene veldig gode lagspillere for kontaktlærer. Dette høres kanskje litt rart ut, men det var viktige grunner for at det var sånn. Japanske videregående skoler blir nemlig gradering ut fra hvor gode universiteter de sender elever til, og det har en direkte økonomisk vinning for skolen å få en høyere gradering.
Deltakerne får innblikk i skolesystem i Japan. Foto: Tor Olav Sviggum
Policy, teori og praksis
I en workshop fikk jeg lytte til James P. Sampson Jr. fra Universitetet i Florida. Der hadde de utviklet en modell for bedre å kunne sortere veisøkere ut fra den individuelles behov for veiledning. Tanken var å gjøre mottak av nye veisøkere på en måte som sorterte ut de som kunne bruke selvhjelpsverktøy, de som trengte små og korte avklaringer på spørsmål, og de som trengte mer støtte i sin prosess. Metoden var satt ut i live ved både et karrieresenter i Florida og andre steder i verden. Målet var å gi alle veiledning av god kvalitet, men å utnytte offentlige midler til beste for flest mulig innbyggere.
Jeg tok meg også tid til å være stolt tilskuer på workshopen om de norske karriereknappene. Ingjerd Esplin Gaarder (avdelingsleder i HK-dir), professor Rie Thomsen (Universitetet i Aarhus og Universitetet i Sørøst Norge) og Tonje Gravås (seniorrådgiver i HK-dir) representerte henholdsvis policy, teori, og praksis. Workshopen vart veldig godt besøkt, og deltakerne ble satt i grupper og fikk en innføring i det norske kvalitetsrammeverket og karriereknappene, før de til slutt fikk lov til å komme med forslag til sine egne knapper. Det var stort engasjement og vellykket gjennomføring.
Deltakerne har laget sin egen karriereknapp. Foto: Marianne Almbakk
Fellesskap og felles forståelse
Jeg tar med meg hjem noen praktiske tips og nye perspektiver, et større faglig nettverk og gode minner. Det som kanskje sitter best igjen hos meg, er følelsen av fellesskap i en så stor forsamling. Det undrer og gleder meg å få inntrykk av den såpass felles forståelsen for hva god karriereveiledning er og hva den kan bidra til, til tross for at vi kommer fra så mange ulike kulturer og kontekster. Dette ble også veldig tydelig for meg i årsmøtet for IAEVG, Jeg stilte for rådgiverforum Norge. Noen deltakere stilte som personlige medlemmer, mens mange stilte som meg, som representant for en interesseorganisasjon. Med alle enkeltmedlemmer og organisasjoner som er knyttet tiI IAEVG, er det til sammen over 26 000 medlemmer. Med representanter fra hele verden var det friske diskusjoner om veien videre for organisasjonen, men med en respekt og et sterkt fellesskap i rommet.
Om noen av dere skulle få muligheten til å reise på en IAEVG-konferanse i fremtiden, kan jeg varmt anbefale det.
Deltakere fra Norge. Foto: Tor Olav Sviggum
Skriv ut
