Det ble også tema for doktoravhandlingen hennes. Anne Holm-Nordhagen er i dag førstelektor ved Universitetet i Sørøst-Norge. Der har hun vært ansatt siden 2017 og er blant annet programansvarlig for masterutdanningen i karriereveiledning. I tillegg til erfaringen som rådgiver og lærer, har hun også bakgrunn som spesialsykepleier innenfor psykisk helse.
Når vi møter henne på Teams har det gått to uker siden hun disputerte med avhandlingen «Karriereveiledning som hele skolens oppgave. En studie av samarbeid om karriereveiledning, på tvers av roller og fag i skolen».
Lærerens betydning
– Hva er de viktigste funnene i doktorgradsprosjektet ditt?
– Prosjektet består av tre delstudier og funnene knytter seg til hvert av dem. Den første delstudien handler om hva slags betydning en lærer kan ha når han eller hun deltar i karriereveiledning som foregår i klasserommet. Læreren kan da fungere som en døråpner. Dels i direkte forstand, ved at læreren gir tilgang til klasserommet, men også ved å gi informasjon om enkeltelever og grupper. Men læreren bidrar også til kommunikasjonen med elevene, og blir en verdifull pedagogisk og didaktisk sparringpartner. Læreren kan i tillegg fungere som en rollemodell i kraft av å være en voksen person med en egen karriere, som kan delta i refleksjoner rundt karrierevalg og karriereveier – både rettlinjede veier og krokete veier. Så det ligger kort og godt en fortelling her om læreren som «oljen i maskineriet», som jeg kaller det.
Egen teoretisk modell
– Den andre delstudien består av en teoretisk modell jeg har utviklet som er ny i sin form og sammensetning, men som baserer seg på teorier som ikke er nye. Modellen er en kombinasjon av aktivitetsteori og begrepet relational agency. Med noen tillegg fra meg, har jeg slått det sammen til en ny modell som kan gi en struktur og et begrepsapparat for å forstå samarbeidet. Den modellen har jeg videre brukt i delstudie tre for å undersøke hvilke spenninger som kommer til syne når et slikt samarbeid prøves ut. Vi så blant annet at det var både faglige, sosiale og fysiske distanser mellom grupperinger av ansatte på skolen. Det var mange ulike fokus i spill.
– Vi har jo et overordnet fokus i skolen som handler om at vi skal forberede elevene på fremtiden, men under der så ligger det ulike nyanser og interesser hos ulike roller og faggrupper. Eksempler på det kan være at lærerne har sine faglige fokusområder, lederne har fokus på gjennomføring, rådgiverne vil at elevene skal gjøre kloke valg, bibliotekarene vil at elevene skal lese mer. Det er dessuten en mangel på felles forståelse av karriereveiledning. Hva kan karriereveiledning være i skolen? Hvem skal drive med det? Hvilke former kan det ta? Og så videre. Det er også mangel på arenaer for å utvikle en slik felles forståelse.
Visjonen eies ikke av alle
– Hvorfor valgte du akkurat dette temaet for doktorgradsarbeidet?
– Jeg har selv jobbet som rådgiver i skolen i mange år og via praksis, men også studier, blitt kjent med visjonen om karriereveiledning som hele skolens oppgave. Jeg har opplevd at dette ikke er så lett å få til, og at visjonen først og fremst er forankret hos rådgiverne i skolen, ikke nødvendigvis resten av skolen. Dette er jo en visjon vi har hatt i fagfeltet i mange år, som alle snakker varmt om, men få lykkes med. Jeg er klar over at det gjøres mange gode forsøk der ute, men det er ikke noen systematisk implementering som en del av praksis. Og derfor har jeg lurt på: hvorfor?
Heller tenke «tverrfaglig samarbeid»
– Du har jo faktisk formulert en ny visjon for karriereveiledning i skolen. Fra «hele skolens oppgave» til «tverrfaglig samarbeid om karriereveiledning i skolen». Hva innebærer den nye visjonen?
– Noe av poenget mitt er å komme bort fra at det skal være en visjon. Visjonen er et slags ønsket fremtidsbilde og kan absolutt fungere som en inspirasjon og motivasjonsfaktor. Men jeg skulle ønske at vi kunne knyttet det tettere på praksis, og gjøre det mer håndfast og konkret. Det å jobbe på tvers er jo noe vi gjør på mange andre områder i skolen, så hvorfor ikke gjøre det med karriereveiledning? Jeg tror at det å presentere et forslag om karriereveiledning som et tverrfaglig prosjekt eller en tverrfaglig måte å jobbe på, er mye mer «spiselig» for resten av skolen, enn visjonen om karriereveiledning som hele skolens oppgave. Å jobbe tverrfaglig anerkjenner verdien av flere fag samtidig. Det å jobbe tverrfaglig er dessuten en kjent måte å jobbe på, vi har gjort det før og vet noe om hva som kreves for å få det til. Så la oss starte der. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at visjonen har overlevd i flere tiår. Det er nok ikke uten grunn. Den har kanskje skapt en inspirasjon for å jobbe i retning av en kollektiv tilnærming, og har kanskje derfor hatt en funksjon i fagfeltet? Den har kanskje bare ikke vært tydelig nok og konkret nok til at den har latt seg «spise» av dem som ikke tilhører karriereveiledningsfeltet.
Anerkjenne andre fagperspektiv
– Hvilken rolle har rådgiveren innenfor den målsettingen eller det fremtidsbildet som du skisserer?
– Jeg tenker at rådgiveren blir en av flere roller i skolen, som kan samarbeide om karriereveiledning og som kan bidra med det karrierefaglige perspektivet. Det innebærer også en anerkjennelse av at flere fag har noe å bidra med. Det skal altså ikke være slik at vi trer vår faglighet ned over ørene på dem som ikke er karriereveiledere, men at vi bidrar med vårt og er nysgjerrige på hva andre kan bidra med.
Flere sider ved profesjonalisering
– I avhandlingen nevner du noe om at profesjonaliseringen av karriereveilederrollen også kan ha noen konsekvenser for samarbeidet med andre yrkesgrupper på skolen. Kan du si litt mer om dette?
– Visjonen om karriereveiledning som hele skolens oppgave inviterer jo til en kollektiv tilnærming. Samtidig holder vi på å bygge vår profesjon, og en sentral del av det å bygge en profesjon er jo å skape en ramme for hva det er vi skal kunne. Hva skal vi være spesialiserte på? Nasjonalt kvalitetsrammeverk og kompetansestandarder for karriereveiledning i skolen bidrar til å løfte frem og definere karriereveiledning som fagfelt, blant annet i skolen. Samtidig er det en motsetning mellom det at vi stiller stadig strammere krav til hva slags kompetanse de som utøver karriereveiledning skal inneha, og at vi oppfordrer til at karriereveiledning skal være alles oppgave. Når vi «profesjonaliserer» oss selv, tegner vi opp grenser og bygger murer. Og når vi bygger de murene, så gjør vi oss mindre tilgjengelige for andre fag og gjør andre mindre tilgjengelige for oss. Og da tenker jeg at det er noe profesjonelt også ved å legge ned de murene. At man heller kan ta med sin egen faglighet ut i møtet med andres faglighet og tenke - på hvilken måte kan jeg la meg inspirere av, og være ekte nysgjerrig på, hva som foregår? Hvilke andre perspektiver er i spill? Det bidrar også til en profesjonalisering, for når du tar med deg din egen faglighet og går ut og møter andres faglighet, så må du vite hva som er din faglighet.
Lærer og rådgiver samarbeidet
– Den første delstudien din bygger på aksjonsforskning. Du gjennomførte der flere konkrete aktiviteter som en del av doktorgradsprosjektet. Er det noen av dem du vil framheve, som kan inspirere andre?
– Det tror jeg må være den aksjonen hvor kontaktlærere og rådgivere planla, gjennomførte og evaluerte karriereveiledningsøkter sammen i klasserommet. Det var tre klasser involvert, både yrkesfaglige og studiespesialiserende utdanningsprogram. Det utviklet seg underveis. I starten tok rådgiver en tydelig ledelse, men etter hvert skjønte læreren hva karriereveiledning kunne være og så sin egen rolle klarere og tok plutselig mer plass. Jeg vil absolutt si at vi satt igjen med en opplevelse av at både rådgiverne, lærerne og elevene hadde nytte av denne tilnærmingen.
Bruke motsetningene til utvikling
– Vi nærmer oss slutten – er det noe du vil legge til?
– Det er vel at for å få til en kollektiv tilnærming, så må vi identifisere og anerkjenne det som gjør en kollektiv tilnærming vanskelig. Og så må vi prøve å bruke de motsetningene og spenningene som et utgangspunkt for utvikling, og ikke som en bremsekloss. Og, dessuten - hvilke konsekvenser kan det ha å trekke opp stramme grenser og murer rundt faget vårt? Men dette er bare innspill. Jeg kommer med min stemme og så må noen andre komme med sin stemme. Det må vi gjøre hvis visjonen skal få et eget liv. Da må vi begynne å snakke om dette.
Skriv ut
