Petra Røise har nylig disputert med avhandlingen Faget utdanningsvalg – intensjoner og operasjonalisering: En empirisk studie av dimensjoner av læreplanen i faget utdanningsvalg i ungdomsskole. I doktorgraden har hun undersøkt læreplanen i faget utdanningsvalg fra ulike perspektiver som politikkutforming, forskning og praksis.
– Jeg har sett på ulike dimensjoner av læreplanen, både som den kommer i uttrykk i tekst og operasjonalisering, men og hvordan den erfares av elever. På tvers av disse tre perspektivene kom jeg fram til at det er et behov for videreutvikling av en fagdidaktikk, forteller Røise.
Avhandlingen består av tre delstudier, publisert som artikler i vitenskapelige tidsskrift:
- If career education is the solution, what is the implied problem?
- Frigjørende deltakelse i en forskningssirkel om faget Utdanningsvalg
- Students’ critical reflections on learning across contexts in career education in Norway
En doktorgrad i tråd med personlige verdier
Røise har tidligere jobbet i mange ulike kontekster med veiledning av ungdom.
– På et tidspunkt meldte det seg et behov for å være en del av systemet som skaper rammene for livet til disse unge menneskene, forteller hun.
Med stipendiatstillingen på Universitetet i Sørøst-Norge dukket det opp en mulighet for å skrive prosjektskisse om faget utdanningsvalg.
– Det traff meg!
– Jeg tenkte; her er det en kontekst og ramme som jeg kan jobbe med, og som er i tråd med mine verdier, sier Røise og forteller at hun ønsker å legge til rette for at voksne kan stå i gode samtaler med unge mennesker: – Det handler ofte om hvordan du har det nå, og hva som skal skje videre i livet ditt.
Kollektiv refleksjon med elever
I den nyeste artikkelen Students’ critical reflections on learning across contexts in career education in Norway, undersøker hun hvordan elever erfarer utplasseringsaktiviteter som arbeidsuke og fagdag i bedrift. Ifølge Røise ønsker elevene mer støtte i etterkant av aktivitetene. Støtten kan for eksempel gis i form av kollektiv refleksjon.
– I vårt prosjekt hadde vi lagt opp til presentasjoner etterpå. Da ble det ikke tid til å snakke sammen og vi oppdaget at når det rommet ikke fantes, gikk elevene glipp av muligheter til å reflektere kritisk og lære mer enn bare om dette er relevant eller ikke, forteller hun.
– Elevene har ulike erfaringer, noen kutter grønnsaker og andre er på et arkitektbyrå. De har så ulike plasseringer, og derfor kommer ulik grad av faglig relevans til syne. I verste fall kan noen oppleve skolen som irrelevant fordi de møter et arbeidsliv som ikke behøver den faglige kompetanse som skolen gir. Her må vi snakke med elevene i etterkant, om hva slags del av arbeidslivet de blir kjent med og hensikten, sier Røise, og legger til – her finnes et potensial for kollektiv refleksjon, sammen kan elevene lære mer.
Skole og arbeidsliv som ulike kontekster for læring
Røise fant også fordeler med å gi slipp på forsøket med å skape kontinuitet mellom erfaringer fra arbeidslivet og skolen, og heller spille på at dette er ulike arenaer for læring.
– Vi gjør alt til «skolske» oppgaver og tenker at arbeidsuka bare har relevans hvis vi får den til å ligne på skole. For eksempel hadde vi lagt inn masse oppgaver elevene skulle ta med fra skolelivet og tilbake, sier Røise og forklarer at lærerne forsøkte å lage en sømløs forbindelse.
– Men når forbindelsene ikke er sømløse verner vi om kvalitetene ved de ulike kontekstene. Da kan vi spille på diskontinuitet, at det ikke er sømløst. Dette er noe vi kan ta opp med elevene. Vi kan snakke om at skole og arbeidsliv er ulike kontekster for læring og på hvilke måter, påpeker hun.
Kritisk, kontekstuell, kompleks og kollektiv som verdier i karrierelæring
Røise er kritisk til en individualisering av læreplanene, og ønsker å løfte frem kritisk, kontekstuell, kompleks og kollektiv som verdier i karrierelæring.
– Karrierelæring må være kritisk for å løfte oss videre fra et individualiserende perspektiv. Den må være kontekstuell så elevene får møte ulike kontekster og kulturer gjennom karriereundervisningen sin, og det tredje leddet er kompleksitet. Karrierelæring må gjøres mer kompleks. Dette kan gjøres ved at den er kollektiv, og kollektive refleksjonsprosesser i klassen bidrar til å styrke kritiske tanker i faget, forteller hun.
En oppdagelsesreise
I doktorgradsperioden har Røise kommet tett på faget utdanningsvalg, og beskriver det som en oppdagelsesreise.
– Det har vært kjempespennende hele veien. Selvfølgelig har det vært noen perioder det har kostet litt mer, men det har vært viktig for meg å snakke om stipendiatperioden som noe veldig lystbetont. En tid hvor du står fritt til å bestemme hva og hvordan du skal jobbe, forteller hun.
Et momentum for karriereveiledning
Nå som Røise er ferdig med doktorgraden vender hun tilbake til arbeidsoppgaver som undervisning og veiledning av studenter ved Universitetet i Sørøst Norge, men hun legger ikke fra seg avhandlingen med det første.
– Jeg opplever at vi har litt momentum på karriereveiledningsfeltet akkurat nå. Avhandlingen plasseres midt i det litt utdanningspolitiske momentumet, og det skal jeg jobbe med først og fremst, sier hun, og legger til: – Det ruller og går i full fart!
Skriv ut
