Ny doktoravhandling om rådgivernes balansekunst

– Doktorgraden min handler om hvordan rådgivningen i skolen står i et spenn mellom mange interessenter og hvordan rådgiverne manøvrerer i det spennet, forteller Ida Holth Mathiesen.

Som en del av doktorgraden Balansekunst: Skolens rådgivning i møter mellom kontekstuelle, relasjonelle og politiske forventninger har hun publisert tre vitenskapelige artikler om temaet:

• Den første med tittelen: «En rådgiverrolle i krysspress? Lokal variasjon og konsekvenser for rådgivningen i skolen» er publisert i tidsskriftet Sosiologi i dag. Artikkelen handler om hvordan konteksten, som lokalsamfunnet eller lokale forhold på skolen, påvirker rådgiveren.
• Den andre «Separate counselling services in Norwegian upper secondary schools. A possibility for a collective holistic approach?» er publisert i International Journal for Educational and Vocational Guidance og handler om hvordan rådgiveren forstår politikken som blir definert for feltet, som å dele rådgivningstjenesten mellom sosialpedagogikk og karriereveiledning.
• Den siste artikkelen ««Da går jeg hjem og googler det i stedet» – Improvisasjon og medskaping i møter mellom elever og rådgivere» er publisert i Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk og handler om elevenes møte med rådgiveren, og hvordan det er viktigere for eleven å føle anerkjennelse, bli sett og hørt, enn å få konkret informasjon om utdanning eller yrker.

Hver artikkel tar for seg ulike forventninger rådgiveren står i: kontekstuelle, politiske og relasjonelle.

– I selve avhandlingen har jeg gjort en overordnet diskusjon av disse tre kontekstuelle, relasjonelle og politiske forventingene der jeg prøver å vise frem balansekunsten rådgiverne står i og hva den handler om. Det er ikke bare én balanse rådgiverne står i. De står i mange balanser hele tiden som de må håndtere, sier hun.

– Og balansekunsten er når de balanserer alle disse ulike forventningene på en gang.

– Nesten som en gåte jeg ville løse

Mathiesen har tidligere forsket på rådgiverrollen i skolen, og med mange ulike oppdragsforskningsprosjekter har hun kommet tett på feltet og samlet inn mye data.

– Jeg så at det var mye materiale som det kunne være interessant å gå videre med, men det var ikke rammer for det i oppdragsforskningen med forhåndsdefinerte problemstillinger.

Det var spesielt spennet som rådgiverne stod i, mellom forventninger og ressurser, som interesserte henne mest.

– Jeg fikk følelsen av at her var det noe ulne greier som jeg ikke fikk tak i, nesten som en gåte jeg ville løse, forteller hun.

«Det er jo det minst interessante temaet i skolen!»

– Jeg synes det er pussig at det er stor politisk oppmerksomhet rundt karriereveiledning, samtidig som det så tydelig ikke er prioritert i skolen og ressursene er så få, mener Mathiesen.

Dette merket hun godt da hun akkurat hadde begynt på doktorgraden og var ute på skolebesøk.

– Jeg fortalte hva jeg forsket på og en eldre lærer satte blikket i meg, og sa; «det er jo det minst interessante temaet i skolen!».

– Dette sier jo ganske mye om hvordan noen i skolen forholder seg til denne rollen. For meg var det en oppvekker om behovet for oppmerksomhet til denne funksjonen, som jeg ser på som viktig og som kan bidra til mye for elevene, sier hun og påpeker:

– Til syvende og sist har jeg et ønske om å bidra til at elevene kan få enda bedre tjenester i skolen, gjør bedre valg og får det bedre på skolen.

Relevant for politikere, forvaltning, skoleeiere og rådgivere

Når Mathiesen svarer på spørsmålet om hvem forskningen kan være relevant for, svarer hun kontant «alle!».

– Forskningen kan være relevant både for de som utformer politikken, for direktoratene, men også skoleeiere, fylkeskommuner og kommuner. De kan ha god nytte av innsikt i det spennet rådgiverne står i og gjøre seg noen tanker om hvordan de kan bidra til at rådgiverrollen blir mer håndterbar.

– Og helt ned til den konkrete rådgiver som kan få kunnskap om hvordan profesjonen forholder seg til dette spennet, men også hvordan elevene ser på rådgiverrollen og opplevelsene de har av det konkrete møtet.

Ny jobb ved læringsmiljøsenteret

Med pandemi og høye krav i akademia, forteller Mathiesen at det til tider har vært ensomt og krevende å ta doktorgraden.

– Det er ikke en dans på roser og utholdenhet er kanskje det viktigste du trenger, samtidig er det et privilegium å få lov til å fordype seg på denne måten.

Nå går hun videre til ny jobb som førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) ved Universitetet i Stavanger. Der skal hun forske og jobbe med forskjellige skoleutviklingsprosjekter via blant annet Oppfølgingsordningen og Kompetanseløftet.

– Jeg skal rett og slett ut og samarbeide med kommuner, fylkeskommuner og skoler, og prøve å bidra til at de får utviklet sin kompetanse, sier hun og legger til: – Også gleder jeg meg veldig til å komme meg litt mer ut i feltet igjen.