Her kan du lese kapitlet som handler om dette, i norsk oversettelse.
Boken er skrevet av Bo Klindt Poulsen, Rie Thomsen, Rita Buhl og Ida Andrén Hagmayer. Alle er tilknyttet danske universitet og høgskoler, med karriereveiledning som arbeidsfelt. I boken har de samlet tips og anbefalinger til karrierelæringsaktiviteter.
Ett av kapitlene handler om hvordan man kan involvere foreldrene. Forfatterne slår fast at foreldre – og familien i det hele tatt - har stor betydning for ungdommenes utdanningsvalg.
I forbindelse med bokprosjektet gjorde de en spørreundersøkelse hos ungdomsskoleelever etter at de hadde deltatt i en karrierelæringsaktivitet. Bare 14 prosent av elevene svarte at de ikke snakket med foreldrene om det de hadde opplevd. Over halvparten svarte at de hadde snakket mye eller noe med foreldrene etterpå.
Vil gjerne bidra
Ved å involvere foreldrene i ungdommenes karrierelæring kan man derfor utnytte et viktig potensial, til hjelp for ungdommene når de skal gjøre valgene sine. Foreldre vil gjerne bidra, understreker forfatterne. De vet bare ikke alltid hvordan.
Skolene på sin side forsøker å trekke inn foreldrene, gjennom blant annet foreldremøter. Men, som det sies i boken, det er ikke alle foreldre som stiller opp på slike arrangement. Møtene har dessuten lett for å være basert på enveiskommunikasjon fra skolens side, en kommunikasjon forfatterne beskriver som asymmetrisk, og som i varierende grad engasjerer og motiverer foreldrene.
En annerledes aktivitet forfatterne oppfordrer til å prøve, er at elevene lager et slektstre over utdannings- og yrkeshistorien i sin familie, to generasjoner tilbake, der de intervjuer foreldre og eventuelt besteforeldre. Slik kan de blant annet reflektere over normene knyttet til forskjellige typer utdanning og arbeid. Hvordan blir man påvirket av foreldre og besteforeldres valg? Et annet eksempel er kafémodellen, der foreldre (og/eller elever) deles inn i diskusjonsgrupper, ledet av representant fra skolen.
«Voksenopplæring» trengs
Toril Johnsrud, rådgiver ved Harestua skole i Oppland, mener det er veldig viktig at ungdom har mulighet til å snakke med foreldre om utdannings- og yrkesvalg. Ikke minst siden det er foreldrene som kjenner elevene best.
En god start kan være at foreldrene forteller hva de faktisk gjør i jobben sin, mener hun.
- Når vi snakker om dette i 8. eller 9. klasse ser vi at elevene vet hvor foreldrene jobber, men de vet ikke hva de jobber med eller hvordan de har kommet seg dit.
Men hun tror at hvis foreldre skal bli gode sparringpartnere, bør de få en «voksenopplæring» i hva utdanning innebærer i dag. Foreldrene må lære det samme begrepsapparatet som elevene. For mye har endret seg siden foreldrene selv tok utdanning, påpeker Toril Johnsrud.
Karrierelæring inngår systematisk i mye av det de jobber med på Harestua skole, forteller hun. Blant annet er det et fast innslag i utviklingssamtalene.
- Når elevene skriver en egenvurdering av det faglige og sosiale, skal de i tillegg skrive om ønsker og mål for framtida, både utdanning og yrke. De skal også skrive minst tre ting de er gode til. Her kan gjerne foreldre være med, for å hjelpe til med å spille ungdommene gode.
Er med foreldre på jobb
Skolen har også flere rene karrierelæringstiltak. Ett av dem er «jobbskygging». Det går ut på at elevene er med foreldre på jobb. Etterpå diskuterer de det de har opplevd med foreldrene, og har til slutt en presentasjon for klassen.
Andre tiltak er en obligatorisk kveldsskole for elever og foreldre om utdanningsprogrammene i videregående, en yrkesfagdag og et åpen skole-arrangement på en videregående skole. Alle disse aktivitetene bygger, på litt forskjellig vis, på samarbeid mellom elevene og foreldrene deres.
- På åpen skole-arrangementet går elever og foreldre sammen rundt på standene til de ulike utdanningsprogrammene og får snakke med lærere og elever tilknyttet det enkelte programmet. Dette resulterer ofte i at foreldre sier de får lyst til å begynne på skole igjen selv! På 10. trinn har vi dessuten prosjektet Veivalg, hvor vi ser filmer om ulike utdanninger og hvordan man kommer seg dit. Vi har også vist filmene for foreldre, der de må svare på spørsmål i plenum.
Reaksjonen Toril Johnsrud og kolleger ofte får fra foreldrene etter slike arrangement, er at de sier de blir kjent med ungdommene på en ny måte.
- Og ikke bare med sine egne barn, men med hele klassen, avslutter hun.
Skriv ut
