Forskning viser at familien, særlig foreldrene, er viktige når det gjelder unges valg av utdanning (Juul og Pless, 2015). Også måten skolen møter den enkelte elev på, har betydning.
Skolen møter nettopp elevene, med deres sosiale koder og spesifikke bakgrunn. Familien kan slik sett forstås som en tidlig karrierelæringsarena. Læringen som allerede har funnet sted, skal senere spille sammen med nye læringssammenhenger som eleven vil gå inn i.
Skolens anerkjennelse av familiens verdier i ulik grad blir da en fremmende eller hemmende faktor i karrierelæringsprosessen (Buhl, m.fl., 2010, s. 110; Buhl, 2014). En forelder som har deltatt i aktiviteten Kafémodellen (se læringsaktivitet 2), sier i et intervju hun er imot at foreldrene skal få hele skylden for barnets manglende kunnskaper.
I et samarbeid mellom hjem og skole der man håper å utløse det potensial som ligger i hjemmet som læringsarena, er det viktig at lærere og foreldre anerkjenner og forstår dette potensialet.
Noen elever uttrykker at de synes det er godt å snakke om utdanning med foreldrene og at det forventes at de skal ta utdanning. Noen sier at de ikke tror foreldrene deres vet så mye om utdanningssystemet.
Men alt i alt spiller foreldre – på godt og vondt – en viktig rolle som sparringspartnere for den unge, noe som kom frem i en spørreundersøkelse om prosjektet som elevene svarte på. Kun 14 prosent av de som svarte, sa at de ikke hadde snakket med foreldrene om det de hadde opplevd under aktivitetene i prosjektet, mens over halvparten svarte at de hadde snakket mye eller noe med foreldrene om sine opplevelser.
Foreldre som tilleggsressurs
I flere av de lokale utviklingsprosjektene var fokus spesielt rettet mot hvordan foreldre kan bidra til sine barns karrierelæring. Et eksempel er bedriftsbesøk, der foreldre ga uttrykk for at dette var bortkastet tid for deres barn, da de skulle noe annet etter grunnskolen.
I foreldreintervjuene går det frem at foreldre ønsker å utgjøre en forskjell for sine barn, men at det ikke er enighet om hvordan dette kan skje. En forelder tar til orde for å «slippe den unge fri», men hun opplever at andre foreldre er mer opptatt av hva man kan tjene i ulike jobber (Lisbeth, forelder Nordkysten).
I et intervju i avisen Politiken om prosjektet sier en far det slik: «Hvis de vil være gullgravere i Alaska, er det vel i orden å stoppe dem litt.» En annen far sier: «Vi vil jo alle hjelpe våre barn så godt vi kan. Og mer kan vi faktisk ikke gjøre. For barna er jo veldig selvstendige og vil gjerne selv finne ut hva de vil.» (Nordkysten rapportbilag: Politiken, 25.09.2015).
I noen av prosjektene har man ønsket å utfordre foreldrenes forforståelse både av utdanningslandskapet og av hvilke utdanningsvalg deres barn skal ta. Tradisjonelt har foreldresamarbeid vært tilrettelagt som informasjonsmøter der lærere eller rådgivere gir foreldrene informasjon om videregående opplæring.
Problemet med disse møtene er ofte at få foreldre stiller opp, og at de som stiller, ikke alltid er de som har mest behov for informasjon. I noen av prosjektene har det vært et mål å få med flere foreldre enn tidligere.
I et av dem ble det satt som mål at minst 50 prosent av foreldrene skulle komme på et informasjonsmøte på en videregående skole med yrkesfaglige utdanningsprogram. Hensikten med å ha møtet der var at foreldrene skulle bli positivt innstilt til deres barns eventuelle valg av yrkesfaglig utdanning.
I et annet prosjekt ble det gjort forsøk med kafé for foreldre med den hensikt å skape en reell samarbeidsrelasjon mellom lærer og foreldre. Kaféen måtte avlyses på grunn av for få påmeldte.
De prosjektansvarlige ser samarbeidet med foreldrene som viktig for å styrke skolens karriereundervisning. Men de opplever foreldresamarbeidet som en utfordring. Grunntanken er at nettopp fordi foreldrene har stor betydning for barnas karrierelæring og valgprosesser, blir de viktige samarbeidspartnere.
Men utfordringen er kanskje å få formidlet eller «solgt» kafé-idéen på en måte som gjør at foreldrene faktisk opplever at de kan være en aktiv del av elevenes karrierelæringsprosess, sammen med skolen.
I en av læringsaktivitetene ble det arbeidet med et normkritisk blikk ut fra en antakelse om at yrkesvalg i høy grad påvirkes av tradisjoner, konvensjoner og kultur i den enkelte familien og familiens nære nettverk.
Det var derfor et mål å øke kjennskapen til, og nysgjerrigheten om, familiens karriereveier i flere generasjoner. Slik kunne man oppnå en felles forståelse av egen kultur og utvikling i samarbeid med foreldrene.
Elevene hadde gjennom besøk på utdanningsmesse søkt kunnskap om både opplagte og helt utenkelige utdanninger. Som etterarbeid skulle de på deres egen minimesse formidle til lærere, foreldre og besteforeldre hva de hadde oppdaget.
Foredrag med fremtidsforsker
I en annen læringsaktivitet tar lærerne utgangspunkt i at utdanningsvalg og karriereprosesser har sammenheng med skolens lokalmiljø. For å utfordre vanetenkning og mønstre som reproduserer for eksempel manglende utdanning, inviteres foreldre og elever til et foredrag med en kjent fremtidsforsker.
Idéen er at en utenforstående skal presentere noen fremtidsscenarier for nettopp dette lokalmiljøet, sammenlignet med resten av landet, for eksempel knyttet til utdanningsnivå.
Denne felles opplevelsen for elever og foreldre har som hensikt å bidra til dialog og refleksjoner i familien. Under foredraget skriver deltakerne ned tanker på post-it-lapper. Dette for at man i etterkant ikke bare skal spørre hverandre «hva synes du?», men heller «hva skrev du?» og «hvorfor gjorde du det?». Altså at man får mulighet til å stille mer åpne spørsmål. I samme prosjekt inviteres foreldrene til å bidra med sine karrierefortellinger.
Samarbeidet mellom foreldrene og skolen handler altså om at foreldrene bidrar i arbeidet med elevenes karrierelæring. Lærerne forsøker dessuten å få til en foreldreinvolvering som både utvider og anvender foreldrenes kunnskaper. Karrierefortellinger kan også komme fra andre, som ansatte i en bedrift elevene besøker. Se for eksempel hvordan læringsaktiviteten Karrierefortellinger beskrives i rapporten Udsyn i udskolingen.
Ikke alle de lokale utviklingsprosjektene har hatt fokus på samarbeid mellom hjem og skole. I flere prosjekter rapporteres det om at dette i stor grad er noe som forskningssirklene i prosjektet har bidratt til.
Oppsummert kan man si at det er usikkert hvor viktig foreldresamarbeid er for utvikling av karrierelæring på ungdomstrinnet. Derfor er det også usikkert hvor høyt man bør prioritere det. Vanskene går både på innhold og form.
Skolens samarbeid med foreldrene er lovpålagt, men også vurdert som en selvfølge (Buhl m.fl., 2010, s. 110). Skolen skal ifølge loven samarbeide med hjemmet, og både lærere og foreldre er viktige medspillere i karrierelæringsprosesser for elevene.
Men det er ikke like selvfølgelig hvordan dette samarbeidet skal forstås og hvordan det skal foregå. Det vil derfor være opp til skolen, rådgivere og lærere å finne hensiktsmessige samarbeidsmåter og knytte samarbeidet til skolens karrierelæringsaktiviteter.
En symmetrisk relasjon
På hvilken måte tar lærerne initiativ til samarbeid med foreldrene? Og hvordan ser samarbeidet ut? Er det informasjonsmøter hvor foreldrene kun er mottakere av informasjon? Er det med andre ord en asymmetrisk relasjon der den ene parten vet og den andre ikke vet? (Buhl m.fl., 2010, s. 110-111). Eller er samarbeidet basert på utveksling av informasjon mellom viktige voksne i de unges liv?
I noen av prosjektene forsøkte man å ta opp disse spørsmålene og prøve ut nye organiseringsformer og nye idéer om innholdet i samarbeidet.
En lærer peker på at det er nødvendig å tenke annerledes, bredt og kreativt for å utvikle samarbeidet og se nye muligheter. Et godt eksempel er det man kan kalle «lån av en forelder».
En lærer fikk idéen til å koble en far som var glad i å skru og mekke, med en mekkeglad elev som ikke var så heldig å ha en i familien med samme interesse. «Lån av en forelder» er et eksempel på en lærer som får en idé til å utvikle et foreldresamarbeid som bygger på en symmetrisk, det vil si likeverdig, relasjon. Det er også eksempel på en samarbeidsform som deltakerne opplever som meningsfull.
Fra informasjonsmøte til dialog
Et annet, liknende eksempel er Kafémodellen, der foreldrene i en klasse inviteres til en tilrettelagt aktivitet på skolen (se læringsaktivitet 2). Elevene i klassen deltar i den samme aktiviteten, uten at foreldrene er med. Deltakerne sitter i grupper rundt et bord og får i oppgave å drøfte et bestemt utsagn eller tema. For eksempel «Vi endrer oss i løpet av livet». Etter en stund flytter gruppen seg til et annet bord med et annet tema.
I intervjuene med henholdsvis elevene og foreldrene som har deltatt i Kafémodellen, ser det ut som det er både likheter og forskjeller med hensyn til hvordan de to gruppene vurderer aktiviteten.
Elevene sa det var gøy å gjøre noe annet enn å ha dansk og matematikk, men de syntes ikke de lærte noe nytt om utdanning og yrker. De var opptatt av at aktiviteten hadde funnet sted etter at de hadde valgt videregående utdanning, og derfor syntes de naturlig nok ikke at den hadde noe å si for deres valg.
De var enige om at det var interessant å høre hva de andre elevene hadde tenkt å gjøre etter 10. klasse. For selv om de kjenner hverandre, vet de ikke nødvendigvis så mye om hverandres framtidsplaner.
Elevene syntes ikke at aktiviteten basert på Kafémodellen hadde endret hvordan de snakket med foreldrene om karrierevalg. Noen fortalte om det hjemme, men drøftet ikke temaene nærmere.
Foreldreintervjuene viser derimot at foreldrene ble inspirert av Kafémodellen til å drøfte temaene videre hjemme. I intervjuene kom det også frem at det ikke var vanlig for dem å diskutere karriereplaner og utdanningsvalg på denne måten
En foreldernevnte en refleksjon fra Kafémodellen; at det kan være en fordel å avdramatisere utdanningsvalget litt fordi det kommer mange andre valg senere. Hvis det blir et altfor målrettet fokus på utdanning, kan det skygge for hvilket valg eleven egentlig står overfor.
I likhet med elevene omtaler også foreldrene samarbeidsformen som veldig god. De sitter sammen med andre foreldre de kjenner godt gjennom barnas skolegang. Det å ha dialog og reflektere sammen byr på helt andre muligheter for deltakelse enn et tradisjonelt foreldremøte. Ikke minst gjelder det de foreldrene som vanligvis ikke sier så mye. Som en forelder sier:
«Jeg ble kjent med andre foreldre på en ny måte. Blant annet ble jeg overrasket over at flere av dem hadde den samme innstillingen som meg til utdanningsvalg. Det synes jeg var spennende» (Lisbeth, forelder, Nordkysten).
Den samme forelderen betoner at på vanlige foreldremøter er det alltid de samme som snakker, men at Kafémodellen bidro til å endre dette. Det er selve prosessen som bidrar til endring. Fra å være passiv mottaker blir man aktivt skapende.
For henne ble dialogen blant annet en øyeåpner for hvor lett man kan gjøre tradisjonsbundne valg nærmest i blinde. Og så gjentas de samme tradisjonsbundne valgene i neste generasjon. Dette er et eksempel på hvordan en tilrettelagt aktivitet kan gi rom for normkritiske perspektiver som det kan være vanskelig å få øye på eller sette ord på – det selvsagte.
En annen forelder påpeker også at Kafémodellen har bidratt til at flere deltar.
«På vanlige foreldremøter er det gjerne en dagsorden der lærerne – jeg holdt på å si – avgir rapport til foreldrene. Deretter åpnes det for spørsmål. 98 prosent av foreldrene er helt tause, og de to prosentene som stiller spørsmål, sier akkurat det som de andre på forhånd vet de vil si» (Pia, forelder, Nordkysten).
Det påpekes også at nettopp den dialogiske samarbeidsformen i Kafémodellen gir foreldrene muligheter til å være sparringspartnere. På spørsmål om hvilken betydning det har hatt å delta, var det én som svarte:
«Det var egentlig veldig bra at vi foreldre fikk anledning til å drøfte på tvers av bordene. For eksempel hvilken rolle vi som foreldre spiller (når det gjelder de unges karrierevalg)... Du kan si at det ga oss en mulighet til å snakke med hverandre om hvordan vi tar opp dette temaet rundt omkring i hjemmene. Jeg tenker at vi alle kan ha nytte av å høre hvordan andre griper det an» (Pia, forelder, Nordkysten).
Foreldre som fellesskap
Dansk forskning viser at deltakelse i veiledningsgrupper gir særskilte muligheter (Thomsen, 2009; Thomsen m.fl., 2013). Som beskrevet i teorikapitlet om karrierelæring, utgjør grupper en egen ressurs i karrierelæring. I gode grupper diskuterer man forventninger, man oppmuntrer hverandre og deler kunnskap og erfaringer.
Ifølge Law (2009) øker muligheten for å få et godt utbytte av gruppedeltakelsen når man opplever det som skjer i gruppen som verdifullt og troverdig. Dette perspektivet gjør seg også gjeldende for foreldregruppen, når utsikt, innsikt og karrierelæring skal utvikles på ungdomstrinnet. Fellesskapet kan være på klassenivå eller institusjonsnivå (skoleledelsen, skolens styre - lle danske grunnskoler er pålagt å ha eget styre. Styret fastsetter blant annet prinsipper for samarbeidet mellom hjem og skole). Det kan også være på samfunnsnivå, slik som Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) i Norge. I den danske teksten nevnes foreningene Skole og forældre og Folkeskoleforældre.
Eksempler fra prosjektene viser at den formen for samarbeid man velger, gir føringer. For eksempel kan samarbeidsformen legges opp til at det er få som blir hørt, eller det motsatte. Det kan legges opp til enveiskommunikasjon eller dialog. Alt dette kan igjen virke inn på fremmøtet – om mange kommer eller eller man blir nødt til å avlyse, fordi foreldrene ikke møter opp.
Det at enkelte foreldre opplever at de ikke kommer til orde eller får mulighet til å bidra, kan være en av forklaringene på at det kan være krevende å få foreldre til å støtte opp om aktiviteter og på den måten bidra til et samarbeidende fellesskap om elevenes karrierelæring.
Dermed blir følelsen av å være med i et verdifullt fellesskap utfordret. Når man etablerer et samarbeid eller fellesskap mellom hjem og skole, er det viktig å ha en bevissthet om hva som er meningsfullt for foreldre å være med på.
I evalueringen av et av de lokale utviklingsprosjektene kom det frem at man ønsket at skolens styre involverte seg mer. I et annet prosjekt valgte man å formidle gjennom en tidsskriftsartikkel at kjernen i prosjektet var samarbeid med foreldrene (i Skolebørn, nr. 1, 2016). Slik ble kunnskaper og idéer delt med foreldre landet over.
Bedre samtaler mellom unge og foreldre
I intervjuene ble elevene spurt om de snakker annerledes om utdanning og yrkesplaner hjemme etter at de deltok i prosjektet. Mange svarer bekreftende på dette.
Samme resultat finner man i spørreskjemaundersøkelsen blant elevene. De som sier at de har snakket mye eller litt med foreldrene om dette (86 prosent), fikk samme spørsmål (om de snakket annerledes med foreldrene om utdanning og yrkesplaner etterpå). 41 prosent av disse svarte mye eller noe.
I noen av prosjektene har målet vært å trekke foreldrene inn i elevenes karrierelæring. Noen elever opplever at det skjedde en forandring i samtalene mellom dem og foreldrene, som en konsekvens av at de har deltatt i i aktivitetene, samt refleksjoner om dem.
Under er et utvalg av elevenes svar på spørsmålet «Synes du at du snakker annerledes med foreldrene dine om utdanning og yrkesplaner nå?»
En elev forteller om et opplegg i 8. klasse med flere forskjellige karrierelæringsaktiviteter. Blant annet besøk hos bedrifter i nærområdet og besøk av foreldre og bedrifter på skolen.
- Jeg kom hjem hver eneste dag og fortalte dem om nye ting egentlig. Hva jeg opplevde, og hvor vanskelig jeg synes det plutselig var å velge.
I: - Snakket du på en annen måte med foreldrene dine enn du hadde gjort før?
R: - Jeg følte at jeg visste litt mer. Altså jeg kunne snakke om hva er det jeg egentlig vil?... Jeg synes samtalene ble superbra fordi mor og jeg endte med å sitte og snakke litt om: «Hei, nå nevner jeg tre yrker», og så kunne hun si: «Siden jeg kjenner deg så godt, så vet jeg at jeg synes at du burde velge dette fremfor de andre.»
I: - Hører du på det?
R: - Ja, for jeg kunne bare si ja, men så kunne jeg argumentere for hvorfor jeg heller ville noe annet“ (Emma, 8. klasse, Sydvest).
Ett karrierelæringsopplegg gikk ut på at elevene blant annet prøvde seg som journalister, fikk besøk av Det blå Danmark og var på utdanningsmesse.
En av dem svarer slik på spørsmålet om han snakker annerledes med foreldrene etterpå:
- Ja, det gjør jeg. Vi snakker mye mer om det... Nesten hver gang vi spiser, så kommer samtalene inn på yrker. Alle mulige slags yrker, hvilke språk man må kunne og slikt.
I: - Hva med foreldrene dine, snakker de også annerledes om dette?
R: - Ja, de lytter mer interessert når jeg forteller hva jeg kunne tenke meg å gjøre.
I: - Hvordan er det, synes du?
R: - Jeg er bare glad for det.
En elev deltok i en aktivitet på en yrkesfaglig skole der yrkesfaglærere og ungdomsskolelærere samarbeidet om faglige verksteder. Eleven (faren hennes er slakter) forteller at hun snakker annerledes med foreldrene om karrierevalg etter at hun var med på dette.
R: - Ja, altså ... Vi snakker om at vi i alle fall vurderer om jeg skal bli håndverker. Før var det nærmest utelukket, men det er ikke lenger slik. Så vi snakker mer om det, som når faren min spør meg: Hva med det yrket, hvordan ville det ha vært ? Og slike ting (Jasmin, 8. klasse, Fjorden).
Eksemplene viser hvordan den viktige samtalen mellom foreldrene og den unge kan støttes både direkte og indirekte gjennom karrierelæringsaktiviteter.
Vi har i dette kapitlet sett at det er mange muligheter for å bygge på og dra nytte av det betydningsfulle fellesskapet som familien utgjør. Men også at det er viktig hvordan samarbeidet initieres og hvilken form det får.
Det er fortsatt et område som deltakerne i flere av de lokale utviklingsprosjektene ser at kan utforskes nærmere. Man bør dessuten finne samarbeidsmåter som bidrar til dialog, som igjen støtter elevenes karrierelæring. Det er en erkjennelse av hvor viktig samarbeidet mellom hjem og skole er, og at det ikke alltid er en selvfølge at det lykkes når skolen inviterer til møter.
Litteraturliste
Buhl, R. (2014). Familien som læringsarena for karrierelæring. Unge på Tværs, Broen.
Buhl, R., Haase, M., Skovhus, R.B. og West, A. (2010). At bygge bro i vejledning – perspektiver
på relation, metode og samarbejdets betydning i vejledningssammenhænge. VIA Systime.
Juul, T. M. og Pless, M. (2015). Unges uddannelsesvalg i tal - Midtvejsrapport i forsøgs- og udviklingsprojektet “Fremtidens Valg og Vejledning”. København: Center for ungdomsforskning. Hentet fra http://www.cefu.dk/media/428720/rapport_unges_uddannelsesvalg_i_tal.pdf
Law, B. (2009). Building on what we know. Community-interaction and its importance for contemporary careers-work. Hentet fra http://www.hihohiho.com/memory/cafcit.pdf
Thomsen, R. (2009). Vejledning i fællesskaber - karrierevejledning fra et deltagerperspektiv.
Valby: Schultz.
Thomsen, R., Skovhus, R.B. og Buhl, R. (2013). At vejlede i fællesskaber og grupper. Valby: Schultz.
Skriv ut
