Hos Karriere Oslo møter karriereveilederne Mirjam Harr Gunnufsen og Cathrine Holje jevnlig eldre arbeidssøkere som ikke blir innkalt til intervju, til tross for lang erfaring og solid kompetanse.
- Vi opplever at eldre arbeidssøkere må bruke ekstra mye tid på å spisse CV-er, synliggjøre kompetansen og tenke strategisk rundt jobbsøking, sier Cathrine Holje.
Australia setter kompetanse først
Det at eldre kjenner seg forbigått i ansettelsesprosesser, er en tematikk som engasjerer dem sterkt, og Harr Gunnufsen ble inspirert da hun hørte om en ganske så annerledes jobbsøkekultur i Australia.
– Jeg ble kontaktet av en yngre veisøker som ønsket råd om jobbsøking i utlandet. Hun fortalte at i Australia skulle ingen personlige opplysninger oppgis i søknaden, verken navn, alder eller kjønn. Kanskje det også kunne vært en løsning i Norge? Da ville det i hvert fall vært større sannsynlighet for at kompetansen blir avgjørende for hvem som blir innkalt til intervju.
Når blir man «for gammel»?
Blant arbeidstakere over 50 år som har opplevd diskriminering på jobb, er alder den vanligste oppgitte årsaken til diskriminering, ifølge OECD-rapporten Promoting an Age‑Inclusive Workforce | OECD.
– Mange begynner å bekymre seg for alder allerede i 50-årene, men at det er først når en vipper 60 at problemet med stengte dører til arbeidsmarkedet virkelig melder seg, sier Harr Gunnufsen.
Spiller kjønn en rolle? Veilederne synes de ser en tendens til at det er enklere for eldre menn med ledererfaring, enn for eldre kvinner, å skaffe seg ny jobb.
– Vi har ikke data på dette og vil understreke at det bare er et inntrykk. De som får ny jobb, bestiller jo ikke time hos oss. Derfor må vi være forsiktige med å generalisere, påpeker Harr Gunnufsen.
Det er også generelt flere kvinner enn menn som besøker karrieresenteret.
Boka «De eldre har aldri vært yngre»
En av veisøkerne Holje har vært i kontakt med, ble brukt som case i den nylig utgitte boka til Lisa Wades: «De eldre har aldri vært yngre – men hvorfor jobber de ikke? Wade skriver om et samfunn preget av «alderisme», det vil si fordommer og diskriminering knyttet til alder.
– Mannen var i slutten av 50-årene, hadde lang ledererfaring og hadde sluttet frivillig i forbindelse med en nedbemanning. Han gjorde alt «riktig»: Han leverte gode søknader, hadde en solid CV, et stort nettverk og var villig til å flytte. Likevel ble han ikke innkalt til intervju. Det kom som en stor overraskelse på ham, sier Holje.
Da han prøvde å fjerne fødselsdatoen fra CV-en, endret situasjonen seg. Plutselig ble han innkalt til intervju. Men da han møtte opp og alderen ble kjent, opplevde han at arbeidsgiveren reagerte negativt.
– Dette er et godt eksempel på hvor vanskelig jobbsøkingen kan være for mange eldre arbeidssøkere. I enkelte tilfeller virker det som om alder veier tyngre enn kompetanse, sier Holje.
Er et samfunnsproblem
Cathrine Holje er opptatt av at karriereveiledningsfeltet må løfte blikket utover individet. Da hun i august ble intervjuet på NRK Nyhetsmorgen om alle de som står utenfor arbeidslivet og hva som kan gjøres, pekte hun på at det er et samfunnsproblem.
– Jeg tror ikke løsningen først og fremst ligger hos den enkelte, men at det må skje endringer på samfunnsnivå. Arbeidsgivere må også gå i seg selv og se på hvilke holdninger og praksiser som gjør at kompetente folk blir valgt bort.
Kanskje trengs det noen nye pålegg eller endringer til krav i jobbsøkerprosesser, undrer hun. Ikke minst bør det sørges for at det lovverket vi har, oppfylles. Det er etter arbeidsmiljøloven ikke lov å diskriminere noen på grunn av alder.
Befolkningen blir eldre
At andelen eldre i befolkningen øker, er et svært tydelig funn i Statistisk sentralbyrå (SSB) sine befolkningsframskrivinger. I 2050 anslås omtrent én av fem nordmenn å være 70 år eller eldre. Andelen som er 80 år og eldre forventes å doble seg i, fra rundt 5 prosent i dag til over 10 prosent i 2050. Dette viser tall fra SSB fra juni i år.
De ferske tallene forsterker et viktig poeng for Kari Østerud, leder for Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv. Velferden koster stadig mer, og skal vi klare å finansiere framtidens velferd, er yrkesaktive seniorer en del av løsningen.
– Yrkesaktiviteten til eldre har økt noe. I 2003 var gjennomsnittsalderen for å pensjonere seg 64 år, i 2023 var den 66 år. Samtidig lever vi lengre og er friskere, så det går altfor sakte. Det er en utfordring for velferdsstaten Norge, sier Østerud.
Gamle fordommer lever videre
«Omtrent hvor gammel må en kvalifisert jobbsøker være før du vil nøle med å innkalle vedkommende til intervju på grunn av alder?» Spørsmålet er hentet fra Norsk seniorpolitisk barometer 2025. Der svarer lederne at grensen for når en søker oppfattes som «eldre», i gjennomsnitt går ved 59,1 år.
Det er likevel verdt å merke seg at denne grensen har flyttet seg betydelig over tid. I 2003 mente ledere i gjennomsnitt at en søker ble regnet som eldre allerede ved 52-årsalderen.
– Vi lever i et samfunn som dyrker ungdom. Eldre forbindes fortsatt med å være trege, lite omstillingsdyktige eller mindre attraktive arbeidstakere. Disse forestillingene stemmer ikke med virkeligheten, sier Østerud.
Østerud opplever at mange eldre selv dessverre bidrar til ungdomsdyrkelsen. Mange bruker enorme summer på å se yngre ut, og blant folk på hennes alder har hun hørt flere som snakker seg selv ned på grunn av alder.
– Å eldes er ingen sykdom
– Hvis en ikke liker seg selv om 65-åring, hvordan kan en da forlange at andre skal gjøre det? Vi må kvitte oss med gamle forestillinger om alder. Det å bli eldre er ikke en sykdom, det er en naturlig utvikling. Folk i 60-årene er gjennomgående friskere, mer aktive og har flere gode år i arbeidslivet foran seg enn mange kanskje tror, sier Østerud.
Ifølge Østerud viser forskning at det ikke finnes noen generell sammenheng mellom alder og produktivitet.
– Hovedkonklusjonen er at det er andre faktorer som påvirker prestasjoner på jobb, som ledelse, organisering og inkludering. Likevel ser vi at mange arbeidsgivere fortsatt gjør antakelser om eldre arbeidstakere som ikke har bunn i virkeligheten.
Skriv ut
