Anne Grethe Solberg, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet OsloMet (bildet), fikk i oppdrag av Senter for seniorpolitikk å finne ut hvordan seniorer (aldersgruppen 55+) opplever å søke jobb. Hun intervjuet 37 seniorer i alderen 56-71 år. Noen hadde fått ny jobb, andre hadde ikke lyktes så langt. Bakteppet for prosjektet er utfordringene man har sett at denne aldersgruppen har når det gjelder jobbsøking. Blant annet viser statistikk at av dem over 50 år som mister jobben, er 60 prosent fremdeles uten jobb etter tre år.
Samtidig tyder mye på at seniorer har verdifull kompetanse. Blant annet ser det ut til at eldre har en bredere helhetsforståelse av virksomheten de jobber i enn yngre. De har også høyere omstillingsevne, fordi de har vært gjennom flere omstillingsprosesser. Og de skårer høyere enn yngre på selvstendig arbeid og overføring av kompetanse til andre, skriver Solberg i rapporten.
Var løsningsorienterte
Solberg stikker ikke under en stol at diskriminering skjer, historiene til flere av dem hun intervjuet kan tolkes i den retningen. Men mange hadde også lyktes. Det som kjennetegnet dem, var en aktiv, framoverlent innstilling.
- For noen av dem som klarte å skaffe seg jobb, så handlet det om at de var løsningsorienterte, veldig bevisste på sin indre motivasjon og bevisste på hvordan fokusere sin oppmerksomhet, sier Anne Grethe Solberg.
Denne bevisstheten kunne komme til uttrykk på flere måter. Flere av dem som hadde fått jobb, opptrådte med en viss ydmykhet under jobbintervjuet. Naturlig nok har eldre jobbsøkere mye kunnskap og erfaring, men de passet på å ikke virke som om de kunne mer enn lederen som intervjuet dem – og som ofte var mye yngre.
Front stage-strategi mest hensiktsmessig
De som lyktes, hadde også et bevisst forhold til kommunikasjon. Solberg bruker i rapporten Erving Goffmanns begreper «front stage» og «back stage» for å illustrere dette funnet. Front stage er den profesjonelle «scenen» vi opptrer på, for eksempel i et jobbintervju. Back stage er for eksempel når vi øver på jobbintervjuet. Solberg merket seg at de som lyktes, kommuniserte ut fra en front stage-tankegang. Mens noen av dem som slet med å få jobb, la vekt på å være autentisk eller «seg selv», altså en back stage-innstilling. Mye tyder på at dette er en defensiv eller naiv strategi, ifølge Solberg.
Andre kjennetegn ved senior-jobbsøkerne som lyktes, var at de tok et individuelt ansvar, inkludert ansvar for å bygge et positivt selvbilde. De brukte sine nettverk systematisk og la ned mye arbeid i jobbsøkerprosessen.
Ikke mekaniske CV-tips
Seniorer har ofte mye karriererelatert kunnskap fra før, betoner Anne Grethe Solberg. (De hun intervjuet, hadde stort sett høyere utdanning.) En karriereveileder gjør derfor klokt i å ikke å belære dem, men leve seg inn i deres situasjon.
- Eldre som mister jobben ufrivillig, og føler at de kan klare mange flere år i arbeidslivet, kan bli demotiverte og lei seg. De trenger trøst. Det er veldig viktig at veilederen ikke bare kjører på, med mekanisk fokus på søknads- og CV-skriving, søke tre jobber i uka, «kalde og varme telefoner», kaffemøter. Det tror jeg fort kan gjøre situasjonen verre. Det handler om å møte senioren der hvor vedkommende er, i personens indre motivasjon. Hva trenger han eller hun for å mestre sin situasjon?
Et viktig stikkord er nettopp motivasjon, ifølge Solberg. For jobbsøkeren som har sendt utallige søknader uten hell, er det lett å tenke «det er ikke min skyld, det er samfunnets».
- Det kan godt være. Samtidig er det noe med å mobilisere indre ressurser, mobilisere indre dialog. Hva er min kompetanse? Motivere deg selv til å søke jobb nummer 52 med stort engasjement. Det er tøft, men det er det også for mange andre som befinner seg utenfor arbeidslivet.
Bruk kraften i sosiale medier
Solberg understreker også at en som veileder seniorer om karriere, må forstå den kraften som ligger i sosiale medier – framfor alt LinkedIn – når man søker jobb.
- Det er viktig at man tar de sosiale mediene godt i bruk. Det er veldig mye slik at arbeidsgivere er inne og ser på profiler hele tiden. Dette er en kompetanse i seg selv, som jeg tror karriereveiledere må sette seg inn i.
Det finnes indikasjoner på at holdningen til seniorer i arbeidslivet er blitt mer positiv, skriver Solberg i rapporten. I sine egne intervjuer så hun et mønster av at kompetanse ofte trumfet alder. En del av seniorene hadde brukt en coach, og fått hjelp med å bli bevisst på, og legge fram, sine kvalifikasjoner på en overbevisende måte i jobbintervjuet. De endte i mange tilfelle opp med å få stillingen.
Et interessant funn i rapporten er at de seniorene som forsøkte å bytte bransje, strevde mest med å få ny jobb. Solberg oppfordrer dem som veileder seniorer om å ha dette i bakhodet.
- Lønner det seg å sage av den grenen du er på? Er det nå, når du er 55+, at du skal begynne med noe helt nytt? Noen ganger kan det være påkrevet. Men man må være realistisk om mulighetene for å skifte bransje når man har vært på et felt i mange år.
Oppdatert kunnskap er viktig
- Basert på dine egne funn, så kommer du i rapporten med noen forslag til temaer som du ønsker at andre forsker videre på. Ett av dem er: Hvordan sørge for at eldre ikke faller av karriereutviklingen? Hva tenker du selv?
- Det er historier om at eldre trer til side, tar til takke med dårligere betalte jobber med en lavere posisjon enn tidligere. Jeg tenker at i og med at politikere ønsker at man skal stå lengre i jobb, i hvert fall til 70, for å bidra til velferdssamfunnet, så blir det å ta vare på eldre veldig viktig.
Solberg mener man ikke bare må dra nytte av den kompetansen seniorer allerede har, men gi dem muligheter til å utvikle seg faglig.
- Hvis du har en bachelor eller et hovedfag fra mange tiår siden, så er det selvsagt at kompetansen blir oppdatert. Det å satse på etter- og videreutdanning, gjerne en ny utdanning, det er noe man må gjøre i kjølvannet av den politiske satsingen. Eldre i Nav-systemet må ikke få høre at «du har nok utdanning, du trenger ikke noe mer, du har jo en cand.mag. fra 1980!»
Anne Grethe Solberg avslutter med å understreke betydningen av motivasjon når man veileder eldre arbeidssøkere.
- At man formidler at dette vil gå bra. Det vil bare ta litt lengre tid.
Ønsket mer kunnskap
Bakgrunnen for at Senter for seniorpolitikk finansierte prosjektet, er blant annet at det tar mye lengre tid for arbeidsledige over 55 år å få jobb enn for dem som er yngre, forteller direktør Kari Østerud.
- Undersøkelser viser også at en del ledere er skeptiske til å innkalle seniorer til intervju. Så vi hadde lyst til å undersøke opplevelsene fra arbeidssøkernes ståsted. Både de som var frivillig og ufrivillig arbeidsledige. Rett og slett få mer kunnskap.
Østerud synes noe av det mest interessante ved undersøkelsen, er at den nyanserer bildet av å være senior og jobbsøker.
- Eldre arbeidssøkere får jobb, under visse forutsetninger. Det viser seg at det krever hardt arbeid, veldig hardt arbeid. Betydningen av å ha en sparringpartner kom også godt fram. En sparringpartner som går inn i prosessen er ekstra viktig for senior arbeidssøkere. At man ikke bare sier «sånn skriver du en CV». Men at man trener på jobbintervju, følger opp arbeidssøkeren tett. De som hadde en sparringpartner, hadde større suksess.
Skriv ut
