I denne artikkelen skal jeg beskrive hvordan jeg i min jobb på Karrieresenteret Vestfold bruker forskjellige veiledningshjelpemidler og verktøy. Jeg skal også si noe om hvordan jeg velger ut de forskjellige verktøyene og hva jeg tenker er fordelene og utfordringene ved bruk av disse i veiledning og undervisning.
Min formelle grunnutdanning er allmennlærer. Da jeg sluttet som lærer, startet jeg å jobbe som veileder i det som tidligere het Aetat. Der så jeg behovet for økt kompetanse i veiledningsfeltet. Jeg valgte derfor å ta videreutdanning i veiledning og coaching, sertifisering i Profråd og senere i karriereveiledning.
Jeg har et pedagogisk tankesett og tenker alltid «Hvordan kan jeg bruke teorien i faget på en praktisk og metodisk måte?» Det å aktivisere en veisøker i sin prosess, er like viktig å gjøre i karriereveiledning som det er i undervisning.
Jeg tror vi lærer best om vi får være aktive og ta i bruk flere av sansene våre. For å få til dette i karriereveiledningen, må vi ha et bredt spekter av hjelpemidler, metoder og verktøy å velge mellom.
Karriereveiledere jobber i mange ulike systemer, både private og offentlige. Aldersgruppen, modenhetsnivået og gruppestørrelsen varierer også mye.
Det vil derfor være unaturlig at alle karriereveiledere velger de samme hjelpemidlene, metodene eller verktøyene i sitt daglige arbeid. Mange karriereveiledere har en variert og sammensatt bakgrunn, noe som henger sammen med at det ikke finnes en felles grunnutdanning innen karriereveiledning i Norge i dag.
For å bli en god karriereveileder, bør man ha formell kompetanse innen karriereveiledning, samt ha gode ferdigheter på samtaleteknikk og analytiske evner. Noen veisøkere ønsker veiledning til å ta konkrete yrkes- og utdanningsvalg, og lage en plan for å nå disse målene. Andre igjen har behov for å lære om hvordan de kan øve på karriereferdigheter.
Avklaring av karriereferdigheter og valg av verktøy
På Karrieresenteret Vestfold veileder vi personer over 19 år. Noen kunder spør om muligheten for å gjennomføre en kartlegging eller ta en interessetest hos oss. Dette vurderer vi i løpet av den første samtalen.
Når vi møter en ny veisøker, starter vi alltid med den gode samtalen, der veisøker forteller sin historie og om nå-situasjonen. Denne fasen av veiledningsprosessen er viktig når det gjelder å kartlegge karriereerfaringer, ferdigheter og rammer.
Noen veisøkere har lav selvbevissthet og liten oversikt over muligheter som finnes. For å forklare kunden hva karriereveiledning er og hvordan vi jobber, bruker vi ofte CIP-modellen. Den illustrerer godt de ulike faktorene vi skal jobbe med i prosessen.
Noen veisøkere har behov for å forske på seg selv, mens andre trenger å forske mer på muligheter, eller bli bevisst hvilke ferdigheter han eller hun har. Som regel er det en kombinasjon av disse elementene.
På bakgrunn av det vi avklarer i denne fasen, vurderer vi om vi skal bruke veiledningsverktøy, og hvilke vi skal bruke. Vi kan tilby våre veisøkere IT-baserte verktøy, skjemaer, kategorikort, yrkeslister eller bildeverktøy. Noen ganger velger jeg ut ett verktøy eller visse deler av det, andre ganger flere verktøy.
Bruk av RIASEC-baserte utforskningsverktøy
Hollands RIASEC-system er nyttig å ta i bruk for å hjelpe veisøkere til å bli bevisst sine egenskaper og interesser. I kombinasjon med yrkeslistene, kan dette åpne opp for mange nye idéer. De gangene vi velger å bruke et nettbasert verktøy, kan kunden enten gjennomføre kartleggingen hjemme eller sammen med en veileder på karrieresenteret.
Jeg som veileder får tilgang til sluttresultatet. Ved neste samtalerunde jobber vi videre med resultatene. Veisøkeren har da allerede begynt å reflektere over sin situasjon og har kommet et skritt videre.
Kartleggingen hjelper veisøker til å finne en eller flere RIASEC-resultater, som vi sammen kan forske videre på. Ved hjelp av verktøyet blir det lettere å finne relevante yrker og utdanninger, enn om vi bare prater om temaet.
Noen veisøkere har en klar og tydelig RIASEC-profil, andre har en mer sammensatt profil. Viser det seg at en person har lave verdier og søyler på nettkartleggingen, som følge av få interesser og vurdering av egne ferdigheter, er det lite hensiktsmessig å bruke kartleggingen som utgangspunkt for videre veiledningen.
I disse tilfellene velger jeg heller å bruke andre deler av verktøyet eller andre verktøy. Jeg kan da bruke bildebaserte verktøy, yrkeslister, veiledersett eller kategoribeskrivelser.
Ofte bruker jeg veiledersett, som er kort med kategoribeskrivelser. Yrker veisøkerne ønsker å finne mer informasjon om, forsker de videre på via direkte kobling fra kartleggingsverktøyet eller ved at de selv går direkte til de nettportalene som har denne informasjonen.
Veisøkerne blir ofte overrasket over alle yrkene som finnes. Etter at veisøkerne har jobbet med utforsking av yrker, må de eliminere urealistiske forslag for å komme nærmere et valg.
Det er viktig at en veileder som bruker de forskjellige verktøyene er trygg på bruken av disse. Dette krever kompetanse og erfaring. For å bli trygg på bruken, kan du øve seg på kollegaer, venner og familie, før du bruker det i jobbsammenheng.
Er vi usikre på bruken, vil det gå ut over kvaliteten på veiledningen. Vi blir ofte mer opptatt av å gjøre det teknisk riktig. Da er det fare for at vi bruker verktøyet mer som en test med fasitsvar enn som en døråpner for nye idéer. Det kan resultere i at vi på et for tidlig stadium i prosessen overser gode alternativer.
Det blir enklere for veisøkerne å ta gode valg når de har reflektert grundig underveis. Det er viktig at vi sammen med veisøkerne kan jobbe videre mot et mål og en plan, eventuelt flere alternative planer om veisøker ønsker det. Ved å bruke konkrete hjelpemidler i veiledningen, blir prosessen mer visuell og oppfattes på en annen måte enn om vi bare prater om temaet.
Bruk av kartlegging basert på femfaktor-modellen
I karriereveiledningen opplever vi at noen av kundene har behov for mer inngående kartlegging av personlige egenskaper. På Karrieresenteret Vestfold bruker vi samtaleverktøy som bygger på femfaktor-modellen, som er den rådende teorien innen personlighetspsykologi i dag.
Her kartlegges personlighetsdimensjonene ekstraversjon, medmenneskelighet, planmessighet, følelser og åpenhet. Vi bruker samtaleverktøyene på veisøkere som er usikre på sine personlige egenskaper eller som ønsker å få bekreftelse på seg selv.
Noen ønsker å bruke verktøyet til å avklare hvilke roller de kan passe til i yrkeslivet og diskutere egenskapene sine opp mot hvilke egenskaper som kreves i bestemte yrker.
Vi har to ulike skjematyper basert på femfaktor-modellen. Det ene skjemaet bruker vi sammen med veisøkeren i samtalen, og det består av 40 spørsmål. Det andre skjemaet består av 240 spørsmål og er mer omfattende. De fem hovedfaktorene i dette verktøyet er delt på seks underfasetter (nyanser) slik at man kartlegger totalt 30 fasetter.
Eksempler på fasetter:
- selvbevissthet
- spenningssøking
- fantasi
- sosiabilitet
- tillit
- aktivitet
- følsomhet
- prestasjonsstreben
- orden
- verdier
Vi går gjennom de definerte beskrivelsene av de 30 fasettene og reflekterer rundt beskrivelsene. Disse fasettene kan være viktige å ta hensyn til i valg av yrkesrolle, arbeidsmiljø, bransje og så videre.
Kartleggingen bevisstgjør veisøkeren på hvilke styrker han eller hun har, og på bakgrunn av disse hvilke oppgaver vedkommende bør oppsøke eller unngå. Mange sier de får mer å skrive om i jobbsøknadene og det blir lettere å fremheve sin nøkkelkompetanse på CV-en.
Vi bør imidlertid ikke utføre denne form for kartlegging på personer under 25 år eller på psykisk syke personer. Er veisøker under 25 år, er han eller hun fortsatt i endring og utvikling. Er noen alvorlig psykisk syk, vil kartleggingen heller ikke være riktig å bruke fordi veisøkeren er for ustabil.
Erfaringer og tilbakemeldinger
Jeg har nå beskrevet hvordan jeg bruker noen verktøy i karriereveiledningen. For meg er det en stor fordel å ha kompetanse på og tilgang til flere verktøy. Det er viktig at det finnes materiell og verktøy tilpasset ulike alderstrinn, modenhetsnivå og målgrupper. Individuelt tilpasset bruk av verktøy og hjelpemidler i veiledning er noe en karriereveileder bør ha som mål å bli god på.
I fremtiden håper jeg det vil komme enda mer variert materiell til både undervisning og veiledning. Det er viktig at karriereveiledere, karrierelærere og produsenter har god dialog slik at vi kan samarbeide om å lage det som trengs av effektive hjelpemidler.
Det som tilbys i dag er langt bedre og mer nyansert enn for noen få år siden - og jeg håper denne positive utviklingen fortsetter.
Vi får veldig gode tilbakemeldinger fra veisøkere som vi har brukt disse verktøyene sammen med. De sier de går styrket ut av prosessen. Vekslingen mellom bruk av ulike verktøy, samtaler og egenrefleksjon gir veisøkeren økt kompetanse i å sette seg langsiktige mål, lage planer, takle overganger og ta gode valg. Dette styrker kompetansen i livslang karriereplanlegging.
Litteraturliste:
• Højdal, Lisbeth og Poulsen, Lena, Karrierevalg - Teorier om valg og valgprocesser. Kap. 7, Forlaget Studie og Erverv a.s 2007
• Holland, J, Making vocational choices. A theory of vocational personalities and work enviroments. Englewood Cliffs, N. J., Prentice-Hall 1985. Kap 2, 3 og 4
• Costa, Paul T. Ph.d. and McCrae, Robert R., Ph.d.., Revised NEO Persinality Inventory and NEO Five- Factor Inventory Professional Manual, Psychological Assessment Resources, Inc
• Svendsrud, Arne, Karriereveiledning i et karrierelæringsperspektiv, Universitetsforlaget 2015
• Veilederforum.no: Sonja Susnic – «Hvordan gjøre gode karrierevalg?»
• Vestviken24.no 7. oktober: Kristin Guttormsen- «Tilbyr gratis karriereveiledning»
• Profråd Norsk yrkesfinner, Synergy publishing AS
• Profråd Solbergs typelære veiledersett
• Karriereverktøy WIE yrkeslisten, Arne Svendsrud og Nina Hagerup
• Structured Career Interview A og S, Arbeidspsykologisk institutt ved Arbeidspsykolog Arne Svendsrud
• Jobpics, Bransjeforeningen Attføringsbedriftene ved Arbeidspsykolog Arne Svendsrud
Skriv ut
