Karriereveiledning for flyktninger og migranter

Karriereveiledningstjenester er utformet for å hjelpe hver enkelt med å finne ut hva de kan, og hvordan de best kan utnytte sine talenter, interesser og ferdigheter i et arbeidsmarked som er i rask endring. Denne tidvis komplekse prosessen blir ofte vanskeligere i møtet med marginaliserte grupper, slik som migranter og flyktninger. Dette er sårbare grupper som ofte møter fremmedfrykt, diskriminering, dårlige leve-, bolig- og arbeidsforhold og utilstrekkelig tilgang til helsetjenester, til tross for hyppige fysiske og psykiske helseproblemer (WHO, 2019). Dette temaet er ikke belyst godt nok i karriereveiledningsfeltet (Hughes et al, 2019; Akkok, 2022).

Mennesker på flukt

I dag er det mange mennesker fra alle deler av verden som tar en av de mest utfordrende avgjørelsene i livet sitt: å forlate hjemmene sine i søken etter et tryggere eller bedre liv. Karriereveiledningstjenestene må bistå flyktninger, asylsøkere og migranter med å tilpasse seg og trives i nye omgivelser.

Ordene flyktning, asylsøker og migrant brukes ofte for å beskrive mennesker som er i bevegelse, som har forlatt landene sine og krysset grenser. Disse begrepene brukes ofte om hverandre, men det er viktig å skille mellom dem fordi det er en juridisk forskjell (Amnesty International, 2018; Hughes et al, 2019) som kan påvirke en persons rett til ulike stønader, utdanningsmuligheter og/eller mulighet til arbeid. Millioner av mennesker rømmer fra væpnede konflikter, kriser eller vold. Noen føler seg ikke lenger trygge på grunn av hvem de er, hva de gjør eller tror – for eksempel på grunn av deres etnisitet, religion, seksualitet eller politiske meninger.

Å støtte flyktninger og migranter kan bli vanskeliggjort i lys av sosiale-, økonomiske- og folkehelsekriser, som har ført til mangesidige utfordringer og hindre for tjenester som arbeider med bosetting og samfunnsstøtte. Mange flyktninger og migranter har opplevd traumer knyttet til krig eller forfølgelse som kan påvirke deres mentale og fysiske helse. Disse traumatiske hendelsene kan oppstå under flukt fra hjemlandet, eller i bosettingsprosessen. Karriereveiledning kan være en effektiv støtte for flyktninger og migranter når de skal bygge et nytt liv. Karriereveiledning kan bidra til økt livskvalitet gjennom informasjon og veiledning, som blant annet innebærer at man i fellesskap utforsker ulike måter å utnytte veisøkers talenter og ferdigheter for å skape et levebrød og, viktigst av alt, for å kunne ta grep om fremtiden.

FNs bærekraftsmål

På makronivå identifiserer FNs bærekraftsmål (2015) 17 mål for bærekraftig utvikling, hvorav bare ett mål gir en eksplisitt referanse til migrasjonsprosesser og -politikk: Mål 10 Mindre ulikhet.

• Undermål 10.7 fokuserer på å «Legge til rette for migrasjon og mobilitet i ordnede, trygge, regulerte og ansvarlige former, blant annet ved å føre en planmessig og godt forvaltet migrasjonspolitikk ". Dette bør måles gjennom fire relaterte indikatorer, og tre av disse er potensielt relevante for flyktninger.
• Indikator 10.7.4 nevner eksplisitt flyktninger (IAEG-SDG, 2020), i sammenheng med tvangsflytting og synliggjøring av sårbare mennesker

I møte med en humanitær krise er det utfordrende for Europa å sikre at flyktninger blir bosatt, integrert godt i samfunnet og bidrar til økonomien. Karriereveiledning er oppfordret til å spille en nøkkelrolle av FNs Global Compact for migrasjon, en ikke-bindende internasjonal avtale som dekker alle aspekter ved migrasjon (FN, 2018). Punkt  1 og 18 i avtalen fremhever spesifikt behovet for å investere i kompetanseutvikling og legge til rette for gjensidig anerkjennelse av ferdigheter, kvalifikasjoner og kompetanser, og å inkludere kompetansekriterier i nasjonal og lokal datainnsamling. Fra et sosial rettferdighets-perspektiv støtter karriereveiledning opp om etableringen av et bedre samfunn. Dette vil igjen gi håp, verdighet og likhet for alle, og dermed også styrke integrering, samhold og et mer inkluderende samfunn og økonomi. Et omfattende sett med tilnærminger og verktøy er nødvendig for å møte mangfoldet av individer og deres unike situasjoner.

Seks nøkkeldimensjoner i arbeidet med flyktninger og migranter

Karriereveiledere vet at spekteret av tilnærminger i møtet med disse veisøkerne ofte spenner fra lovfestede ordninger og rettigheter til ulike måter å støtte de som er mest sårbare på. Seks nøkkeldimensjoner er skissert for å stimulere til handling på lokalt, regionalt og/eller nasjonalt nivå:

• Lovgivning og rett til offentlige støtte varierer fra land til land. Dette betyr at karriereveiledere må bruke tid på å forstå reglene, begrensningene og mulighetene som finnes når de informerer og veileder unge og voksne flyktninger og migranter.
• Innenfor et land vil det kunne være store variasjoner i hvordan arbeidet med denne gruppen er organisert. Eksempelvis vil én kommune ta imot store grupper av flyktninger og migranter, mens nabokommunen tar imot svært få. Kulturell dynamikk vil være til stede i veiledningssammenheng, derfor må karriereutøvere vurdere hvordan de best kan lære mer om måter å utforme og gjennomføre flerkulturell veiledning.
• Karriereveiledning sett fra et sosial rettferdighets-perspektiv støtter skapelsen av et bedre samfunn (Arthur, 2014; Hooley, Sultana og Thomsen, 2017). Det gir håp og verdighet, og streber etter likhet for alle, og styrker dermed sosial integrasjon, samhold og et mer inkluderende samfunn og økonomi. Feilaktige antagelser, ulikheter og skjevheter må utfordres av karriereveiledere, og det må være tuftet på et sterkt kunnskapsgrunnlag. Dette kan ha en positiv effekt når det gjelder å påvirke den offentlige oppfatningen av flyktninger og migranter, og dessuten holdningen til de som jobber med politikkutvikling.
• Karriereveiledningstjenester av god kvalitet opererer i et mangfold av miljøer, noe som gir veiledere mulighet til å utvikle ferdighetene sine gjennom å jobbe med ulike veisøkere. En utfordrende, men viktig del av dette er å utvikle kompetanse på flerkulturell veiledning, se innover og undersøke ens egne fordommer og privilegier. Karriereutøvere må være selvbevisste og undersøke hvordan deres egen oppvekst og bakgrunn påvirker måten de møter veisøkere på. Det er viktig at de deretter lærer hvordan de kan balansere disse tendensene med større bevissthet og perspektiv.
• Karriereveiledere kan støtte denne målgruppen gjennom å identifisere sentrale funksjoner og ressurser i lokalsamfunnet, og oppmuntre til deltakelse i lokalsamfunn og relevante støttegrupper. Dette fungerer ofte som en inngangsport til utvikling av ferdigheter, utdanning, opplæring og arbeidsrelevant kompetanse. Å samle inn data om historiene og behovene til flyktninger og migranter, og formidle dette tilbake til utdannings- og sysselsettingssystemer, kan også være viktig.
• Ifølge den kanadiske karriereveilederen Andrew Bassingthwaighte kan det å være støttespiller på vegne av disse målgruppene ta ulike former, for eksempel:

1. «Personlig talsperson»: Ved å bygge tillit og gi veisøkere muligheter til å ta valg og avgjørelser som har positive innvirkninger på deres liv, kan karriereveiledere være en viktig støtte. Denne tilnærmingen bør inkludere kulturell ydmykhet og følsomhet (Cadens, 2018).
2. «Profesjonell talsperson»: Karriereveilederen kan fungere som en bro mellom veisøker og personer i maktposisjoner, for eksempel personer som jobber i bolig-, velferds- og helsetjenester og arbeidsgivere – for å bevisstgjøre de behovene og talentene veisøker har tilgjengelig.
3. «Offentlig talsperson»: Ved å i større grad ta i bruk karriereveilederens stemme og kunnskapsgrunnlag gjennom offentlige uttalelser som fremhever behovene til disse spesifikke målgruppene, vil karriereveiledere kunne bidra til et interessefellesskap, og informere de som jobber med politikkutvikling.

Karriereveilederes selvtillit og evne til å tale på vegne av sine klienter vil variere avhengig av bredden i arbeidet deres, hvor mye tid som er tilgjengelig til politikkutvikling, og tilliten til å gjøre det. Dette krever nye og annerledes rammer for praksis.

På alle nivåer bør karriereveiledningstjenester også innebære et tett samarbeid med utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere for å lette overgangene for barn, unge og sårbare voksne. Samlet sett kreves det flere ulike tilnærminger og verktøy for å møte mangfoldet av individer og deres unike situasjoner.

Utvalgte eksempler

I Norge ble RefuNEET-prosjektet «Career guidance for young refugees – escaping NEET status with good counselling towards training and employment» ledet av Oslo Met. Prosjektaktiviteten var rettet mot tidlig vurdering av kompetansen til unge flyktninger (15–29 år) kombinert med effektiv karriereveiledning og rådgivning for å unngå å havne i kategorien «Not in Employment, Education or Training» (NEET).

Tyrkia har tatt imot et enormt antall flyktninger fra Syria og andre land (rundt 6 millioner), og er det landet i verden som huser flest flyktninger. Det er iverksatt en rekke innovative praktiske tiltak for å fremme inkludering i samfunnet og arbeidsmarkedet. Et eksempel er støtteprogrammet for personer uten arbeid, utformet for å lette prosessen med tilpasning til arbeidslivet for syrere og andre medlemmer av sårbare grupper i vertsbefolkningen. Det tar sikte på å øke basiskunnskap og -ferdigheter som kan gjøre det lettere å finne en jobb. Målet er å støtte jobbsøkere i de to målgruppene slik at de kan tilegne seg grunnleggende kunnskap og informasjon, og i en viss grad også ferdigheter som kan danne grunnlag for videre opplæring på arbeidsplassen.

Den tyrkiske arbeidsmarkedsetaten arrangerer jobbklubber og en veiledningstjeneste for jobbsøkere blant personer med spesielle behov. Disse gir intensiv jobbveiledning til vanskeligstilte grupper (for eksempel kvinner, ungdommer, personer med funksjonshemminger og langtidsarbeidsledige) for å motivere dem og forbedre deres ferdigheter i jobbsøking.

I Bulgaria hjelper «Solidaritetsprosjektet» ukrainere med å bosette seg i landet ved å gjøre det lettere for dem å finne seg en jobb. Prosjektet, som får støtte fra Det europeiske sosialfondet (ESF) og programmet for bistand til samhold og territorier i Europa (REACT-EU), gir også tilbud om bosted og økonomisk støtte, i tillegg til kursvirksomhet for utvikling av jobbferdigheter.

Østerrike har utformet et program for sårbar ungdom i form av karriereveiledning for ungdom på tre alderstrinn. Hensikten med programmet er å gi støtte til og forberede ungdom for yrkesutdanning og -opplæring. Programmet omfatter også personer som har funksjonshemminger eller står utenfor arbeid, utdanning og opplæring, og tar sikte på å sette dem i stand til å treffe beslutninger og mestre overganger.

I London blir en karriere-chatbot (CiCi), drevet av kunstig intelligens (AI) og maskinlæring, med innebygd oversettelse pilotert blant ukrainske ungdommer og voksne i et lokalt samfunnssenter. Denne personlig tilpassede boten vil støtte enkeltpersoner og samle data om rekkevidden og typene av utdanning, opplæring og arbeidsmarkedssøk utført av flyktninger og migranter.

I Glasgow gir The Bridges Programme støtte til sosial, pedagogisk og økonomisk integrering av flyktninger, asylsøkere, migranter og alle som har engelsk som andrespråk. Bridges er anerkjent som et eksempel på god praksis i Skottland, Storbritannia og Europa, og samarbeider med arbeidsgivere og partnere for å sikre at veisøkerne får best mulig støtte for å hjelpe dem i arbeid, utdanning eller videre opplæring.

Karriereveiledning for å minske ulikheter

Økt fokus på flerkulturell veiledning er viktig fremover. Karriereveiledere trenger god opplæring, tillit og å være godt rustet til å utforme og levere flerkulturell karriereveiledning. Det er en trend at politikk beveger seg gradvis mot et fokus på sårbare unge og voksne med flerkulturell bakgrunn. Vi må sikre at menneskers karriereklarhet utvikles på grasrotnivå, og at karriereveiledning fortsatt har en bred rekkevidde og et praktisk fokus. Dessuten må støtten som blir gitt, være behovsdrevet, med målrettede og personlig tilpassede karrierestøtteaktiviteter spesielt for flyktninger og migranter.

Det finnes dokumentasjon for at proaktivt utformede karrieretiltak kan kompensere for ulikheter i sosial status og utdanning (Mann et al., 2018; Kashefpakdel & Percy, 2017; Hughes et al, 2016). Pandemien og de globale virkningene av krigen i Ukraina har skapt uro på arbeidsmarkedet, men effektive karriereveiledningstjenester kan minske ulikhetene og forberede ungdommer og voksne på å manøvrere gjennom utfordrende overganger mellom utdanning og arbeid (Hooley, 2022; Hughes, 2022; Mann et al., 2020). Karriereveiledning kan bistå mennesker i å forstå hvordan de turbulente endringene både enkeltpersoner og hele samfunn står overfor, vil forme deres liv, arbeidsforhold, personlige relasjoner, økonomi og planer (Akkok, 2022).

Vi avslutter med fire målsettinger for mer inkluderende karriereveiledningstjenester for fremtiden:

• En rekke tjenestetilbydere som leverer persontilpassede, kulturelt relevante og behovsdrevne tjenester, utviklet gjennom en helhetlig tilnærming

• Både digitale og fysiske tjenester levert gjennom et mangfold av kanaler som tar hensyn til ulikheter i digitale ferdigheter, og tilpasser tjenestene deretter

• Validering av ikke-formell og uformell læring som et effektivt verktøy for integrering i arbeidsmarkedet og økt ansettbarhet

• Prioritering av opplæringsprogrammer i multikulturell veiledning som synliggjør mangfold og inkludering i arbeidsstyrken, og involverer flyktninger og migranter som aktive bidragsytere

Gjesteredaktør Dr. Emma Bolger, foreleser og programansvarlig for masterprogrammet i Karriereveiledning og utvikling på University of the West of Scotland, bearbeider og redigerer tekstene. 

Her kan du lese originalteksten på engelsk.

Forslag til videre lesing:

Akkok, F (2022). The Role of Career Guidance in Equality and Building Inclusive and Resilient Societies: Career Development, Be Bold be Brave: Virtual International Conference Proceedings, July 2022.

Akkok, F; Hughes,D. (2021). Career Chat: the art of AI and the human interface in career development. In: Cedefop et al. (2021). Digital transitions in lifelong guidance: rethinking careers practitioner professionalism: a CareersNet expert collection. Luxembourg: Publications Office of the European Union. Cedefop working paper; No 2. http://data.europa.eu/doi/10.2801/539512.

Amnesty International. (2018). Definitions: What exactly is a refugee, an asylum-seeker and a migrant? https://www.amnesty.org/en/what-we-do/refugees-asylum-seekers-and-migrants/ [Google Scholar]

Arthur, N (2014). Social Justice and Career Guidance in the Age of Talent. https://eric.ed.gov/?id=EJ1037724

Bassingthwaighte, A. (2020). How to engage in ethical advocacy work in career development, CERIC, Canada. https://ceric.ca/2020/02/how-to-engage-in-ethical-advocacy-work-in-career-development/   

Cadenas, G. (2018). Advocacy in career development with immigrants. Career Planning and Adult Development Journal, 34 (4), 7-20.

ETF (2020). Innovation in career guidance. International trends and case studies in the European Union, internationally, and in selected partner countries. https://www.etf.europa.eu/sites/default/files/202011/innovation_in_career_guidance_vol._1.pdf

EU (2019). Sustainable Inclusion of Migrants into Society and Labour Market, Brussels: The European Union - https://ec.europa.eu/migrant-integration/library-document/sustainable-inclusion-migrants-society-and-labour-market_en

Hooley, T; Sultana, R& Thomson, R. (2017). Career Guidance for Social Justice. Routledge.

Hughes, D. et al (2019). Migration: Theory, research and practice in guidance and counselling, British Journal for Guidance and Counselling, 47 (1) 1-5. https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/03069885.2018.1564898

Hughes, D (2022). Youth Employment: Testing Times, dmh associates International Webinar Series, November 2022 - https://dmhassociates.org/youth-employment-testing-times

IAEG-SDGs (2020), Comprehensive Review Proposals Submitted to the 51st session of the United Nations Statistical Commission for its consideration: https://unstats.un.org/sdgs/iaeg-sdgs/2020-comprev/UNSC-proposal/

International Organisation for Migration, (IOM). (https://sdgs.un.org/partnerships/pre-employment-support-program-syrians-under-temporary-protection-and-host-communities)

Kashefpakdel, E. T., & Percy, C. (2017). Career education that works: An economic analysis using the British Cohort Study. Journal of Education and Work, 30 (3), 217-234.

Mann, A., Kashefpakdel, E., & Percy, C. (2018). Socialised social capital? The capacity of schools to use careers provision to compensate for social capital deficiencies among teenagers. In A. Mann, P. Huddleston, E. Kashefpakdel (Eds.). Essays on employer engagement in education (pp. 68-83). Routledge.

Mann, A, Denis, V & Percy,C (2022). Career Ready? How schools can better prepare young people for working life in the era of COVID-19. OECD Education Working Paper No. 241.

Ukrainian Refugees find work in Bulgaria (2022).  https://ec.europa.eu/european-social-fund-plus/en/projects/ukrainian-refugees-find-work-bulgaria

United Nations (2015). Official website of Sustainable Development Goals, available at: https://unstats.un.org/sdgs/

United Nations (2018) Global Compact for Safe, Orderly and Regular Migration

https://refugeesmigrants.un.org/migration-compact

World Health Organisation (2019). Refugee and migrant health - https://www.who.int/health-topics/refugee-and-migrant-health#tab=tab_1