Karriereveiledning av ukrainske flyktninger

Article tema
Karriereveiledning av ukrainske flyktninger

– Tenk så fantastisk om vi om to eller fem år kan spørre om karriereveiledning gjorde at ukrainerne fikk verktøyene som trengtes for å komme raskt i jobb og forsørge seg selv, sier Sissel Holstad Johansson ved Karrieretjenesten på Veiledningssenteret i Follo. Hun er en av mange som har veiledet ukrainske flyktninger den siste tiden.

Norske kommuner og fylker har tatt imot mange ukrainske flyktninger i 2022. Karriereveiledning av flyktninger er det fylkeskommunen som sørger for. Derfor har Veilederforum tatt en prat med to karriereveiledere i fylkene Møre og Romsdal og i Viken, for å høre mer om deres erfaringer med veiledning av ukrainske flyktninger i Norge. 

– Det er jo en spesiell gruppe som kommer. Av de 80 som vi har veiledet, kan vi telle på én hånd hvor mange menn det er. De som kommer er mødre, bestemødre og barn. Halve familien er igjen, sier Sissel Holstad Johansson. Hun har jobbet med karriereveiledning i mange år og er én av to karriereveiledere ved Karrieretjenesten på Veiledningssenteret i Follo.

I veiledningssamtalen lurer mange på hvordan de kan komme seg raskt i jobb.

– Ofte er de høyt utdannet med bachelor og mastergrader, har mye kompetanse og har vært i arbeid. De har ikke bedt om å reise fra det livet de hadde.

– Vi er ute etter å se hvordan de kan gjøre det beste ut av tiden de er i Norge. Mange er opptatt av hvordan de kan tilpasse utdanning og arbeidsbakgrunn til det norske arbeidsmarkedet, forteller hun.

Rett, men ikke plikt til karriereveiledning

Vanligvis har flyktninger i Norge både en rett og plikt til karriereveiledning etter Integreringsloven fra 2021, men dette gjelder ikke ukrainere. Med en midlertidig endring som ble iverksatt i loven fra juni 2022, er det for ukrainere frivillig med karriereveiledning. Karriereveilederen lager heller ikke en rapport med anbefaling om arbeid eller utdanning, slik det gjøres for andre flyktninggrupper i sluttfasen av karriereveiledningen. Det er Johansson takknemlig for.

– Hvis jeg skulle skrevet et karrierenotat på alle de 80 ukrainerne vi har veiledet, måtte vi ha ansatt flere. Da hadde vi ikke hatt tid.

Portrett av Sissel Holstad Johansson
– Vi er ute etter å se hvordan de kan gjøre det beste ut av tiden de er i Norge. Mange er opptatt av hvordan de kan tilpasse utdanning og arbeidsbakgrunn til det norske arbeidsmarkedet, forteller karriereveileder Sissel Holstad Johansson.

En annen som har veiledet mange ukrainere den siste tiden erKnut Aaram. Han er karriereveileder for Karriere Møre og Romsdal, og sammen med fem kollegaer har han ansvar for å veilede ukrainske flyktninger i fylket.

– Det startet litt kaotisk. Vi har hatt karriereveiledning for ordinære flyktninger, og så startet krigen. Da var det litt kaos og vi visste ikke helt hva vi skulle gjøre. Vi var klare til å gi veiledning ganske tidlig, men avventet hva den nye loven hadde å si, siden vi må veilede fra den og ikke den vanlige Integreringsloven.

Varierende etterspørsel etter karriereveiledning

Både i Viken og i Møre og Romsdal har kommunens etterspørsel etter karriereveiledning for ukrainske flyktninger vært blandet.

– Noen har vært tidlig ute med å bestille veiledning for ukrainere. Da har vi sagt vi skal prøve å få til det så lang det går, og nå er det ventetid. I andre kommuner har ingen hatt lyst på karriereveiledning eller ikke hatt tid, fordi kommunen har prioritert å gi folk en plass å bo og barnehageplass, forteller Aaram.

Per oktober 2022 har Follo bosatt i overkant av 600 flyktninger fra Ukraina som er over 19 år, og veiledningssenteret har gjennomført i overkant av 80 veiledninger, ifølge Johansson.

– Etterspørselen har variert fra kommune til kommune. Noen av kommunene ønsker at vi snakker med de fleste, mens andre tenker de klarer det selv.  Det har også variert over tid. Det begynte veldig rolig, men i løpet av høsten har vi merket noen topper, forteller hun, og legger til:

– Vi har lagt vekt på å reise ut i kommunene og møte flyktningene der de vanligvis møter sine programrådgivere. Det er flyktninger som ganske nylig har ankommet og ikke er så veldig kjent i lokalområdet. Derfor har vi tenkt at det er trygt å møte dem i deres miljø.

– Follo er ikke så stort, så det kan vi jo.

Manglende engelskkunnskaper                                  

En av utfordringene karriereveilederne møter på, er språk. De har erfart at få ukrainske flyktninger snakker engelsk, og Aaram forteller at det bare er omtrent en fjerdedel av de han har veiledet som har tilstrekkelig engelskkunnskaper. I Follo opplever de det samme.

– Jeg trodde mange snakket bedre engelsk når de har en bachelor og en mastergrad, men vi bruker mye tolk. Det er en utfordring i seg selv. Samtalen er mye bedre når den går direkte, sier Johansson og legger til:

– Vi har hatt problemer med å få tak i ukrainsktalende tolker og derfor har vi måttet bruke russisktalende tolker. Ikke alle fra Ukraina snakker russisk, så det er en praktisk utfordring.

– For ukrainere var det et sjokk

Aaram opplever at mange av ukrainerne han veileder er preget av sjokk, og at de derfor ikke har vært helt klare for veiledning.

– Ukrainerne er en litt annen gruppe enn de ordinære flyktningene. Ordinære flyktninger har hatt mer tid til å forberede seg. De har bodd i flyktningleirer i årevis og ventet, men for ukrainere var det et sjokk. Hadde du spurt dem for åtte måneder siden, ville de ikke sett for seg å være i Norge. Mange vet ikke om de skal bli værende eller reise hjem, sier han og forteller at det skaper noen utfordringer i veiledningen.

Portrett av Knut Aaram
– Alle har en historie: musikere som har spilt i operaen og turnert i Europa, ledere for store firmaer, industriarbeidere, lærere, barnehagearbeidere og butikkansatte, forteller veileder Knut Aaram.

I Norge kan ukrainere få midlertidig kollektiv beskyttelse. Dermed får de opphold ett år av gangen. Usikkerheten rundt hvor lenge flyktningene vil bli værende i Norge preger veiledningssamtalen. Samtidig synes Johansson det er viktig å spørre veisøkeren hvor lenge vedkommende tenker å bli. Det handler om ønsker og rammebetingelsene rundt, forteller hun.

– Hvis man håper på å reise hjem om to måneder, hvor mye krefter skal man bruke på å lære seg norsk for eksempel? Men det er litt vanskelig å snakke om. Det er det samme som å spørre «hvor lenge tror du krigen varer?», sier hun.

Ifølge en rapport fra OsloMet ønsker 20 prosent av de spurte ukrainske flyktningene å bli i Norge etter at krigen er over, 26 prosent ønsker å returnere til hjemlandet og resten er usikre. Mange er skeptiske til å returnere, og tror krigen vil bli langvarig.

I Møre og Romsdal forsøker Aaram å få veisøkerne fra Ukraina til å forberede seg som om de skal være lenge i Norge. Dette mener han vil bedre integrering og språklæring.

Hvis du venter på å reise tilbake, kan det plutselig ha gått seks måneder, ett år eller to år. Det beste de kan gjøre nå er å delta i introprogrammet, lære seg norsk og få seg en jobb, sier han.

Å ta vare på seg selv som karriereveileder

Det kan være vanskelig å ikke la seg påvirke av samtaler med flyktninger som har opplevd krig, og selv om tema for veiledningen er utdanning, jobb og karriere, kan mange historier komme frem.

– Jeg har en del samtaler gjennom uka, og det er mange menneskemøter, sier Aaram, og fortsetter:

– Alle har en historie: musikere som har spilt i operaen og turnert i Europa, ledere for store firmaer, industriarbeidere, lærere, barnehagearbeidere og butikkansatte. Du møter mange, sier han, og forteller at han har hatt over 70 samtaler med ukrainske flyktninger så langt i 2022 (oktober).

– Det er krevende. Du må lære deg å ta vare på deg selv i situasjonen, og tenke at du gjør så godt du kan for å hjelpe dem. Du må også få tid til debrifing og til å koble av.

Selv snakker han med kollegaer eller leder for å «få det litt ut av systemet».

Johansson bruker også kollegaene som støtte, og setter spesielt pris på takknemligheten som veisøkerne uttrykker:

– Ukrainerne er flinke til å uttrykke takknemlighet. Som en offentlig person er man mottaker for den takknemligheten, og det gjør at arbeidet føles meningsfullt.

Håper på flere veiledningstimer

Johansson håper flyktningene som blir værende i Norge, kommer tilbake for mer karriereveiledning.

– Vi snakker med flyktningene når de relativt nyankomne. De har ikke vært bosatt lenge og alt er nytt. De har en veldig bratt læringskurve foran seg. Jeg håper de tar imot invitasjonen til å ta kontakt med oss igjen, når de har lært seg litt norsk og blitt litt mer kjent med det norske samfunnet og arbeidsmarkedet, hvis de føler behov for det.

Hun håper karriereveiledningen har en positiv betydning, som viser konkrete resultater for ukrainerne.

– Tenk så fantastisk om vi om to eller fem år kan spørre om karriereveiledning gjorde at ukrainerne fikk verktøyene som trengtes for å komme raskt i jobb og forsørge seg selv, mestre livet og ha et godt liv den tiden de er i Norge.

– Det håper jeg, avslutter hun.

Bilde
En mor og datter reiser med koffert markert med det ukrainske flagget. Illustrasjon fra Colourbox
Bildetekst
– Det er jo en spesiell gruppe som kommer. Av de 80 som vi har veiledet, kan vi telle på én hånd hvor mange menn det er. De som kommer er mødre, bestemødre og barn, sier karriereveileder Sissel Holstad Johansson. Illustrasjon fra Colourbox