Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Life-design gir karrierekontroll

Veiledningsmetoden Life-design kan bidra til at veisøkeren gjenvinner kontrollen over egen karriere.
Hanne Borgen Vassnes
Hanne Borgen Vassnes
Karriereveileder hos KarriereNy
Opprettet 16. januar 2020, oppdatert 16. januar 2020

Teatermetaforen «Fra statist til regissør i sitt eget karriereteater» er tittelen på min masteroppgave i karriereveiledning våren 2019. Den beskriver hvordan fire veisøkere ser ut til å ha tatt kontrollen over egen karriereutvikling etter Life-design-veiledning (LDC).

«Jeg følte meg lett på foten igjen. Det føltes kjempebra. Denne prosessen har fått meg til å tenke at om jeg ikke kommer inn i det jeg har utdannet meg til, skal jeg likevel finne en jobb hvor jeg kjenner at jeg har verdighet. Det finnes kanskje noe imellom det å jobbe som jurist, og å vaske doer.»

Slik beskriver «Samira» hvordan hun ser på seg selv og sine egne muligheter etter at hun har vært gjennom Life-design-veiledning ved bruk av Mark Savickas sitt karrierekonstruksjonistiske intervju (CCI).

Slik tenkte hun ikke om seg selv før hun kom til veilederen ved det offentlige karrieresenteret. Før veiledningen var det tydelig at mange år i et fremmed land hadde gjort at «Samira» var blitt «de-storyed», som er det begrepet Savickas bruker om det å miste kontrollen over sin egen fortelling. Eller som «Samira» beskriver det: «Man glemmer bort seg selv litt når man ikke vet hvem man er i samfunnet».

Fire veisøkere

Undersøkelsen ble gjort gjennom personlig intervju med fire veisøkere som alle hadde blitt veiledet av den samme veilederen, og som alle sto overfor en form for overgang.

«Ida», en student i begynnelsen av tjueårene, var usikker på videre studier etter bachelorgraden. «Julie», et par år yngre enn «Ida», hadde tatt en utdannelse som frisør og jobbet i noen år, men trivdes ikke i yrket. Hun hadde vært sykemeldt i en tid og ønsket å gjøre endringer i karrieren.

«Karoline» nærmet seg 30 år, og var utdannet som både helsefagarbeider og førskolelærer. Hun hadde jobbet i flere år da hun oppsøkte veiledning på grunn av mistrivsel. Intervjuet med henne ble gjennomført over et år etter at veiledningen fant sted, og hun hadde allerede foretatt store endringer i karrieren.

«Samira» er passert 40 år og er ikke norsk. Hun flyttet til Norge på grunn av mannens jobb og var hjemmeværende med parets to barn. De syntes integreringen i det norske samfunnet var utfordrende, og opplevde at familien ble møtt med både skepsis og ignoranse. Hun ønsket å begynne å jobbe, men hadde helt mistet troen på seg selv.   

Ble styrt av omgivelsene

Det var tydelig hvordan omgivelsene hadde hatt betydning for veisøkernes selvbilde og valgene de hadde tatt. I tråd med Tiedmann og Gottfredsons beskrivelse av individets utvikling av identitet gjennom observasjon og interaksjon med omgivelsene, var det tydelig hvordan en slik interaksjon også hadde hatt negativ innvirkning på de fire intervjuobjektene.

For «Ida» virker påvirkningen fra foreldrene å ha vært svært sterk. Som over tjue år gammel sto hun helt uten tanker om hva hun ville og kunne.

Foreldrenes forventinger ble aldri uttalt eksplisitt, men som det hun beskriver som «neserynking» når hun våget å tenke og snakke fritt om egen karriere. Det eneste hun var sikker på før hun kom til veiledning, var at hun ikke trivdes med bachelorgraden hun holdt på med.

For «Julie» kan en oppvekst med en alenemor uten høyere utdannelse ha begrenset hennes «kart» over mulige yrker, som Gottfredson kaller det. I tillegg kan morens mening om datterens kroniske sykdom og dens begrensninger, ha gjort at hun mer tilfeldig endte som frisør, noe hun i dag ikke trives med.

For «Karoline» kan en enkelt kommentar ha påvirket drømmene hun hadde på ungdomskolen. Hun hadde lese- og skrivevansker, og en rådgiver på skolen sa til henne at «lærerne har ikke så lyst til å ha sånne som deg på allmennfag. Du er så omsorgsfull, du burde ta helse- og sosialfag». Det kan ha bidratt til at hun ikke turte å forfølge drømmen om å bli lærer.

Hos «Samira» har til dels negativ og i beste fall fraværende respons fra omgivelsene i den lille norske småbyen hun bor i, begrenset de yrkesmulighetene hun tenker at hun har.

Evne til å fortelle egen historie

I Life-design-veiledning er begrepet «narratability» viktig. Norendal beskriver narratability som «fortellerevne». Det er en evne til å gjenskape sin egen fortelling om seg selv, gjøre den til en del av seg og det man kan, for så å klare å formidle den til andre.

For å følge opp teatermetaforen som også brukes gjennomgående hos både Savickas og Cochran, handler dette om å gå fra å være en statist i sitt eget «karriereteater», som i stor grad må forholde seg til de andre skuespillerne og de rammer som legges, til å bli en regissør som både bestemmer rollebesetning og hvordan rollene skal utøves.

For å klare å leve ut fortellingen i hver enkelt rolle, trenger man et «manus» for hvordan man skal «spille» denne rollen. Ulike yrkessammenhenger og roller har ulike manus. Når rollene eller omgivelsene endrer seg, trenger man et nytt manus for hvordan man skal «spille seg selv». Da er høy grad av «narratability» sentralt.

På lik linje med «Samira» styrket også de andre tre sin fortellerevne. Fortellingen om hvem de er og hva de ønsker å gjøre, er endret.

Fant sin egen indre retning

Veisøkerne ser ut til å ha frigjort seg fra ytre påvirkning og klart å komme nærmere det Taber beskriver som en «indre retning», eller det Gottfredson snakker om som et «indre kompass». De klarer å stole mer på sine egne opplevelser og interesser.

Veiledningen minnet «Samira» på hvem hun hadde vært, og styrket bevisstheten om at også hun kunne bli yrkesaktiv igjen. Hun sa: «Nå kjenner jeg at jeg er viktig, og at jeg skal gå for det jeg vil gå for. Kanskje en eller annen der ute vil se meg som verdifull, forstår du?».

«Ida» klarte etter veiledningen å ta selvstendige valg framfor å la seg begrense av foreldrenes «neserynking». Hun erfarte at det var lov til å tenke friere om sin egen karriere og sa blant annet at: «Det var godt å være der og få beskjed om at sånn du tenker, kan du få lov til å tenke».

Det samme kan ha skjedd med «Julie». Hun forsto nå hvordan morens holdninger kan ha begrenset henne. «Jeg har begynt å tenke litt for meg selv. Frisøryrket er kanskje ikke noe for meg. Jeg er veldig målrettet og ønsker å skape noe og ha et prosjekt å jobbe med over tid, istedenfor å jobbe under tidspress».

Nå ser hun at det er mulig for henne å velge blant flere yrker enn de hun vurderte da hun valgte linje på videregående.

Tidlige minner viktig

For «Karoline» kan det ha vært spørsmålet om de tidlige minnene som var avgjørende for endringene hun gjorde etter LDC. I spørsmål seks i Mark Savickas sitt karrierekonstruksjonistiske intervju (CCI), blir veisøkeren bedt om å fortelle om tre minner fra hendelser i barndommen.

Minnene kan gi en indikasjon på perspektivet vedkommende har på situasjonen sin akkurat nå. De kan gi innsikt i veisøkers sentrale interesser, problemer og «preoccupations», som er begrepet Savickas bruker om den grunnleggende bekymringen i livet som styrer det personen sliter med, men som en samtidig kan bli motivert av.

Når man klarer å se denne bakenforliggende og ofte smertefulle bekymringen, vil det kunne gi dagens utfordring et helt nytt perspektiv. Savickas snakker om disse bakenforliggende bekymringene som det som foregår «backstage» i iscenesettelsen av individets mange roller.

Han snakker om det som en smerte eller et sår i livet som ikke er leget, men mener også at det kan komme gode ting ut av å bli bevisst denne smerten.

Slik var det også for «Karoline». Hun forsto nå hvordan rådgiverens kommentar hadde begrenset henne, og klarte etter veiledningen å tenke at den rollen hun egentlig ønsket seg, likevel var oppnåelig.

Etter veiledningen fikk hun jobb som lærer og startet samtidig på videreutdanning. Hun opplevde at hennes utfordringer fra barndommen nå kunne bli hennes styrke som lærer: «I og med at jeg har slitt litt selv, så vet jeg litt hvordan det er å være den som bruker litt lang tid og ikke skjønner alt med en gang».

Kontroll over egen situasjon

Alle de fire veisøkerne i min undersøkelse ble mer selvstendige fra omgivelsenes påvirkning og mer bevisste på hva som var viktig for dem i karrieren. De gjenvant en kontroll over egen situasjon, som de enten hadde mistet eller aldri hadde hatt.

Liknende opplevelser og endringer har også vist seg i annen forskning på denne metoden. Også der viste resultatene større kontroll over egen karrieresituasjon, sterkere opplevelse av kall knyttet til arbeidet og kunnskap om omgivelser og arbeidsoppgaver de trives med.

I likhet med funnene i min undersøkelse, gjorde veisøkerne helt konkrete handlinger som kunne bringe karrieren deres framover eller i en ny retning.

Situasjonsbeskrivelser

Fortellingene i disse intervjuene er kun situasjonsbeskrivelser og forteller ikke hvordan det går med disse kvinnene over tid. Karriereveilederen de hadde vært hos, hadde lang erfaring, også med LDC. Det kan underbygge anmodningen om spesielle kompetansekrav for veiledere som skal bruke metoden.

Veiledernes personlige egenskaper kan også ha hatt stor betydning. Og, kanskje spesielt for «Samira» som ikke er norsk, vil kontekstuelle rammer ha innvirkning på om veiledningen til syvende og sist vil føre til endringer.

Likevel mener jeg materialet i undersøkelsen, sammen med forskning allerede gjort på metoden, gir sterke argumenter for videre bruk av Life-design-veiledning i Norge.

Selv om scenen er satt og rollene utdelt i det samfunnet man er en del av, mener jeg det fremdeles kan være en fordel å jobbe for både individuell forbedring, initiativ og improvisasjon.

Referanser:

Cochran, L. (1997). Career Counseling A Narrative Approach. Californa: SAGE Publications.

Gottfredson, L. S. (2005). Applying Gottfredson´s theory of circumscription and compromise in career guidance and counselling. I Brown, & Lent, Career Development and Counseling (ss. 1-30). Wiley.

Norendal, K. M. (2018). Life-design i Norge - en vei til meningsskaping for individet. I R. Kjærgård, & P. Plant, Karriereveiledning for individ og samfunn (ss. 206-224). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Savickas, M. L. (2015a). Life-Design Counseling Manual. Mark L. Savickas Copyright.

Savickas, M. (u.d.). Vocopher. Hentet fra Vocopher: http://www.vocopher.com/CSI/CCI.pdf

Taber, B. J. (2013). The career construction interview and its use in career counseling. Psychology of career counseling, ss. 149-161.

Resten av referanselisten finner du i masteroppgaven.

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Illustrasjonsbilde, Life-design gir karrierekontroll
    ScanStock Photo All rights reserved.

«Fra statist til regissør i sitt eget personlige karriereteater - En studie av veisøkeres erfaring med Life-design-veiledning»

Hovedproblemstilling: Hvordan opplevde veisøkere at Life-design-veiledning (LDC) kunne hjelpe dem i å ta «regi» eller kontroll over sin egen karriereutvikling?

Studien konkretiseres gjennom fire forskningsspørsmål om veisøkers opplevelse av kall i arbeidet og evne til å handle på en måte som fremmet egen karriereutvikling.

For å imøtegå en del av kritikken om Life-design, diskuterer også oppgaven hvilke ytre faktorer som kan begrense «effekten» av denne typen veiledning.

Life-design-veiledning

Mark Savickas sin karrierekonstruksjonistiske veiledning, Life-design (LDC), består blant annet av det karrierekonstruksjonistiske intervjuet (CCI), med seks spørsmål.

Svarene på disse spørsmålene gir små fortellinger om veisøker, som veileder og veisøker sammen skal rekonstruere og skape om til en ny og mer hensiktsmessig fortelling.

Life-design-veiledning (LDC) er lite brukt i Norge og har blitt kritisert fra enkelte hold. Kritikken går blant annet ut på at metoden innebærer en individualisering av den enkeltes karrierevalg, der kontekstuelle faktorer blir lite vektlagt.

Studentstemmer

Veilederforum ønsker å bidra til å dyrke fram flere fagskribenter på karriereveiledningsfeltet. I denne serien publiserer vi artikler av studenter 
som skriver om karriereveiledning i sine mastergradsstudier.