Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Klassen som ressurs

Hvordan skape en arena for elever på studiespesialisering, der arbeidet med sosialpedagogikk og karriereveiledning kan møtes?
Renate Dancke, karriereveileder Ski videregående skole og Lilleba Nilssen, sosialpedagogisk rådgiver Ski videregående skole
Opprettet 15. oktober 2019, oppdatert 15. oktober 2019

Svaret vi har funnet kalles «Klassen som ressurs». Alle skolens Vg1-elever er involverte i prosjektet, der slagordet lyder: «Den klassen du ønsker å tilhøre, er du med på å skape selv». Det gjennomgående fokuset er ønsket om at elevene skal utvikle seg faglig og sosialt, sammen med andre.

Vi ønsker at elevene ser det som verdifullt at de selv bidrar i fellesskapet, at de lærer hvordan de kan være med på å skape et godt læringsmiljø for seg selv og andre, og ikke minst at elevene forberedes på livet nå og etter skolen.

Tiltakene er i hovedsak rettet mot det å jobbe med personlige egenskaper, og det å utvikle seg som menneske sammen med andre. Arbeidet med dette foregår primært i klassens time, som er timeplanlagt for alle elever på Vg1.

Lilleba Nilssen og Renate Dancke
Renate Dancke (t.v.) og Lilleba Nilssen ved Ski videregående skole har skrevet om prosjektet "Klassen som ressurs". Foto: Privat

 

Forankring i alle ledd

Overgangen fra ungdomsskolen til videregående er en av mange overganger som ungdommene skal møte og håndtere, og arbeidet med å skape trygge rammer i nye klasser starter rett etter skolestart på Vg1.

Kontaktlærer, miljøarbeider, sosialpedagogisk rådgiver og karriereveileder er sentrale aktører i prosjektet, sammen med elevene på Vg1. Prosjektet er forankret hos skolens ledelse.

Hver klasse velger to til tre trivselsambassadører tre ganger i året. Trivselsambassadørene er med på å lede og organisere klassens time i samarbeid med kontaktlærer. I tillegg initierer de ulike fellesaktiviteter for klassen.

I hver periode avholdes det et statusmøte for alle trivselsambassadørene på Vg1, som ledes av sosialpedagogisk rådgiver og karriereveileder. Hensikten med møtene er å dele og utveksle erfaringer, samt gi elevene konkrete opplegg som de skal gjennomføre i sine klasser.

Den minst brukte ressursen

Som Thomas Nordal så treffende sier det: «Eleven er den minst brukte ressursen i skolen i dag». I prosjektet sees klassen på som et team med uante ressurser som sammen skal skape en trygg arena, samt legge til rette for personlig utvikling både faglig og sosialt.

I oppstarten av skoleåret jobber vi aktivt for å synliggjøre elevenes styrker ved bruk av styrkekort. I tillegg svarer alle elevene på et egenerklæringsskjema, der de forteller hva de ønsker å forbedre faglig og sosialt. Dette gir kontaktlærer mulighet til videre arbeid med elevenes og klassens positive egenskaper.

Styrkekort, elever Ski videregående skole
Illustrasjonsbilde: Elever jobber med styrkekort. Foto: Ski videregående skole

 

Selvinnsikt

En rød tråd i prosjektet er arbeid med selvinnsikt, der definisjonen fra Kompetanse Norge legges til grunn:

Selvinnsikt er å kunne identifisere sine interesser og behov, og kjenne sin kompetanse. Ha god forståelse av hvem en er som person, og hvilke styrker og svakheter en har, og å være bevisst på hvilke krav og forventninger man har til arbeidslivet.

Arbeidet med temaene selvinnsikt og karrierekompetanser fortsetter gjennom året. For elever på studiespesialisering knyttes dette også til fagvalget, i en økt som karriereveileder gjennomfører i klassene.

Elevene er i en karrierelæringsprosess, slik Erik Hagaseth Haug beskriver det, og de jobber aktivt med personlig utvikling av sine karrierekompetanser. 

Å være den man ønsker

Vi kunne trukket fram mange historier. Denne handler om Ayla*, ei jente med minoritetsspråklig bakgrunn på VG1. Kontaktlærer og de andre faglærerne har allerede identifisert Ayla som ei veldig stille jente.

Tidlig i skoleåret sitter elevene sammen med sin læringspartner og samtaler ut fra styrkekortene. Det er ikke så skummelt å prate når man har noe konkret å forholde seg til.

Ayla forteller om en opplevelse der hun gjorde noe hun var stolt av og viste seg på sitt beste. Den andre eleven lytter, for så å identifisere tre styrker Ayla viser gjennom sin fortelling. Ayla får bruke god tid til å fortelle, og medeleven følger oppmerksomt med. Så bytter de på rollene.

Mens denne aktiviteten foregår i klassen, har vi et ekstra øye på Ayla. Vi er spente på om hun vil klare å si noe i det hele tatt. Det vi legger merke til er at praten går bedre og bedre etter hvert, og på slutten av timen ser vi at hun smiler flere ganger. I det vi avslutter tar Ayla kontakt og ber om en samtale, og vi gjør en avtale neste dag.

– Lær meg å rekke opp hånda

I samtale med sosialpedagogisk rådgiver starter Ayla med å fortelle om sin tid på ungdomsskolen, der hun ikke våget å rekke opp hånda en eneste gang. Hun kunne svaret på det meste faglærerne spurte om, men viste det aldri. Hun spurte heller aldri om hjelp til noe hun ikke forstod.

Aylas «bestilling» er derfor tydelig: «Jeg ønsker å lære å rekke opp handa og si hva jeg mener og vise hva jeg kan».

Erfaringen med å sitte sammen med en medelev og jobbe med styrkekortene beskriver Ayla som en helt spesiell opplevelse. Hun ble sett, hun ble hørt, hun hadde noe å si og hun ble anerkjent. «Det er slik jeg ønsker å framstå i klassen, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få det til».

Vi lager en plan over hvordan vi skal jobbe med dette. Den første uka skal hun rekke opp hånda tre ganger i timer der hun har god relasjon til faglærer. Dette utvider vi etter hvert, i tett samråd med jenta og faglærerne.

Etter et halvt år har hun ikke behov for å komme til rådgiver lenger. Faglærerne forteller at hun nå rekker opp hånda og er muntlig aktiv i timene. Medelevene ser ei ressurssterk jente, som de ønsker å samarbeide med i prosjekter og framføringer. Den muntlige karakteren går opp i flere fag.

Like før Ayla går ut av VG3 inviteres hun inn til samtale igjen. Hun forteller at hun er glad for at hun tok tak i sine sosiale utfordringer. Nå føler hun seg klar for videre studier. Ayla avslutter med å si: «Vi prater mye mer sammen hjemme også, og det har hjulpet oss som familie».

Møtepunktet handler om livsmestring

Vi hører stadig om betydningen av de sosiale og emosjonelle ferdighetene i dagens arbeidsliv, og ikke minst i jobbsøkeprosesser. Det å bevisstgjøre elevene på dette, samt å trene disse ferdighetene sammen med klassen sin, gjør elevene klare for framtida.

Dette er sentralt i forbindelse med den nye læreplanens tverrfaglige tema folkehelse og livsmestring, men også høyaktuelt innenfor karriereveiledningsfeltet og den sosialpedagogiske rådgivningen.

John Krumboltz (2016) sier at å planlegge en karriere er høyst utfordrende, fordi både mennesker og miljøer er i forandring. Måten vi kan hjelpe elevene på er å støtte dem i å håndtere disse forandringene. Dette må hele skolen se på som sitt ansvar.

Karakterene som til syvende og sist står på vitnemålet, sier kun noe om måloppnåelse i ulike fag. De sier lite om de egenskapene som Krumboltz framhever som viktig i en raskt foranderlig verden, nemlig fleksibilitet, optimisme, mot og utholdenhet.

Prosjektet «Klassen som ressurs» kombinerer sosialpedagogisk arbeid og karriereveiledning på systemnivå. Det gir rom for å jobbe aktivt med gruppeveiledning innenfor karriereveiledningsfeltet. I tillegg har vi skapt en arena der vi jobber sammen og framtidsrettet for elevene våre.

*Ayla er anonymisert

Gjesteredaktør Mirjam Harr Gunnufsen, karriereveileder ved Veiledningssenteret i Follo, bearbeider og redigerer tekstene i Veiledning i praksis.

Referanser

Erik Hagaseth Haug (2015). Karrierekompetanse (CMS): en introduksjon

Krumboltz, J. D. (1996). A learning theory of career counseling. I M. Savickas, & B. Walsh, Handbook of career counseling theory and practice. California, Palo Alto: Davies-Black publishing.

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Klassen som ressurs, illustrasjonsbilde
    ScanStock Photo All rights reserved.

Veiledning i praksis

I serien Veiledning i praksis presenteres et møte mellom veisøker og karriereveileder.

Karriereveiledere reflekterer med utgangspunkt i et case rundt egen praksis.