I følge Statistisk sentralbyrå er det færre med funksjonsnedsettelser i arbeid sammenlignet med den totale arbeidsdeltakelsen i befolkningen.
Noen kan ikke arbeide av helsemessige årsaker, men flere sier de skulle ønske de fikk mulighet. Som karriereveileder skal du blant annet fokusere på hva som kan bidra til inkludering av veisøkere som kan være mer utsatt for marginalisering på arbeidsmarkedet.
Dette motiverte meg til å undersøke hva personer med nedsatt funksjonsevne opplevde som betydningsfullt for sin karriereutvikling, og hvordan dette kunne gjøre min og andres veiledning bedre (se faktaboks).
Noe av det informantene i min undersøkelse formidlet, var viktigheten av å være aktør i eget liv og egen karriere. Hva dette innebærer, og hvordan karriereveileder kan bidra, vil jeg gå nærmere inn på i denne artikkelen.
«Aktør» eller «brikke»
Hvordan forteller veisøkeren om seg selv og sin karriere? Får du inntrykk av at personen har tatt ansvar og styring, eller har det vært ytre krefter og få muligheter for påvirkning? Gir veisøkeren beskrivelser av seg selv som «aktør» eller «brikke»?
Roald Nygård presenterer «aktør» og «brikke» som teoretiske begreper for å gi økt forståelse av hvordan man kan forstå og konstruere seg selv og sine muligheter, og knytter det til attribusjonsteori og konstruktivistisk teori.
I konstruktivistisk karriereveiledningsteori har Larry Cochran benyttet begrepet «sense of agency» for å beskrive «a person’s sensed capacity to bring about desirable outcomes or carry out a task».
Mange med funksjonsnedsettelser trenger tilrettelegging og hjelp for å kunne være selvstendige og deltakende i arbeidslivet. Hva kan det da innebære «å være aktør i egen karriere»? Hvilke forhold og forutsetninger bør være på plass? Og hvordan kan du som karriereveileder bidra til dette?
En av informantene i min undersøkelse fortalte at han «rakk opp hånda» da det ble spurt om noen kunne være mellomleder en periode før det ble ansatt en ny. En annen sa han «stakk innom» en arbeidsplass for å spørre om de trengte hjelp.
Det var flere som uttrykte tilsvarende og jeg opplever at informantene ønsket å formidle nødvendigheten av å stå på, ta ansvar, og oppsøke og ta mulighetene som kom i karrieren. For å kunne gjøre dette ble det beskrevet flere betydningsfulle forutsetninger som jeg vil gå nærmere inn på.
Å få brikkene på plass
Alle informantene i min undersøkelse fortalte om betydningsfulle livsbegivenheter som hadde ført dem fra opplevelsen av trygghet, sikkerhet og forutsigbarhet, inn i en ny, ukjent og uønsket tilværelse preget av usikkerhet og uforutsigbarhet.
Det var i hovedsak livsbegivenheter, beskrevet som hendelser, hvor den enkelte ikke hadde mulighet for å påvirke utfallet fordi det knyttet seg til skade og sykdom. «Det var veldig svart (…) alt liksom fløyt rundt i det sorte havet».
Slik beskrev en av informantene tiden rett etter at den fysiske funksjonen ble dårligere og arbeidsplassen var preget av endringer og omorganiseringer.
Når situasjonen er preget av kaos, er det først nødvendig å kartlegge og bearbeide de fundamentale bekymringene og utfordringene veisøkeren har, og at personen opplever hjelp og støtte.
I konstruktivistisk karriereveiledningsteori betegnes dette som «process of healing», hvor en betent og følelsesladd kjerne i fortellingen først dekonstrueres og deretter rekonstrueres.
Dette knytter jeg tett opp til det Aron Antonovsky beskriver som opplevelsen av sammenheng, hvor både behov og ressurser kartlegges. Kjernekomponentene - begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet - kan bidra til både dekonstruksjon og rekonstruksjon.
Dypere innsikt
Jeg ser for meg at karriereveileder kan stille spørsmål som søker en dypere innsikt i hvordan personen forstår situasjonen, derav hvilke bekymringer, utfordringer og muligheter han/hun ser for seg i forhold til å fortsette i arbeid eller annen aktivitet.
Videre ser jeg for meg spørsmål som går inn på hvilke handlingsmuligheter veisøkeren ser for seg, og om det er behov for økt kompetanse eller kontakt med ressurspersoner, som videre kan bidra med informasjon, kunnskap eller hjelpemidler.
Til slutt ser jeg for meg spørsmål som undersøker mening, verdier og motivasjon hos veisøker. Hva er det som har hatt, og fremdeles har, betydning både i livet og i karrieren?
Som karriereveileder er det viktig å være bevisst grensegangen mot å være terapeut. Samarbeid med terapeuter eller behandlere vil være aktuelt i flere tilfeller. Relativt tidlig i rehabiliteringen bør det fokuseres på håp og muligheter knyttet til utøvelse av aktivitet og arbeid.
Dette gjør at også karriereveiledere bør kobles inn tidlig for å kartlegge behov og muligheter veisøkeren ser for seg med tanke på videre karriere.
For en av informantene, som både hadde forverring av helsa og endringer på arbeidsplassen, ble informasjon om både ansettelsesvern og velferdsordninger betydningsfullt for å håndtere den kaotiske og mørke situasjonen. Han kom ut av «det sorte havet».
Å bli sett og anerkjent
På bakgrunn av tolkning og analyse i min undersøkelse kom jeg frem til at det var særlig tre overordnede forhold som hadde betydning for karriereutviklingen, og som videre var forutsetningene for å være aktør i egen karriere.
Det er forhold som knytter seg til hele livsløpet og karrieren, og som også kan være gjenkjennbart for mange uten funksjonsnedsettelser. Mitt utvalg er for lite til å være generaliserbart, men det er innspill på hva noen har opplevd som betydningsfullt og som kan være betydningsfullt for andre.
For det første er det betydningen av «å bli sett» og anerkjent. Det innebærer å ha et sikkerhetsnett bestående av både personer som er der og gir støtte uavhengig av prestasjon, og at rettigheter og velferdsordninger sikrer og gir mulighet for deltakelse i arbeidslivet.
Å bli sett av ledere og kollegaer er også viktig for å komme tilbake og fungere på arbeidsplassen. En av informantene sa rett ut at «for det er jo i hvert fall helt sikkert, at det som har brakt meg fremover er at folk har sett meg».
Som karriereveileder kan du bidra med spørsmål og innspill som øker veisøkerens bevissthet om ressurspersonene og sikkerhetsnettet. Du kan i tillegg anerkjenne veisøker i selve veiledningssituasjonen, blant annet ved å anerkjenne veisøkeren som en kompetent person med mulighet for vekst og utvikling ut fra sine forutsetninger.
Motivasjon
For det andre er det betydningen av motivasjon. Motivasjon, prioriteringer, roller og verdier henger tett sammen og gjør at valg og handlinger får mening. Informantene i min undersøkelse ga beskrivelser av motivasjon som jeg både knytter til basale, sosiale og selvutviklede behov.
For én var det viktigst å få betalt regninger, for en annen å være en tilstedeværende familiefar, og for noen var det viktig å følge «flammen» og den indre drivkraften. Som karriereveileder kan du stille spørsmål som øker veisøkerens bevissthet om motivasjon og verdier, og hva som er viktig for identiteten og de rollene han/hun har.
Antonovsky trekker frem motivasjonskomponenten som den viktigste komponenten fordi den gjør at man søker både forståelse og ressurser for å mestre de utfordringene man står ovenfor. Hvordan veisøker beskriver motivasjon og verdier vil også kunne gi et innblikk i om veisøkeren opplever seg selv som aktør eller brikke.
Som karriereveileder kan du bidra med spørsmål og innspill som belyser og eventuelt bidrar til endring av veisøkerens opplevelse av motivasjon og muligheter. Ved at noen ser, anerkjenner og utvikler veisøkerens motivasjon vil selvforståelsen og karrieren utvikle seg videre.
Kompetanse
For det tredje er det betydningen av kompetanse. For informantene i min undersøkelse innebar det både mestring på ulike områder, og muligheten til å bli anerkjent som kompetent til tross for de forventningene og fordommene de kan møte i samfunnet på bakgrunn av at de har en funksjonsnedsettelse.
Mestringserfaringene kan knytte seg både til mestring av selve funksjonsnedsettelsen og mestring av karriereoverganger hvor det å koble kunnskap og ferdigheter fra tidligere karriere til ny og fremtidig karriere er sentralt.
En av informantene uttrykte klart at mestring av den fysiske funksjonsnedsettelsen tidlig i rehabiliteringsforløpet hadde betydning for hans tro på at han skulle kunne mestre andre utfordringer, derav kunne mestre arbeidsoppgaver han hadde god kompetanse i og forutsetninger for å kunne klare.
Han hadde vært i arbeid da han ble skadet, og han hadde fått «ordentlige oppgaver» som utfordret ham både fysisk og mentalt i rehabiliteringen. Jeg opplever at dette belyser hans mestring av funksjonsnedsettelsen og hans mestringstro i forhold til videre karriere.
Som karriereveileder kan du stille spørsmål som øker bevisstheten om mestringserfaringer, og hvordan dette kan overføres til videre karriere. Spørsmål og oppgaver som øker bevisstheten om ressurser og kompetanse kan videre bidra til et positivt selvbilde, som da er et viktig utgangspunkt for å være aktør i egen karriere.
Oppsummering
«Jeg vil du skal se min motivasjon og kompetanse – om hva som kan ha betydning for karriereutvikling når man har en funksjonsnedsettelse» er tittelen på min masteroppgave.
Det er både en sammenfatning av det jeg tolket og analyserte at informantene i min undersøkelse anså som forutsetninger for å kunne være aktør i egen karriere, samtidig som det er et innspill til dem som møter veisøkere med nedsatt funksjonsevne.
Referanser
Antonovsky, A. (2012). Health, Stress and Coping. New Perspectives on Mental and Physical Wellbeing. San Francisco: Josey-Bass.
Cochran, L. (1997). Career Counselling: A Narrative Approach. Thousand Oaks, California: Sage Publications.
Honneth, A. (2003). Behovet for anerkendelse. København: Hans Reizels Forlag.
Højdal, L. & Poulsen, L. (2012). Karrierevalg. Teorier om valg og valgprocesser (2. utg.). København: Schultz
NOU 2016:7 Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn.
Nygård, R. (1993). Aktør eller brikke? Om menneskers selvforståelse. Oslo: Gyldendal.
Savickas, M. L. (2012). Life Design: A Paradigm for Career Intervention in the 21st Century. Journal of Counseling & Development, 90 (1), 13-19. 90.
Savickas. M. L. (2015). Career Counseling Paradigms: Guiding, Developing, and Designing. I Hartung et.al. (red). APA handbook of career intervention. 1, 129 – 143. Washington D.C.: American Psychological Association.
Statistisk sentralbyrå (2017). Rapportar 2017/33. Funksjonshemma på arbeidsmarknaden.
(https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/329997?_ts=15fd84d5a88)
Skriv ut
