Det er det skolevise utviklingsarbeidet som vi kaller for aksjonslæring
I Osloskolene har de fokusert på å løfte kompetansen i helhetlig rådgiving. Jorun Løvoll og Kjersti Holm Johansen er initiativtakerne til aksjonslæringsprosjektet «Rådgivingsløftet i Osloskolen.» (RiO)
Løvoll og Holm Johansen jobber i Karriereenhetene i Oslo, til daglig i henholdsvis Elvebakken og Kuben videregående skoler. Prosjektet startet som et engangsprosjekt i 2010. Året etter fikk de midler til å videreføre prosjektet.
Resultatene viste at de skolene som deltok i prosjektet hadde bedre planer og at de jobbet mer strukturert. De gode resultatene gjorde at Utdanningsetaten i Oslo bevilget penger til videreføring av prosjektet.
- Nå er vi inne i det sjette RiO-prosjektet. Det må bety at disse prosjektene har noe for seg. Etter at det har blitt mer kjent, har flere og flere skoler blitt interessert i deltakelse, sier Løvoll.
Og hun legger til:
- Tilbakemeldingene fra dem som har deltatt på et eller flere av prosjektene er at de har mer helhetlige planer for rådgivingsarbeidet og at flere skoler har begynt å samarbeide seg imellom for å bli enda bedre.
Problemstillingene i de seks RiO-prosjektene har alle utgangspunkt i opplæringslovens kapittel 22 «Retten til nødvendig rådgiving».
Se faktaboks om temaene i de forskjellige prosjektene.
I en evaluering foretatt av et analyseselskap av Karriereenhetene i Oslo, ble RiO-prosjektene trukket fram som et godt tiltak som bidrar til å styrke elevenes utdannings- og karrierevalg.
I evalueringen ble også viktigheten av godt samarbeid mellom rådgiver, kontaktlærer, øvrige lærere og skoleledelse for å innfri elevenes rett til nødvendig rådgiving. De mener at aksjonslæringsprosjekter som "RiO" bidrar til at rådgivere bygger nettverk med andre rådgivere på tvers av skoler.
Analyseselskapet anbefaler alle skoler å delta på et aksjonslæringsprosjekt på ett eller annet tidspunkt.
- Samler hele bredden
Utdannings- og yrkesrådgivere, lærere og skoleledere fra både ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæringen har deltatt på de totalt seks prosjektene. Et fåtall skoler har vært med på alle prosjektene, men det er heller ingen forutsetning at man må ha deltatt på RiO 1 for å melde skolen på deltakelse til RiO 2 og så videre.
Løvoll og Holm Johansen sier at RiO-prosjektene har samlet hele bredden i Osloskolen: Ungdomsskoler, videregående skoler, voksenopplæringssentra og spesialskoler. Det har vært små og store skoler, geografisk spredt over hele byen og yrkesfaglige og studieforberedende skoler. Blant skolene har det også vært varierende andel minoritetsspråklige elever.
– Vi føler at miksen av skoler har gitt et godt bilde av Osloskolen som helhet og det gir en gevinst i seg selv å kunne sette rådgivingsfaglige utfordringer inn i et helhetlig perspektiv fra 8.klassingen til vokseneleven, sier Holm Johansen.
Nasjonal interesse for prosjektet
De to damene er blitt kontaktet av folk fra skolerådgivingsfeltet mange steder i landet som er nysgjerrige på prosjektet. De ser for seg at organiseringsmodellen, systematikken og strukturen i prosjektet kan fungere godt uavhengig av kommune eller fylke, og at det er rom for lokale tilpasninger og målsettinger.
–Vi synes aksjonslæringsprosjekter som RiO er en god metode for å jobbe med skoleutvikling. Vi tror en av suksessfaktorene i dette prosjektet er at vi selv jobber i praksisfeltet og har mange års erfaring som rådgivere. Vi vil understreke at vi er prosjektdeltakernes kolleger, ikke eksterne kursholdere, sier Løvoll.
Holm Johansen legger til:
– I tillegg må alle parter fra rektor og mellomledere til lærere ha felles forståelse av helhetlig rådgiving. Påmelding til RiO-prosjektene krever innsending av et refleksjonsnotat som blant annet angir skolens lokale målsettinger og hvordan de setter av tid til å involvere kolleger mellom arbeidsseminarene.
De mener også at RiO-prosjektets andre styrker er forutsigbarheten, det vil si at skolene vet hva de får når de melder seg på. De to damene kaller seg heller prosessledere eller tilretteleggere enn prosjektledere. De sørger for at arbeidsseminarene gir noe faglig påfyll og kompetanseheving og gjør bevisste valg av samarbeidsøvelser som også kan anvendes på egen skole.
Men det er også viktig at mye tid settes av til «skolevis arbeid» I det legger de at hver skole blinker ut sine egne lokale fokusområder og målsettinger sett i forhold til prosjektets hovedproblemstilling.
Skolene har ingen rapporteringsplikt utover det at de skal svare med en fem-seks bilders presentasjon på spørsmålene arrangørene har stilt. Hvor stort utbytte de forskjellige skolene får av samlingene kommer helt an på hvor mye de arbeider mellom samlingene og i etterkant.
Hvert av aksjonslæringsprosjektene er satt opp slik:
- Oppstartssamling over en dag i august/september
- Todagers arbeidsseminar i løpet av høsten (september/oktober)
- Todagers arbeidsseminar i november/desember
- Dagssamling kalt arbeidsseminar eller «milepælssamling» i mars/april
- Avsluttende endagssamling i mai.
Mellom disse samlingspunktene i løpet av året er det altså det som tenkes ut, prøves ut, reflekteres over og endres/implementeres på den enkelte skole som er det vesentlige.
- Det er dette som er det skolevise utviklingsarbeidet, og som vi kaller for aksjonslæring.
Arbeidsmetodene som brukes i prosjektet kan også brukes i rådgivingsaktiviteter med elever.
Håper at RiO lever lenge
RiO-damene mener at hvis alle fylkene legger til rette for at skolene får jobbe på lignende måter, da tror de at det vil kunne gjøre en forskjell på kvaliteten på rådgivningstjenesten nasjonalt.
– Vi synes det hadde vært kjempestas hvis RiO-modellen blir brukt andre steder. Men det er viktig å understreke at de må tilpasses til utfordringene lokalt, understreker de
Både Kjersti og Jorun håper at prosjektet vil leve i beste velgående i Osloskolen i flere år til.
– Vi synes vi er heldige som har støtten fra Utdanningsetaten til å drive RiO-prosjektet.
Skriv ut
