Høgskulen på Vestlandet (HVL) er en av tre utdanningsinstitusjoner som fikk tildelt midler i 2025 for å utvikle og prøve ut mikrokurs i karriereveiledning. Ved HVL er dette videreutdanningsemnet Karriereveiledning i arbeidsinkludering for ansatte som jobber i Nav og arbeidsinkluderingsbedrifter. Målet har vært at studiet både skal oppleves relevant og praksisnært, og vise hvordan karriereveiledningsperspektiver kan integreres i inkluderingsarbeidet – samt at studiet skulle være fleksibelt og tilgjengelig i kombinasjon med full jobb.
I denne artikkelen vil vi som faglærere i emnet dele erfaringer med gjennomføring av mikrokurset og samarbeid mellom høgskole og karrieresenter.
Faglig innhold, oppbygging og pedagogiske rammer
Det faglige innholdet i emnet bygger hovedsakelig på karrierefaglig teori og metodikk, og knytter dette til en praksis som veileder i Nav eller en arbeidsinkluderingsbedrift. Her finnes det ulike roller og grad av hvor mye karriereveiledning som utøves, men felles har vært at studentene har jobbet med veiledning, oppfølging og inkluderingsarbeid.
Læringsutbyttene i emnet har sentrert seg rundt hvordan studentene kan tilegne seg kunnskap med utgangspunkt i det karrierefaglige grunnlaget, og hvordan dette kan anvendes i praksis. Dette handler om både hvordan man i veilederrollen kan forstå veisøkers ståsted, og hva som påvirker veisøkers karrierelæring og karrierevalg, samt hvordan veileder helt konkret kan møte veisøkeren i veiledningsrommet. Vi har gjennom studiet presentert ulike teorier, og synliggjort hvordan karriereveiledning må forstås på ulike nivå. Dette blir rammet inn blant annet av karriereteoretiske paradigmer, som presentert hos Mark Savickas (2015) og Kirsten Marie Dalene (2022), før vi videre går mer i dybden på spesifikke teorier, for eksempel konstruktivistisk og narrativ karriereveiledning, careership-teorien og frigjørende karriereveiledning.
Siden emnet er heldigitalt, har det vært viktig å bruke læringsportalen Canvas som møtepunkt og struktur, der faglig innhold blir lagt ut mellom, og som forberedelse til, studiesamlingene i sanntid. Vi benyttet også læringssti, med utgangspunkt i veiledning fra Lovisenberg diakonale høgskoler. Formålet har vært å danne både struktur og progresjon i studentenes læringsprosess.
I evalueringen trekker flere av studentene frem at undervisningen på samlinger og i Canvas har vært strukturert, og at det har vært positivt med digital undervisning. Noen av studentene trekker frem at det heldigitale tilbudet har muliggjort deltakelse og kompetanseheving. Den faste strukturen kan også gi forutsigbarhet, og gjøre det lettere å planlegge studiebelastning parallelt med jobbhverdagen. Vi har utviklet digitale læringsressurser, som for eksempel asynkrone forelesninger og podkaster, som har blitt brukt som del av modulene i emnet.
I og med at studentene kun har møttes digitalt, har det vært viktig å bygge opp et trygt læringsmiljø og fellesskap mellom studenter og faglærere. Vi har vektlagt relasjonsbygging og samarbeid i studiegrupper, som vi har sett i forskningen til Roald og kollegaer fra 2024 kan være viktig for denne gruppen studenter. I denne studien hadde studentene også deltatt på et emne som var 100 prosent nettbasert, og meldte tilbake at det hadde vært viktig å kunne jobbe sammen i mindre grupper. Det hadde bidratt til relasjonsbygging og trygghet, noe som igjen ga en god plattform for fellesundervisningen i plenum.
Ved oppstart av studiet etablerte vi derfor faste studiegrupper, som studentene også gjennomførte eksamen sammen i. Studentene har som nevnt måttet jobbe aktivt i læringsportalen mellom samlingene, noe som også har gitt et grunnlag for økt samhandling. Dette har støttet oppunder relasjonsbygging, som vi har ønsket å ha søkelys på, gitt de pedagogiske rammene vi hadde i digital undervisning.
Erfaringer og tilbakemeldinger rundt gjennomføring og relevans
I heldigitale studieløp har vi andre rammer for læring enn når vi møter studentene fysisk. Vi får ikke småpraten i pausene eller se hva som skjer i gruppearbeidet. Dette gjelder både mellom faglærere og studenter og innad i studentgruppen. På den annen side, når undervisningen i et helt emne er heldigital, bidrar det til at det er tilgjengelig for flere, både geografisk og med tanke på jobbsituasjon. Når studiet i tillegg er fleksibelt organisert og samlingene ikke er for lange, er det enklere for flere å delta, noe som gjenspeiles i tilbakemeldingene fra studentene. Noen hadde likevel ønsket lengre samlinger og mer undervisning.
Vi gjennomførte ulike læringsaktiviteter som aktiviserte studentene i grupper. Læringsaktivitetene var både inspirert av karrierefaglig litteratur og med utgangspunkt i kvalitetsrammeverket. Etikk-kort og refleksjonsoppgaver knyttet til temaet “makt i veilederrollen” er eksempler på læringsaktiviteter som fungerte godt i forlengelsen av innledende teoretiske forelesninger rundt tematikken. I evalueringen fremholdt studentene at det var nettopp slike verktøy og refleksjoner i studiegruppene som bidro til at det ble en nær kobling mellom teori og praksis. I forlengelsen av introduksjon til konstruktivistisk og narrativ teori la vi opp til en økt hvor studentene gjorde leveromskartlegging med hverandre. Flere av studentene uttrykte at dette var et verktøy de ville ta med seg tilbake i veilederrommet, og prøve det ut sammen med egne veisøkere.
Vi gjorde oss erfaringer med at det var en fin anledning til å få direkte feedback fra studentene ved å avslutte hver undervisningsdag med å ta en runde på hva den enkelte tok med seg fra dagen. Det ga oss hele tiden en pekepinn på hvordan dagens opplegg hadde fungert. De spontane tilbakemeldingene viste at kombinasjonen av forelesninger, tema-introduksjoner og praktiske oppgaver i studiegruppene fungerte godt. Studentene trakk flere ganger frem at variasjonen mellom teori og praksis var noe de likte. Dette bidro til at vi opprettholdt en slik struktur gjennom hele studieløpet, og det ble et fint supplement til den mer strukturerte evalueringen gjennom spørreskjema på siste samling. Vi tar med oss studentenes ønske om enda mer praktisk utprøving, samtidig som vi skal bevare den teoretiske tyngden, i videreutviklingen av emnet.
Vi benyttet også digitale tavler (Padlet) underveis, der studentene kunne komme med tilbakemeldinger på ulike økter, blant annet leveromskartleggingen, eller som oppsummering av en diskusjonsoppgave. På den måten så vi hvilket utbytte den enkelte opplevde å ha på mer spesifikke deler eller verktøy, og hvordan de så for seg å bruke dette videre i egen veiledning.
Samarbeid mellom UH og karrieresenter
HVL og Karriere Vestland har samarbeidet i flere år gjennom fagnettverket Karriereveiledning i Vest (KIV) om årlige fagseminarer, gjesteforelesninger og kompetansedeling. Det tette samarbeidet har vært viktig og lærerikt for begge parter. For høgskolen gir det innsikt i praksisfeltet, kompetansebehov og karriereveiledernes arbeidshverdag. Karrieresenteret får på sin side faglig oppdatering, tilgang til ny forskning og erfaring med undervisning og formidling.
Samarbeidet har gjort det mulig å utvikle og teste ut idéer på tvers av sektorene. Karriereveileder og fagkoordinator Silje Lokøen har vært timelærer i emnet Karriereveiledning i arbeidsinkludering og bidratt i utviklingsarbeidet, noe som har styrket koblingen mellom teori og praksis. Vi har begge tidligere erfaring fra Nav og arbeidsinkluderingsfeltet, noe som har gitt et felles faglig ståsted. Karriere Vestland samarbeider også med Nav i Vestland om kompetanseheving og tiltak for ulike målgrupper, noe som ytterligere har styrket relevansen av samarbeidet.
Karrieresenteret har bidratt med praksisnære eksempler, refleksjonsoppgaver og etiske caser, blant annet knyttet til Peavys livsromutforsking. Denne balansen mellom teori og praksis har studentene trukket frem som særlig verdifull, og flere etterspør enda mer av dette.
Veien videre
Oppsummert viser erfaringene våre at samarbeid mellom UH-sektor og praksisfelt er verdifullt, og bidrar til kvalitet og utvikling i karriereveiledningsfeltet. Erfaringene våre tilsier at det er et potensial i å tilby emner innenfor rammene av mikrokurs. Dette gir mulighet for en bredere målgruppe å få hevet kompetansen sin, kanskje spesielt med tanke på geografi. Heldigitale studietilbud kan også enklere tilpasses arbeidshverdag, oppgaver og livet ved siden av jobb. I studieåret som har gått, har vi sett at emnet har rekruttert godt ved utlysning, samt at det har hatt høy gjennomføringsgrad blant studentene.
Videreutdanningen tilbys videre i studieåret 2026/2027 som del av HVLs studietilbud. Vi satser derfor på dette mikrokurset videre. Vi ser at det innenfor vårt fagområde kan være behov for slike tilbud, som også er spesifikke for en del av feltet (Nav og arbeidsinkludering), og er glade for at tilbudet blir videreført ved HVL. Som faglærere ser vi frem til å videreutvikle tilbudet, og er også nysgjerrige på å prøve ut nye studietilbud innenfor rammene av mikrokurs.
Referanser
Aubert, A.-M. & Bakke, I.M. (2019). Utvikling av relasjonskompetanse. Nøkler til forståelse og rom for læring (2.utgave). Gyldendal.
Dalene, K. M. (2022). Meningsskapende karriereveiledning: Karriereveilederes forståelser og erfaringer med Life-design veiledning i norsk kontekst. [Doktorgradsavhanding, Universitetet i Sørøst-Norge] Drammen. https://hdl.handle.net/11250/2984284
Bakke, G.E., Engh, L.W., Gaarder, I.E., Gravås, T.F., Haug, E.H., Holm-Nordhagen, A., Schulstok, T. & Thomsen, R. (2020). Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning. Kompetanse Norge. https://hkdir.no/rapporter-undersokelser-og-statistikk/nasjonalt-kvalitetsrammeverk-for-karriereveiledning-presentasjon-av-omradene-kompetasestandarder-karrierekompetanse-og-etikk
Lovisenberg Diakonale Høgskole (u.å.). Læringssti: Guide og teoretisk bakgrunn. https://ldh.no/laeringsstotte/laeringsstotte-for-ansatte/brukerveiledninger/pedagogiske-verktoy/canvas/laeringssti-hva-hvordan-og-hvorfor
Paulsen, O.N. (2025). Karriereveiledning i arbeidsinkludering. Teorier og praksis. Fagbokforlaget.
Roald, G.M., Krogstie, C.H., Landrø, K. & Wallin, P. (2024). Relasjonsbygging i nettbasert veilederutdanning – en kvalitativ studie av veilederes opplevelser. Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk. 9 (2), 1-15. https://doi.org/10.15845/ntvp.v9i2.4101
Savickas, M. L. (2015). Career counseling paradigms: Guiding, developing, and designing. I APA handbook of career intervention, Volume 1: Foundations (s. 129–143). American Psychological Association. https://doi.org/10.1037/14438-008
Skriv ut
