Universitetet i Sørøst-Norge (USN) tilbyr i høst to slike minikvalifikasjoner, eller mikroemner som de kaller tilbudet. Det ene er Fagdidaktikk i utdanningsvalg, det andre er Emosjonell kompetanse hos karriereveiledere. Hvert mikroemne, som er på masternivå og samlingsbasert, gir 5 studiepoeng.
Kirsten Marie Dalene, førsteamanuensis ved USN, forteller at det var overraskende høye søkertall, med 55 søkere til Fagdidaktikk i utdanningsvalg og 102 søkere til Emosjonell kompetanse hos karriereveiledere. Altså langt flere enn de 30 studieplassene på hvert mikroemne.
Traff et behov
Både Kirsten Marie Dalene og hennes USN-kollega, førsteamanuensis Petra Røise, tror de har truffet et behov for kompetansepåfyll innenfor karriereveiledning, blant annet hos lærere og rådgivere. Det er også noe av bakgrunnen for at de ønsket å utvikle de to mikroemnene.
- Vi så en mulighet til å kunne tilby kompetanseheving, og dessuten gi oss selv rom til å prøve ut nye ting som vi ikke har hatt mulighet til innenfor de andre formatene vi jobber med, sier Petra Røise.
De nye kompetansestandardene for karriereveiledning i skolen var også en viktig bakgrunn for valg av målgruppe og tema, forteller Petra Røise. Temaene for mikroemnene ble til dels også valgt ut fra den spesifikke kompetansen i faggruppen ved USN.
Satsing mot arbeidsinkludering
Høgskulen på Vestlandet (HVL) har satset på ett, skreddersydd emne på 7,5 studiepoeng for ansatte i Nav og arbeids- og inkluderingsbedrifter. Kurset er på masternivå og samlingsbasert. Tittelen er Karriereveiledning i arbeidsinkludering. Det hadde oppstart nå i juni. Også HVL hadde høye søkertall, 121 søkere til 25 studieplasser, forteller høgskolelektor Oda Notevarp Paulsen.
- Så det er åpenbart at det har truffet, sier hun.
Oda Notevarp Paulsen har merket at yrkesutøverne i denne sektoren er interessert i og nysgjerrig på hva karriereveiledning er. De har også signalisert at de ønsker mer kompetanse på dette.
- Veiledningskompetanse og inkluderingskompetanse er jo vektlagt i for eksempel Nav. Men det spesifikt karriereveiledningsfaglige, som vi kanskje kan forstå som en del av veilederkompetansen og inkluderingskompetansen – slik jeg ser det – er i alle fall litt mindre synlig enn for eksempel i skolen, sier hun.
Foreløpig er det usikkert om mikrokursene ved USN og HVL vil bli tilbudt etter prosjektperioden.
Baserer seg på eget masteremne
Universitetet i Innlandet (INN) har valgt en litt annerledes modell enn de to andre utdanningsinstitusjonene. INN har tatt utgangspunkt i et eksisterende masteremne på 15 studiepoeng, som heter Karriere, karrierevalg og karriereveiledning – teoretiske perspektiver. Dette emnet har de delt i tre nettbaserte 5 poengsmoduler, som de vil utvikle videre. Foreløpig har de testet ut en av modulene på egne masterstudenter.
Førstelektor Torild Schulstok ved INN forteller at de har valgt denne løsningen ut fra blant annet tanken om langsiktighet – at de ikke ønsker at tilbudet skal bli en engangshendelse når prosjektperioden er over. Ved at modulene skal kunne tas enkeltvis og senere kunne kombineres til et helt emne, bidrar de også til stackability (se faktaboks).
Retter seg mot en bred målgruppe
Schulstok og hennes kolleger har, i likhet med fagmiljøene ved USN og HVL, merket et behov ikke minst i skolesektoren for mer kompetanse innenfor karriereveiledning.
- Veldig mange av lærerne og rådgiverne vi intervjuet i forbindelse med et prosjekt, sa at de gjerne ville lære mer om hva karrierekompetanse og karrierelæring er, men de hadde ikke mulighet til å ta en lengre videreutdanning eller en master. Så det å kunne tilby mindre moduler ut fra dette masteremnet hos oss, er noe vi ser på som et verdifullt tilskudd til skolesektoren, sier Torild Schulstok.
Men også andre yrkesgrupper som har oppgaver innen karriereveiledning ønskes velkommen ved INN. Torild Schulstok ser for seg at INN på sikt også kan tilby modulene på bachelornivå. Da kan de også bli mulige å ta for andre yrkesgrupper, for eksempel innenfor arbeids- og inkluderingsbransjen, og for andre yrkesutøvere uten mastergrad.
Utlysning la grunnlaget
Utviklingen av minikvalifikasjoner innenfor karriereveiledning har kommet i stand på bakgrunn av et tilskudd HK-dir utlyste før jul og som utdanningsinstitusjonene kunne søke på. Det var syv søkere, og tre av disse fikk støtte til å utvikle og prøve ut minikvalifikasjoner. Prosjektet startet med at HK-dir fikk i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å lage en utredning om et bedre og mer helhetlig utdanningstilbud for dem som jobber med karriereveiledning i skolen, forteller seniorrådgiver Tonje Gravås.
- Gjennom den utredningen ble vi mer oppmerksom på dette med minikvalifikasjoner. Det er ganske nytt i universitets- og høgskolesektoren, og handler om å utvikle og tilby små og fleksible emner med studiepoeng. Et mål er å gjøre videreutdanning mer tilgjengelig for flere. Tilbudet kan både fungere som en introduksjon til fagfeltet, eller det kan være små kurs som kan fungere som spesialisering for dem som ønsker å lære mer om et tema. Så dette kan både være for dem som ikke har utdanningsbakgrunn innenfor fagfeltet, og for dem som for eksempel allerede har en master.
Tonje Gravås ser derfor også minikvalifikasjoner som en måte å bidra til kvalitetsutvikling og profesjonalisering innenfor fagfeltet.
Ment som en stimulans
Tilskuddet fra HK-dir er et engangstilskudd og ment å stimulere utdanningsmiljøene innenfor karriereveiledning til å utvikle og prøve ut minikvalifikasjoner innenfor fagområdet karriereveiledning, forklarer Tonje Gravås.
- I tillegg er det et mål med tilskuddsordningen at utdanningsinstitusjonene skal få erfaring med denne typen videreutdanning. Vi kommer til å samle inn og analysere disse erfaringene, slik at det kan komme til nytte for andre som senere kanskje vil tilby minikvalifikasjoner.
Skriv ut
