Karriereveiledning på integreringsfeltets hjemmebane

Article tema
Karriereveiledning på integreringsfeltets hjemmebane

Med innføringen av den nye integreringsloven står karriereveiledningsfeltet overfor nye spennende oppgaver, men også utfordringer og mulige fallgruver.

Karriereveiledning for nyankomne flyktninger er en lovpålagt oppgave som har blitt tillagt karriereveiledere i fylkeskommunene. Ettersom dette er en helt ny oppgave vil det variere i hvilken grad de som skal gi veiledningen kjenner konteksten veisøkerne er i, eller blir en del av, som deltakere i introduksjonsprogrammet. 

For at veiledningstilbudet skal kunne være av høy kvalitet vil det være avgjørende at både karriereveiledningsfeltet som helhet, og karriereveilederne som skal utføre disse oppgavene, gjør sine faglige refleksjoner i lys av den større diskursive konteksten karriereveiledningen skal tre inn i.  For som Lisbeth Højdal påpeker i artikkelen Valgkompetence og vejledning, innebærer det å møte den andre der den andre er, også å ha en bevissthet om de diskursive rammene som omgir både veileder og veisøker.  Gjennom denne artikkelen ønsker jeg derfor å sette søkelyset på noen perspektiver det kan være nyttig å ha med seg inn i møtet med denne gruppa. For hvordan vil integreringslovens tekst og kontekst kunne påvirke vårt møte med den andre, og hvilke konsekvenser kan vårt arbeid egentlig få for veisøkerne vi møter? 

Karriereveiledning som politisk redskap

Innføringen av den nye integreringsloven kommer, ifølge Kunnskapsdepartementet, som et svar på en samfunnspolitisk utfordring knyttet til at en stor andel innvandrere med fluktbakgrunn blir stående utenfor arbeidslivet. Et hovedformål med den nye loven er derfor å tette gapet mellom medbrakt kompetanse og kravene i det norske arbeidsmarkedet.

Introduksjonsprogrammet har også før lovendringen vært et politisk redskap for å få flyktninger raskere ut i arbeid. Hovedformålet med den tidligere introduksjonsloven var ifølge lovteksten å styrke deltakernes økonomiske selvstendighet, samt deres deltakelse i yrkes- og samfunnsliv. En av endringene i den nye integreringsloven er imidlertid at nå også karriereveiledning, og de fylkesvise karrieresentrene, blir satt inn som virkemiddel for å nå disse målsettingene.

Karriereveiledning blir i ulike sammenhenger påvirket av samfunnspolitiske mål, og veiledningen blir da et middel for å endre adferd eller løse et problem. I slike sammenhenger kan det ifølge Lisbeth Højdal være en risiko for at veiledningen blir preget av å være en utvelgelses- eller oppdragelsesprosess, snarere enn en reell valgsituasjon. Dette er det også en risiko for i gjennomføringen av karriereveiledningsoppgavene etter integreringsloven. For samtidig som målet om økt sysselsetting også vil være et gode og et mål for mange av deltakerne i introduksjonsprogrammet, kan vi risikere å få et ensidig fokus som kan forskyve andre perspektiv og tema som også kan være viktige for veisøkeren.

Et eksempel på dette fant jeg i arbeidet med min masteroppgave «Karriereforestillinger i et migrasjonsperspektiv» der jeg intervjuet tidligere deltakere i grunnskolen for voksne. Alle deltakerne i studien så på dannelse, i form av læring, meningssøking og personlig endring, som en viktig motivasjon for egen integreringsprosess. Dette perspektivet ble imidlertid på flere måter forstummet i møtet med det offentlige integreringsapparatet. En av årsakene til dette var nettopp at perspektiver som ansettelsesbarhet og økonomisk selvstendighet var dominerende.

Det politiske målet om raskere og mer effektiv sysselsetting i integreringsfeltet er et eksempel på en ledende diskurs på makronivå som kan prege vårt møte med den andre. Det er derfor viktig å være oppmerksom på dette. For som Robert Sultana påpeker i artikkelen Career Guidance in Multicultural Societies: Identity, Alterity, Epiphanies and Pitfalls, kan man gjennom å reflektere over hvilke diskurser som preger en selv, lettere skape rom for andre forståelser og perspektiver. Det å gjøre seg bevisst egne forforståelser kan bidra til å åpne opp dialogen i veiledningsrommet.

Rett og plikt til karriereveiledning

Et sentralt punkt i selve lovteksten er at deltakere i introduksjonsprogrammet nå får rett og plikt til karriereveiledning. Mens den ideelle karriereveiledningen er myntet på frivillighet og et selvopplevd behov, er det i denne sammenheng en plikt for veisøker å gjennomføre karriereveiledning. Det at en veisøker blir pålagt å delta i veiledningen utgjør alltid en etisk utfordring for veilederen, og det forsterker ubalansen i maktforholdet mellom veisøker og veileder.

Karriereveiledning etter den nye integreringsloven skal i tillegg gjennomføres svært tidlig i integreringsløpet. Ifølge lovteksten bør veiledningen gjennomføres (og avsluttes) før oppstart i introduksjonsprogrammet. Karriereveiledning kan dermed være noe helt nytt for mange, og det er ikke gitt at veisøker og veileder har en entydig forståelse av sine roller eller av hva innholdet i veiledningen skal være.  Det vil derfor være ekstra viktig å gjøre gode avklaringer med den enkelte veisøker – både knyttet til hvordan karriereveiledningen kan være til nytte, hva innholdet i samtalen skal brukes til, og ikke minst om hvordan veisøkerne selv kan sette grenser for hva de ønsker å dele i samtalen.

Karriereveilederen som ekspert?

Karriereveilederen bør ifølge integreringsloven gi en anbefaling om arbeid eller utdanning innenfor rammene av introduksjonsprogrammet. Dette oppdraget står på mange måter i motsetning til det karriereveiledningsfeltet ofte løfter frem som sin primære oppgave, nemlig å styrke veisøkers egne refleksjons- og beslutningsprosesser. Gjennom å gi en anbefaling trer karriereveilederen ut av en rolle som veileder, og mer over i en rolle som ekspert eller rådgiver.

Det vil her være avgjørende at veilederen finner gode rutiner og arbeidsmåter for å forsikre at innholdet i anbefalingen er godt forankret hos veisøker. I og med at veisøkerne er i en tidlig fase av integreringsprosessen, vil de imidlertid ha lite erfaring med det norske systemet og et begrenset grunnlag for å kunne evaluere innholdet i notatet. Det blir derfor også viktig at veilederen legger grundige etiske refleksjoner til grunn for både innhold og formuleringer i notatet.

Det er viktig å understreke at det er kommunen og deltakeren som setter det endelige sluttmålet for programmet. Karriereveileders notat er her lagt inn som en ekstra ressurs, og kan i beste fall bidra til å styrke veisøkers egen stemme. Det er likevel viktig å være klar over at det er kommunen (og programrådgiver) som har siste ord i saken dersom det oppstår uenighet med deltakeren om hva som skal være sluttmålet og innholdet i den enkeltes program. En aktuell problemstilling for karriereveiledningsfeltet vil derfor være hvilken rolle notatet eventuelt kan få dersom det oppstår en slik uenighet, enten ved oppstart eller senere i programtiden.

Programrådgiverens rolle i den enkeltes karrierevalg

Introduksjonsdeltakere er en del av et styringssystem der det offentlige, først og fremst representert gjennom programrådgiveren, har betydelig formell makt over den enkeltes livsvalg. Programrådgiveren og kommunen har for eksempel ansvaret for å planlegge innholdet i fulltidsprogrammet for den enkelte, og har samtidig mulighet til (og ansvar for) å disiplinere deltakerne i form av økonomiske sanksjoner ved fravær fra programmet, og i ytterste konsekvens med ekskludering fra programmet.

Ubalansen i maktforholdet mellom programrådgiver og deltaker forsterkes ytterligere ved at de fleste introduksjonsdeltakere har lite kjennskap til påvirkningskanaler i det norske systemet, og at de ifølge FAFO-rapporten «En mulighet for kvalifisering» for eksempel sjelden legger frem formelle klager på tilbudet. Det blir dermed ofte opptil systemet selv å evaluere egne avgjørelser.

I min tidligere stilling som skolerådgiver i voksenopplæringen møtte jeg mange introduksjonsdeltakere som satte stor pris på støtten de fikk av sin programrådgiver. Men jeg møtte også flere som var frustrerte over at så mange av de valgene det tidligere hadde vært en selvfølge å få ta på egen hånd, plutselig måtte godkjennes av en tilfeldig offentlig ansatt. Flere beskrev en sterk opplevelse av avmakt, samt mangel på kontroll og eierskap til egen karriereutvikling.

Denne mulige avmaktsfølelsen vil ikke gjelde alle, men jeg mener likevel at det er perspektiv som vil være viktig å ta med seg inn i forståelsen av veiledningskonteksten. For selv om karriereveilederen tross alt ikke har den samme formelle makten som kommunen i møte med deltakeren, trer likevel karriereveiledningen inn en kontekst som er preget av at det offentlige har stor innflytelse over den enkeltes livsvalg.

I spenningen mellom å styrke og å forstumme

Det ligger mange muligheter i de nye lovpålagte oppgavene. Som det påpekes i NOU 2016:7 «Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn» vil de fleste nyankomne flyktninger ha begrenset oversikt over egne muligheter i det norske arbeidsmarkedet og utdanningssystemet, og mange vil i tillegg ha et forholdsvis lite nettverk å støtte seg på. Det å få et eget rom til å reflektere rundt egen kompetanse, valgmuligheter og ønsker, kan derfor bidra til nyttig informasjon, samt retning og motivasjon i oppstartsfasen.

Et viktig poeng i denne artikkelen har likevel vært å belyse at det er flere forhold ved karriereveiledningsoppgavene etter integreringsloven som forsterker ubalansen i maktforholdet mellom veisøker og veileder. Konteksten veisøkerne befinner seg i, som deltakere i introduksjonsprogrammet, styrker denne ubalansen ytterligere.

Et annet poeng har vært å peke på at disse samme forholdene kan sette karrierefaglig kvalitet under press og i verste fall føre til at karriereveiledningen bidrar til å forstumme snarere enn å styrke veisøkerens stemme. Utfordringen vi i karriereveiledningsfeltet står overfor, er derfor hvordan vi skal legge til rette for at veiledningen blir et nyttig bidrag inn i den enkeltes integreringsprosess, samtidig som vi sikrer at karriereveiledningstilbudet blir av høy faglig og etisk standard.

Peter Plant og Roger Kjærgård bruker bildet av den trojanske hesten for å illustrere hvordan karrierveiledningsfeltet kan fronte perspektiver fra mikronivå til andre nivåer i systemet, for å skape endringer og bidra til sosial rettferdighet. Denne metaforen kan kanskje også være en ledetråd i møtet med oppgavene etter integreringsloven. Et slikt perspektiv forutsetter at vi som veiledere har et kritisk og analytisk blikk på strukturene rundt veiledningsrommet, er i en stadig søken etter å åpne opp kommunikasjonskonteksten, og makter å ta veisøkernes perspektiv på alvor. Sist, men ikke minst vil det kreve et kontinuerlig og bredt faglig engasjement, ikke bare av praktikerne som skal utføre oppgavene, men også av fagfeltet som helhet.

 

Litteraturliste

Højdal, L. (2010). Valgkompetence og vejledning. I P. Plant (Red.), Vejbred - En antologi om vejledning (105-120). København: Danmarks Pædagogiske Unviersitets Forlag.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. (2021). Juridisk veileder til integreringsloven.  https://www.imdi.no/kvalifisering/regelverk/juridisk-veileder-til-integreringsloven

Integreringsloven. (2020). Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (LOV-2020-11-06-127). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2020-11-06-127

Introduksjonsloven. (2003). Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (LOV-2003-07-04-80). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/2003-07-04-80

Kunnskapsdepartementet. (24.04.2020). Ny lov om integrering: Corona-krisen stiller nye krav til integreringspolitikken. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-lov-om-integrering-koronakrisen-stiller-nye-krav-til-integreringspolitikken/id2699699/

Lillevik, R. & Tyldum, G. En mulighet for kvalifisering: Brukerundersøkelse blant tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet. (Fafo-rapport 2018:35). Hentet fra https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/item/en-mulighet-for-kvalifisering

NOU 2016:7 «Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn». Oslo: Kunnskapsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-7/id2485246/?ch=1

Plant, P & Kjærgård, R. (2016). From Mutualism to Individual Competitiveness: Implications and Challenges for Social Justice within Career Guidance in Neoliberal Times. Journal of the National Institute of Career Education and Counselling, 36, 12-19.

Santillana, I. D. (2018). Karriereforestillinger i et migrasjonsperspektiv. En kvalitativ studie av karriereforestillinger blant tidligere deltakere i grunnskolen for voksne (masteroppgave). Universitetet i Sørøst-Norge, Drammen. Hentet fra: https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/handle/11250/2559560

Sultana, R. (2017). Career Guidance in Multicultural Societies: Identity, Alterity, Epiphanies and Pitfalls. British Journal of Guidance and Counselling, 45(5), 451-462.

Bilde
Kvinne som gir flyktninger karriereveiledning

Karriereveiledning etter integreringsloven

  • Da integreringsloven trådte i kraft 01.01.21. fikk «personer som omfattes av § 8 første ledd, (…) rett og plikt til å gjennomføre karriereveiledning»
  • Målet for karriereveiledningen er at den «skal bidra til at den enkelte skal kunne ta informerte valg om utdanning og arbeid, og at introduksjonsprogrammet blir tilpasset den enkeltes behov» (Integreringsloven, § 11).
  • Det er fylkeskommunenes ansvar å gjennomføre veiledningen, og etter endt veiledning bør det gis en anbefaling om arbeid eller utdanning for den enkelte deltager innenfor rammen av programmets innhold, omfang og varighet.»

Kort om introduksjonsprogrammet

  • De største deltakergruppene i introduksjonsprogrammet er nyankomne flyktninger mellom 18 og 55, og familiemedlemmer som blir gjenforent med flyktninger innen fem år etter at referansepersonen ble bosatt.
  • Introduksjonsprogrammet er et fulltidsprogram som skal bidra til å styrke deltakernes muligheter til å kvalifisere for utdanning eller arbeid i Norge. Alle deltakerne i programmet får en personlig programrådgiver.
  • Programlengden vil etter den nye integreringsloven variere etter deltakerens utdanningsbakgrunn og kvalifiseringsmålet for programtiden. Gruppa med kortest programtid vil kunne få tilbud om seks måneder, med mulighet for forlengelse i ytterligere seks måneder, mens gruppene med den lengste programtiden vil kunne få tilbud om tre år, med mulighet for forlengelse i ytterligere et år.