– Telenor Open Mind var for meg en fin innføring i arbeidslivet. Det gav meg troen på egne ferdigheter som individ, sier Alexander Hoset.
Han har bachelor i informasjonsteknologi. Men han har også cerebral parese og er avhengig av rullestol og personlige assistenter. Da han var ferdig med studiene, hadde han vansker med å få jobb, på grunn av det han tror var arbeidsgiveres usikkerhet rundt arbeidskapasitet og grad av tilrettelegging.
I dag har han fast stilling som systemekspert i Telenor, med teknisk hovedansvar for plattformer for dokumentasjon og prosjektstyring.
En vinn-vinn-vinn-situasjon
Hoset er en av 245 personer som så langt har fått jobb gjennom Telenor Open Mind. Programmet retter seg mot to målgrupper, innvandrere fra ikke-EU-land og personer med nedsatt funksjonsevne.
Flertallet av deltakerne har fått ordinær jobb etter at de har vært i programmet, forteller direktør Ingrid Ihme, når Veilederforum.no kommer på besøk en dag før jul i Telenors hovedkontor på Fornebu utenfor Oslo.
Nærmere bestemt har 73 prosent av innvandrerne og 51 prosent av dem med nedsatt funksjonsevne fått jobb. Nesten halvparten i Telenor-systemet.
Ingrid Ihme kaller Telenor Open Mind en vinn-vinn-vinn-situasjon.
– Telenor får tilgang til kvalifiserte medarbeidere, deltakerne får reell arbeidserfaring og kommer i posisjon på arbeidsmarkedet og samfunnet får verdiskaping i form av aktive skatteytere.
Ingrid Ihme har selv en muskelsykdom og er i likhet med Alexander Hoset avhengig av rullestol og personlige assistenter. Hun kom inn i programmet som deltaker samme år som programmet ble etablert, i 1996.
Allerede året etter ble hun sjef for det banebrytende programmet. Hun er også en aktiv samfunnsdebattant og satt i ekspertutvalget som kom med forslag til revisjon av Nav-systemet i 2015.
Krav til søkerne
Deltakerne i Telenor Open Mind søker seg dit via samarbeidspartner Nav.
– De må ha høyere relevant utdanning innen for eksempel teknologi, finans, kommunikasjon og HR, forteller jobbcoach og fagansvarlig, Mina Khairalomoum.
Det tas inn 10 personer hver vår og høst, fem fra hver av de to gruppene. De som oppfyller kravene, blir invitert til et intervju. De utvalgte kan se fram til et ettårig program, som består av en introduksjonsperiode på to måneder. Resten av tiden er arbeidstrening i bedriften.
I introduksjonsperioden kurses deltakerne i blant annet jobbsøking, skriving av CV og intervjutrening. På kursplanen står også prosjektledelse og kommunikasjon. De får dessuten en innføring i HMS, forteller Mina Khairalomoum.
– Mange har stress i kroppen og fysiske utfordringer, så vi har blant annet fokus på riktige arbeidsstillinger og betydningen av å ta pauser. Vi har veldig godt arbeidsutstyr her, og kan for eksempel skaffe spesialtastaturer.
Deltakerne som har nedsatt funksjonsevne, har alt fra alvorlige psykiske diagnoser til nedsatt syn eller hørsel, forteller jobbcoach Marianne Glomseth, som har ansvar for denne gruppen.
– Ikke alle av dem kan jobbe fulltid. Men de må kunne jobbe minst femti prosent.
Selv om deltakerne får tilrettelagt arbeidshverdag, så stilles det samme krav til dem som andre Telenor-ansatte, understreker hun.
– De skal bygge en CV, og da må de levere noe konkret mens de jobber hos oss.
Krevende å skape god match
Etter introduksjonsperioden er det meningen at deltakerne skal over i arbeidstrening i Telenor-systemet. Dette er den mest utfordrende delen av programmet, forteller Mina Khairalomoum.
– Deltakerne er veldig bevisste på hva de ønsker å jobbe med, så det er krevende å finne en god match slik at det fungerer for alle parter.
Hun mener en av suksessfaktorene bak Telenor Open Mind er den faglige utviklingen deltakerne går gjennom i løpet av programmet. Marianne Glomseth nikker bifallende, og forteller at en av deltakerne hadde slitt med å få jobb i 30 år.
– Etter å ha vært hos oss i to måneder, og lært blant annet RPA-design (Robotic Process Automation) og applikasjonsutvikling, som det er stort behov for i markedet, begynte arbeidsgivere å ta kontakt med ham via LinkedIn. Det gir mestringsfølelse og bygger opp selvfølelsen. Han er nå inne til tredjegangsintervju på en jobb, og vi er veldig spente på hvordan det går!
Et år er gunstig
Mina Khairalomoum tror en annen suksessfaktor er varigheten av programmet.
– Nav opererer ofte med praksisplasser på tre eller seks måneder. Vi tror det er for lite for en kunnskapsbedrift. Det er mye kompleks teknologi her, og det tar tid å opparbeide seg erfaring. Derfor er det helt nødvendig at de er her ett år.
– Hva skjer med dem som ikke får ordinær jobb etter å ha vært hos dere?
– Noen tar mer utdanning, de ser for eksempel at den utdanningen de har fra hjemlandet ikke er nok. Noen går tilbake til Nav-systemet. Det vi uansett ser, er at de som har vært hos oss får relevant arbeidserfaring på CV-en og blir mer attraktive på arbeidsmarkedet, sier Mina Khairalomoum.
Vil at flere engasjerer seg
Ingrid Ihme og medarbeiderne hennes er mye rundt og deler erfaringene sine fra Telenor Open Mind. De skulle ønske flere bedrifter og organisasjoner - også statlige og kommunale - fulgte etter når det gjelder å lage program for dem som ellers lett kan falle utenfor.
– Mange sier de har lyst til å gjøre noe av det samme, men det blir gjerne med snakket, konstaterer Ingrid Ihme.
– De trenger jo ikke ta inn 20 personer hvert år som vi gjør, tilføyer Mina Khairalomoum.
– Men kanskje to eller tre?
Alexander Hoset sier at han ikke ser for seg å bytte jobb eller arbeidsplass med det første.
– Jeg trives i Telenor og er takknemlig for at jeg fikk sjansen og muligheten til å vise hva jeg er god for.
Skriv ut
