Å utforske skjæringspunkter mellom arbeid og relasjoner kan gi innsikt i hvordan mennesker skaper rike, givende og meningsfulle liv. Nærhet, vennskap, overlevelse, mestring og formål er alle viktige. De er også sammenvevde deler av livet. Både i relasjoner og i arbeid strekker mennesker seg utover seg selv for å finne sosial tilknytning, kilder til livsopphold og muligheter til å forme eget liv.
Blusteins bok fra 2019, The Importance of Work in an Age of Uncertainty, utforsker hvordan arbeid og relasjoner henger sammen. Boken tar utgangspunkt i en kvalitativ studie av menneskers erfaringer med arbeid i USA etter finanskrisen i 2007–2009.
Forbindelsen mellom arbeid og relasjoner
Det følgende sitatet fanger forbindelsen mellom arbeid og relasjoner, slik 45 år gamle Matteo opplevde det i kjølvannet av en rekke tap:
Konkurs – jeg følte meg mislykket fordi jeg ikke klarte å endre meg og markedsføre meg godt nok, eller tilpasse meg endringene i platebransjen. Det påvirket meg emosjonelt og mentalt, og traff meg hardt – og det skjedde samtidig som ekskona mi hadde en affære. Så skilsmissen nærmet seg, konkursen nærmet seg ... og beslutningsevnen min ble dårligere … Det var sannsynligvis den mørkeste tiden i livet mitt, fordi … identiteten min ligger i arbeidet mitt – og i ekteskapet mitt, og begge disse tingene falt – tvillingtårnene mine – falt fra hverandre.
Matteos sterke beskrivelse fanger essensen av arbeid og relasjoner de står sentralt i livene våre, og erfaringer på ett område kan påvirke det andre. Selv om arbeid og relasjoner ofte ses som adskilte områder i vestlige kulturer, er det karriereveilederens oppgave å støtte veisøkere i å bygge broer mellom disse to livsområdene – og hjelpe dem å navigere i dem når de tar karrierevalg.
I denne teksten utforsker vi hvordan arbeid og relasjoner påvirkes av endrede arbeidsmarkeder, politisk ustabilitet og andre store utfordringer som skaper en opplevelse av sårbarhet og uforutsigbarhet; av prekaritet. Vi definerer prekaritet som ustabile og usikre livsvilkår som rammer de mest utsatte i samfunnet urettferdig hardt. Fattigdom, klimaendringer, helsekriser og undertrykking bidrar til prekaritet.
Å leve med frykt og uforutsigbarhet
Den sårbare og truende erfaringen av prekaritet kan forstås som å bo i et hus med et skjørt fundament. Hele strukturen kan kollapse rundt oss når som helst. Som beboere i huset lever vi derfor i konstant frykt. Forholdet vårt til tid og evnen vår til å ta beslutninger svekkes også. Hvis livene våre kan rase sammen når som helst, oppleves tiden som begrenset, og vi fratas muligheten til å se for oss framtiden. I overlevelsesmodus, uten tilgang til fast grunn under føttene, hindres vi i å ta skritt mot å utvikle et meningsfullt liv gjennom arbeid og relasjoner.
Med utgangspunkt i et kritisk perspektiv, argumenterer vi i det følgende for at nyliberalisme, høyreorienterte bevegelser, kunstig intelligens og klimaendringer er noen av faktorene som bidrar til prekaritet.
Nyliberalisme
Nyliberalisme er en filosofi som har formet den politiske konteksten de fleste av oss lever i. Nyliberalisme skiller økonomisk politikk fra sosialt ansvar, styrker frie markeder og reduserer sosiale og økonomiske støttesystemer. Nyliberalisme har også en tendens til å anta at det ikke er systemer, men enkeltpersoner, som i hovedsak er ansvarlige for sine egne utfordringer. Dette kan føre til smertefull selvbebreidelse når ting går galt.
Høyreorienterte bevegelser
For å redusere denne smerten, kan noen finne andre mennesker å legge skylden på for sine egne erfaringer med prekaritet. Det kan føre til at de tar til seg høyreorienterte holdninger. En arbeidsledig person kan for eksempel skylde på innvandrere for å «stjele» jobber de mener de har krav på, i stedet for å se problemer knyttet til prekaritet som et resultat av bredere strukturer i arbeidsmarkedet.
Kunstig intelligens
Framveksten av kunstig intelligens (KI) bidrar til å forsterke en felles opplevelse av prekaritet. De siste årene har KI utviklet seg raskt, og det har skapt frykt blant forbrukere og arbeidstakere for hvordan livene deres vil bli påvirket. Mange frykter at arbeidet deres vil miste verdi på grunn av KI, som kan få alvorlige konsekvenser som arbeidsledighet og tap av identitet. Hvis jeg kan erstattes av KI, hva er da min verdi? Hvis arbeidet tas fra meg, hvem vil jeg da være? Hvordan vil framtiden min se ut som arbeidstaker?
Klimaendringer
Konsekvensene av klimaendringer, som for eksempel hyppigere og mer intense naturkatastrofer, er universelle. Klimaendringer kan bidra til prekaritet ved å ødelegge lokalsamfunn og føre til fysisk sykdom og skade. De kan ta fra oss følelsen av trygghet, tilhørighet og framtidsutsikter. Hvis selve planeten vi er avhengige av for å opprettholde både vår individuelle eksistens og arten vår, er i fare, hvordan kan vi da bevare en følelse av stabilitet? Hvordan kan vi stole på at morgendagen kommer? Hvordan kan vi engasjere oss i framtidsrettet arbeid med å bygge en karriere eller investere i relasjoner når framtiden føles mørkere og mer umulig for hver dag?
Motstandskraft i møte med prekaritet
Selv om prekaritet kan true tilgangen vår til arbeid og tilhørighet, kan relasjoner og arbeid også brukes som ressurser for å håndtere den skremmende og smertefulle erfaringen av prekaritet. En person som opplever prekaritet, kan for eksempel ta på seg flere arbeidsoppgaver for å gjenvinne en følelse av kontroll, eller tilbringe tid med venner for å føle seg mindre alene. Arbeid og relasjoner er truet i tider med prekaritet, men de kan også brukes til å styrke fundamentet i vårt metaforiske «hus». Med andre ord fungerer de som kilder til motstandskraft i møte med prekaritet.
Å bruke et arbeids- og relasjonsperspektiv i karriereveiledning
Karriereveiledning har vokst fram fra ulike kilder, men deler mange verdier, tilnærminger og praksiser med samtaleterapi. Mens mange karriereveiledere ikke er utdannet innen terapi, er mange psykoterapeuter ikke utdannet til å gi karriereveiledning. Samtidig er realiteten i karriereveiledning at veisøkere ofte opplever livet sitt som en helhet, der ulike livsområder henger tett sammen. Derfor er det viktig at karriereveiledere kan håndtere betydningen av privatliv og relasjoner i en persons liv når dette er relevant for karrierevalgene deres – uten å gå inn i et terapeutisk landskap.
Flere karriereforskere har utviklet teorier som forsøker å integrere relasjoner og arbeid/karriere. Under disse teoriene ligger en rekke temaer som vi skisserer nedenfor, med noen korte tips til veiledningspraksis:
- Arbeid og relasjoner er tett sammenvevde rom i livene våre. Hvordan disse rommene overlapper, varierer mellom personer og gjennom livsløpet – og på tvers av ulike livsutfordringer og ressursene vi har for å håndtere dem. En veisøker kan for eksempel oppleve stress fordi hen ikke klarer å få arbeid igjen innenfor fagfeltet sitt på grunn av KI. Denne situasjonen kan overlappe med et nytt og spennende romantisk forhold, som kan fungere som en buffer mot smerten ved arbeidsledighet.
Veiledningstips: Utforsk relasjonskonteksten i tillegg til arbeidskonteksten for å identifisere mulige overlappinger og skape en mer helhetlig forståelse av personens situasjon. Dette kan også gi innsikt i mønstre og temaer som kan være nyttige å drøfte med veisøkeren.
- Utforsk tidligere erfaringer med både relasjoner og arbeid. Tenk for eksempel på en veisøker som har et utfordrende samspill med lederen sin, noe som vekker angst og stress. Veisøkeren føler seg av og til overveldet av disse episodene, som ligner på problemer hen tidligere hadde med foreldrene sine.
Veiledningstips: Utforsk veisøkerens historie med arbeid og relasjoner for å identifisere forventninger og emosjonelle reaksjoner. Veiledere kan støtte veisøkere i å utvikle bevissthet om samspill som kan vekke følelser fra tidligere eller samtidige relasjonelle problemer. Veiledere kan varsomt utforske disse følelsene for å identifisere paralleller som kan bidra til å forklare reaksjonene veisøkeren strever med på jobb.
- Mennesker tar beslutninger i konteksten av relasjonene sine. Kultur og relasjoner kan påvirke beslutningene vi tar om karrieren vår, og dette kan ha både fordeler og utfordringer. Mennesker kan forstå hvem de er gjennom forbindelsene sine med nære, venner, mentorer, lærere og veiledere. Samtidig kan noen relasjoner påvirke karrierevalg negativt. Familiemedlemmer kan for eksempel ønske at den unge datteren deres utdanner seg til lege eller tannlege fordi det vil gi god inntekt og sosial status, mens datteren selv ønsker en karriere innen kunstfeltet. Dette kan skape konflikt i familien.
Veiledningstips: Identifiser de viktige relasjonene i veisøkerens liv som kan gi betydelig støtte eller skape barrierer for karrierevalg.
- Sosial støtte kan være like avgjørende som oksygen for at et menneske skal klare seg. Et eksempel er hvordan familiemedlemmer støtter unge voksne som strever med å komme i gang med karrieren på grunn av mangel på anstendige jobber. Disse familiemedlemmene kan bidra med økonomiske ressurser, ubetinget kjærlighet og ideer til hvordan perioder med arbeidsledighet kan brukes produktivt, for eksempel til å ta mer utdanning.
Veiledningstips: Støtt veisøkere til å ta kontakt med nære og støttende venner som kan hjelpe dem å håndtere arbeidsrelatert stress.
Å bygge motstandskraft gjennom arbeid og relasjoner
De sammenvevde trådene av arbeid og relasjoner er avgjørende for livskvalitet. Selv om arbeid og relasjoner ikke nødvendigvis henger sømløst sammen, overlapper de på måter som varierer gjennom livet, og de kan være viktige kilder til både støtte og utfordringer. Ved å rette oppmerksomheten mot rommet som deles av arbeid og relasjoner, blir karriereveiledere bedre rustet til å hjelpe veisøkere med å håndtere utfordringene ved å leve i en prekær verden. I beste fall vil veisøkere kunne hente fram tidligere erfaringer med å håndtere arbeid og relasjoner for å søke meningsfulle forbindelser og karrierer.
Les orginalteksten på engelsk her
Ressursliste
Blustein, D. L. (2011). A relational theory of working. Journal of Vocational Behavior, 79, 1-17.
Blustein, D. L. (2019). The importance of work in an age of uncertainty; The eroding work experience in America. NY: Oxford University Press.
Blustein, D. L., Grzanka, P. R., Gordon, M., Smith, C. M., & Allan, B. A. (2025). The psychology of precarity: A critical framework. American Psychologist, 80(5), 757–770. https://doi.org/10.1037/amp0001361. (Open Access)
Cadenas, G. A., & McWhirter, E. H. (2022). Critical consciousness in vocational psychology: A vision for the next decade and beyond. Journal of Career Assessment, 30(3), 411-435. https://doi.org/10.1177/10690727221086553
Flum, H. (2015). Relational approach to career development. In P. J. Hartung, M. L. Savickas, & W. B. Walsh (Eds.), APA handbook of career intervention: Vol. 1. Foundations (pp. 127–140). American Psychological Association. https://doi.org/10.1037/14438-008
Josselson, R. (1996). The space between us: Exploring the dimensions of human relationships. Sage Publications.
Kenny, M. E., Blustein, D. L., & Meerkins, T. (2018). Integrating relational perspectives in counseling. The Career Development Quarterly. 66(2), 135-148.
Richardson, M. S.(2012). Counseling for work and relationships. The Counseling Psychologist, 40(2), 190–242. https://doi.org/10.1177/0011000011426292
Skriv ut
