Læringsvilkår og faser i karriereveiledning

Doktoravhandlingen Lärande i professionellt samtalsstød baserer det empiriske datagrunnlaget på kvalitative intervjuer med langtidsledige jobbsøkere som deltok i to kommunale arbeidsmarkedsprosjekter. Læring er definert som en pågående interaksjon mellom innhold, motivasjonsfaktorer og evnen til å samhandle, ut fra Knud Illeris’ læringsteori.

Karriereveiledning kan betraktes som en tilrettelegging av en integrert lærings- og beslutningsprosess som viser til veisøkernes karrierefortellinger. I nordisk sammenheng er det særlig Ingela Bergmo-Prvulovic, Åsa Sundelin og Christer Langström som har forsket på spørsmålet om læring knyttet til karriereveiledning. De har blant annet sett på hvorvidt og hvordan karriereveiledere trenger å utvikle både sin egen forståelse av læringsprosesser i karriereveiledning og sitt profesjonelle språk om læring. Det peker mot at det er behov for å styrke de teoretiske og metodologiske perspektivene på dimensjonene av læring innenfor karriereveiledning.

Disse dimensjonene blir i det videre beskrevet som læringsvilkår som skaper ulike faser i samtaleprosessen, der læringsprosessene både kan være positive og negative. Gjennom små skritt i veiledningssamtalen redefineres tidligere erfaringer, noe som hjelper veisøkeren til å strukturere både fortiden, nåtiden og fremtiden. Den emosjonelle opplevelsen av veiledningsmøtene er en sterk motivasjonsfaktor for læring.

Læringsvilkår

Fra studiens empiriske data kan det utledes tre typer vilkår for læring:

1. Pre-eksisterende vilkår: De pre-eksisterende vilkårene (forholdene) i den enkeltes liv og i omgivelser forut for veiledningssamtalen, er delt inn i personlige og samfunnsmessige forhold.
2. Organisasjonsrelaterte vilkår: Organisasjonsrelaterte vilkår er knyttet til hvordan den profesjonelle samtalestøtten er organisert og strukturert, og omfatter tid til rådighet, kontinuitet og kontekst.
3. Veiledningsrelaterte vilkår: Veiledningsrelaterte vilkår henviser til den profesjonelle samtalestøtten og alt som gjør læring mulig. De positive aspektene av dette består av anerkjennelse, relasjonsbygging, deltakelse og påvirkning. Det er imidlertid også fullt mulig å skape negative vilkår gjennom ikke-anerkjennelse, forakt og motstand.

De pre-eksisterende vilkårene og de organisasjonsrelaterte vilkårene påvirkes av hvordan veisøkerne oppfatter den måten de profesjonelle (veilederne) gir dem anerkjennelse på. I lys av Martin Bubers tenkning rundt jeg-du-relasjoner (se faktaboks) vil det å anerkjenne den andre åpne opp for en slik relasjon. Dette vil deretter kunne føre til en opplevelse av deltakelse og det Buber kaller en jeg-det-relasjon. Denne opplevelsen kan dermed enten gi mer innflytelse over hele prosessen for den enkelte veisøker, eller bare over jeg-det-relasjonen, noe som fører til motstand og negative vilkår. Disse relasjonene vil dermed bestemme hva utbyttet vil bli.

Det avhenger dermed av hvorvidt veisøkeren kan rekonstruere sin egen biografisitet – det vil si den identiteten som ifølge Alheit og Dausien, formes av den enkeltes livshistorie, eller med andre ord: Veisøkerens oppfatning av evnen til å lære og til å omskrive sin historie i samsvar med den nåværende situasjonen. Dette kan påvirke veisøkernes oppfatninger om fremtiden, noe som vil kunne ha stor betydning for videre karriereutvikling.

Ulike faser i samtaleprosessen

Veisøkerens opplevelse av støtte er relatert til ulike faser av samtalen, der det skapes ulike læringsvilkår. Honneths og Voswinkels benytter begreper som anerkjennelse, misforståelse og forakt for å problematisere og skille mellom positive og negative emosjonelle opplevelser. Ifølge Ikäheimo og Laitinen kan anerkjennelse være enten monologisk eller dialogisk.Begge framhever betydningen av dialogisk anerkjennelse, som har betydning for den mellommenneskelige relasjonen, slik Buber beskriver.

Det er også gjennom disse fasene av samtalen at de personlige og sosiale vilkårene kommer til syne eller ikke, noe som bestemmer om læringsprosessen vil ta en positiv eller negativ retning. De mellommenneskelige relasjonene blir enten fremmet eller hemmet. Samtalen fremmes når relasjonen er åpen for å skifte mellom å oppdage personlige, sosiale og samfunnsmessige situasjoner og drøfte disse, uten åføle seg truet.

Positive og negative læringsprosesser

Basert på disse fasene og vilkårene oppstår det positive og negative læringsprosesser i karriereveiledningen. Dette viser at læringsvilkårene dannes i selve samtalen, der veisøkerens vilkår og andre eksterne betingelser rundt samtalen, bestemmer utfallet av læringsprosessen.

En videre karriereutvikling hos veisøker avhenger dermed av disse ulike læringsvilkårene. I den positive læringsprosessen har veisøkernes narrativ stor påvirkning på læringsvilkårene. Her hjelper veilederen veisøkeren med å rekonstruere sin biografisitet. Veisøkerne kan dermed begynne å utvide sin horisont og se for seg en annen karriere enn de tidligere har tenkt på.

Den negative læringsprosessen er kjennetegnet av uendrede læringsvilkår, mangel på evne til å handle, og bidrar derfor heller ikke til videre karriereutvikling. Pre-eksisterende vilkår og organisasjonsrelaterte vilkår styrer den profesjonelle støtten, og veisøkerens personlige vilkår blir derfor oversett. Dette hindrer rekonstruksjonen av veisøkernes biografisitet, og veisøkerne utvikler i stedet motstand eller forsvar for sine personlige vilkår.

Små skritt omskriver tidligere erfaring og skaper ny mening

Ut fra den læringsprosessen som er beskrevet over, finner læring sted i små skritt. I doktorgradsstudien kom det fram at veisøkernes læring avhenger i stor grad av tidligere erfaringer, noe som resulterte i lav selvtillit og mistenksomhet mot deltakelse i sosiale programmer. Veisøkerne i studien beskriver dette som en framgang med ett skritt om gangen.Det neste skrittet avhenger av det forrige, og ny læring avhenger av tidligere læring. Dette avhenger igjen av hva som blir lagt til (muligheter eller nye hindringer), fjernet eller omformet (hindringer eller nye muligheter).

Videre finner læring sted i relasjon til veisøkernes nåværende opplevelser, situasjoner og vilkår, det vil si veisøkernes mulighet til å beskrive situasjonen slik de oppfatter den, og veilederens evne til å akseptere denne historien. I denne sammenheng er læring en bevegelse der veisøkerne omskriver sine tidligere erfaringer og skaper ny mening. Erfaringer som veisøkerne tidligere betraktet som hindre mot å finne sin egen vei i livet, blir en mulighet til å forstå noe på en ny måte. Dette vil sette dem bedre i stand til å bevege seg framover. Det er evnen til å reflektere over sin egen fortid, nåtid og fremtid som skaper bevegelse i denne retningen.

Fortid, nåtid og fremtid

Fortiden er knyttet til forståelsen av egen livshistorie og til å bli forstått av veilederen. Nåtiden er knyttet til håndteringen av nåværende situasjon. Framtiden er knyttet til kreativitet og til vekking av tanker/følelser om noe nytt. Læringsprosessene påvirkes av spenningene mellom veisøkerens selvbilde på den ene siden og samfunnets krav til utfallet av samtalene på den andre.

Dermed avhenger læringsprosessen i stor grad av hvordan den profesjonelle veilederen håndterer disse motstridende kravene i samtalen. Den profesjonelle veilederens holdning overfor veisøkerne fremstår som viktig for læringsprosessen, ved at den påvirker veisøkernes tillit eller skepsis overfor veilederen. Denne holdningen påvirker arbeidsfellesskapet mellom de to, og kan enten åpne eller stenge for muligheter til deltakelse og påvirkning.

Den profesjonelle veilederens holdning overfor veisøkere er avgjørende.Den påvirker veisøkernes tillit eller skepsis overfor veilederen, spesielt dersom veisøkeren føler seg lyttet til og blir tatt på alvor. Denne holdningen har en virkning på samtalen, både i form av hva som blir drøftet og hvordan det blir drøftet. Denne tilnærmingen synes å være spesielt avgjørende i den innledende fasen. I tillegg må denne profesjonelle holdningen opprettholdes gjennom hele  samtaleprosessen, slik at følelsen av påvirkning og deltakelse kan holdes ved like.

Emosjonelle opplevelser av veiledningsmøter – en motivasjonsfaktor for læring

Veisøkerens emosjonelle opplevelse av veiledningsmøtene er en viktig motivasjonsfaktor for læringsprosessen. Negative følelser synes å sette en stopper for læringsprosessen. Små faktorer i veilederens holdning synes å være avgjørende for læringsprosessens retning. Økende positive følelser hos veisøkerne, er en sterk motivasjonsfaktor for læring.

Positiviteten øker når veisøkerne føler at de blir tatt på alvor, føler seg behandlet som likeverdige samfunnsborgere, er i stand til å fortelle sine personlige historier og får mulighet til å beskrive seg selv og sin situasjon med egne ord. De motsatte følelsene, slik som å bli kategorisert, evaluert og bedømt, er gjerne noe veisøkerne i studien har erfart i tidligere møter med veiledere og myndighetspersoner i tiden som jobbsøkere.

Den emosjonelle forbindelsen med tidligere opplevelser av arbeidsløshet hos deltakerne i studien, er en skjør faktor i deres erfaringer og noe den profesjonelle veilederen må håndtere. Denne emosjonelle forbindelsen synes å være avhengig av spenningen mellom veisøkernes synspunkter på sin egen situasjonen på den ene siden, og samfunnets regler og krav på den andre. I Illeris’ teori betraktes læring som en pågående interaksjon mellom innhold, emosjoner og evnen til å samhandle og vie seg til læringsprosessen. Den emosjonelle dimensjonen, som også inkluderer motivasjonsfaktorer og samhandlingsdimensjonen, synes å være sentral for læringsprosessens utviklingsretning.

Implikasjoner for veiledning

Konklusjonen i studien gir en klar antydning om at visse eksisterende vilkår har sterk påvirkning på veisøkernes opplevelse av profesjonell karriereveiledning. Personlige vilkår omfatter veisøkernes tidligere erfaringer, ikke minst tidligere deltakelse i ulike typer av sosiale tiltak. Hvordan tidligere sosiale tiltak har blitt gjennomført, har også påvirkning på læringsprosessen.

Videre knytter veisøkernes opplevelse av støtte seg til ulike faser av samtalene. Disse fasene er avhengige av relasjonelle aspekter som i sin tur skaper ulike vilkår for læring, og dette påvirker hvordan veisøkerne kan håndtere sin videre karriereprosess. Dette krever imidlertid for det første at den profesjonelle veilederen tar hensyn til de samtalerelaterte vilkårene, slik at karriereprosessen faktisk utvikler seg i denne retningen. For det andre kreves det at de pre-eksisterende vilkårene både gir rom for utvikling og at de blir håndtert i tråd med deltakerens perspektiv. For det tredje må de organisasjonsrelaterte aspektene kunne tilpasses til deltakerens nåværende behov.

Gjesteredaktør Dr. Ingela Bergmo Prvulovic, førsteamanuensis ved Jönköping Universitet i Sverige, bearbeider og redigerer tekstene.

Oversatt til norsk av Akasie Språktjenester. Her kan du lese originalversjonen av teksten på engelsk.

Referanser:

Alheit, P och Dausien, B. (1999). Biographicity as a basic resource of lifelong learning.

Buber, M. (1990). Det mellanmänskliga. Ludvika: Dualis förlag AB.

Bergmo-Prvulovic, I. (2015). Social representations of career and career guidance in a changing world of working life. Diss. Jönköping: Högskolan I Jönköping.

 Honneth, A. (2003). Erkännande. Praktiskt-filosofiska studier. Göteborg. Daidalos AB.

Ikäheimo, H and Laitinen, A. (2007). Analyzing recognition: Identification, aknowledgement, and recognitive attitudes towards persons, I Heidengren, C-G. (2009). Erkännande. Liber AB. Malmö.

Illeris, K. (2009). Contemporary Theories of learning: Learning Theories in Their Own Words. New York: Routledge.

Langström, C. (2017). Lärande i professionellt samtalsstöd. Villkor för vuxna arbetssökandes karriärprocesser. Diss. Stockholm: Stockholms universitet

Sundelin. Å. (2015). Att skapa framtid. En analys av interaktion i studie- och yrkesvägledande samtal med unga i migration. Diss. Stockholm: Stockholms universitet

Voswinkel, S. (2001). Anerkennung und Reputation. I Heidengren, C-G. (2009). Erkännande. Liber AB. Malmö.